Rammer for allmennytte

Norske sparebanker har støttet norske lokalsamfunn i over 200 år. Den lokale sparebanken ble i sin tid opprettet for å hjelpe lokalbefolkningen å spare når de kunne. Etter hvert ordnet de også med lån. Siden starten har de også gitt tilbake til lokalsamfunnene ved å dele av sitt overskudd gjennom gaver til allmennyttige formål. Dette har ført til samfunnsutvikling, modernisering og levende lokalsamfunn.

Allmennytte endrer seg over tid. Tidligere ga sparebankene til sine lokalsamfunn. I dag støtter sparebankene og sparebankstiftelsene breddeidrett, frivillige lag og foreninger, næringsutvikling, forskning og utdanning og bekjempelse av utenforskap, for å nevne noe.

I 2006 kom den første sparebankstiftelsen, og disse har over tid tatt over mye av gavetildelingen. I dag står de rundt 50 sparebankstiftelsene for omtrent 2/3 av de allmennyttige gavene i Norge.

Rettskildene og myndighetspraksis legger til grunn en bred forståelse av allmennytte. Denne veilederen har som målsetting å gi bilde av hva Sparebankforeningen mener er innenfor rammene av allmennytte.

Forhåpentlig vil veilederen også kunne bidra til å redusere fremtidig usikkerhet, når samfunnets behov åpner for nye kategorier av allmennyttige gaver, og vurderinger av hva som er allmennyttig og ikke må gjøres på nye områder.

Målet med dette dokumentet er å kunne veilede våre medlemmer i sitt arbeid, men også å tydeliggjøre vår posisjon om hva som er innenfor rammene av allmennytte, til orientering for interessenter også utenfor foreningen.

1.1              Veilederens omfang

Denne veilederen tar utgangspunkt i finansforetakslovens regler om allmennyttige gaver fra:

• en sparebanks gavefond,
• sparebankstiftelsers utdeling til allmennyttige formål.

Finansforetaksloven omtaler også andre typer overføringer av overskudd tilordnet sparebankenes grunnfond, men disse faller utenfor veilederens nedslagsfelt.[1]

[1] Finansforetaksloven § 10-7 og § 10-17 (4)

2.1     Selskapsformene

Sparebanker uten egenkapitalbevis, sparebanker med egenkapitalbevis og sparebankstiftelser yter alle gaver til allmennyttige formål. Lovgivers klare intensjon er at både sparebanker og sparebankstiftelser skal videreføre sparebanktradisjonene og dele ut gaver til allmennyttige formål, og dette er en viktig del av sparebankenes og sparebankstiftelsenes oppgaver.[1]

2.1.1    Sparebank

En sparebank kan være helt eller delvis selveid, eller være en aksjesparebank.

• En helt selveid sparebank har grunnfondet som sitt fundament for egenkapital. Grunnfondet er i praksis kapital banken har opptjent gjennom egen virksomhet over lang tid. Kapitalen er tradisjonelt skapt i sparebankens lokalsamfunn og tilhører dermed også lokalsamfunnet. Lokalsamfunnet får «avkastning» på kapitalen gjennom allmennyttige gaver og tildelinger.
• En delvis selveid sparebank har eierandelskapital i form av egenkapitalbevis i tillegg til grunnfond. Egenkapitalbevis har lignende egenskaper som en aksje, men med noen tilpasninger. Eiere av egenkapitalbevis får utbetalt utbytte og kan omsette egenkapitalbevisene sine.
• En aksjebank har aksjer og aksjonærer som andre aksjeselskaper. Her er grunnfondet omgjort til aksjekapital. For å kunne beholde «sparebank» i navnet etter omdanning til aksjebank må man etablere en eller flere sparebankstiftelser og tildele dem aksjer.

Sparebankens styringsstruktur er særegen. Generalforsamlingen skal avspeile sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsfunksjonen. Dette innebærer at kundene og (lokal)samfunnets representanter er en del av sparebankens øverste organ sammen med eventuelle egenkapitalbeviseiere og representanter for de ansatte.

2.1.2   Sparebankstiftelse, mv.

En sparebankstiftelse er som andre stiftelser selveiende. Sparebankstiftelser er opprettet av en sparebank i forbindelse med konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital, sammenslåing, deling, avvikling eller omdanning av sparebanken.

En sparebankstiftelse skal ha som sitt formål å videreføre sparebanktradisjonene og være en langsiktig og stabil eier i sparebanken.[2] I tillegg skal stiftelsene drive forsvarlig kapitalforvaltning.[3] Tildeling av allmennyttige gaver er ikke lovpålagt, men i praksis noe alle gjør som en del av videreføringen av sparebanktradisjonene.

Sparebankstiftelsene er ikke skattepliktige for sine gavetildelinger, såfremt disse holder seg innenfor rammene for allmennytte. Mer om skatt finnes i kapittel 8, samt tillegg om skattefrihet i sparebankstiftelser.

Generalforsamlingen i en sparebankstiftelse skal avspeile kundestrukturen i sparebanken som opprettet stiftelsen, andre interessegrupper og samfunnsmessige interesser knyttet til stiftelsens virksomhet. Generalforsamlingen velger et styre i samsvar med de gruppene som er representert i generalforsamlingen[4].

Disse kriteriene, samt særregler i Finansforetaksloven, skiller sparebankstiftelsene fra andre typer stiftelser. Sparebankstiftelsene er underlagt både Finanstilsynet og Stiftelsestilsynet, i motsetning til de fleste andre typer stiftelser.

Det finnes også eksempler på at sparebanker etablerer andre typer stiftelser som ikke er sparebankstiftelser i juridisk forstand. Dette kan være gavestiftelser, næringsstiftelser, innovasjonsstiftelser eller forsknings- og utdanningsstiftelser. Disse må også være allmennyttige, dersom de skal tildeles fra sparebanken.

2.2    Sparebanktradisjonene

Sparebanktradisjonene må forstås i en historisk kontekst der tanken om «hjelp til selvhjelp» står sentralt. Sparebankenes opprinnelige formål var å bidra til utvikling av samfunnet gjennom sin egen forretningsdrift og gjennom å gi støtte til gode formål.

Sparebanktradisjonene kan sammenfattes i tre hovedpilarer:

• Å bidra til økonomisk trygghet for den enkelte, gjennom sparing,
• å bidra til positiv utvikling i samfunnet banken er en del av,
• å bidra til å realisere og støtte positive samfunnsprosjekter gjennom gaver til allmennyttige formål.

Disse sparebanktradisjonene holdes i hevd også i dag, men moderne sparebanker har også flere formål enn å tilby sparing og lån. I tillegg sørger de i dag for effektiv betalingsformidling og har en betydelig rolle som aktiv samfunnsbygger.

Fellesnevneren for sparebankenes og sparebankstiftelsenes gavetildelinger er en bevisst holdning til rollen som aktiv medspiller i lokalsamfunnet. Gavetildelingene skal stimulere til økt engasjement og aktivitet. Dette tilsier at bankene og stiftelsene bør kunne legge til grunn en relativt vid forståelse av begrepet allmennyttige formål. Dette støttes også av Sparebankutvalget.[5] Å bidra til vekst og utvikling av livskraftige lokalsamfunn vil i en slik kontekst kunne sies å være allmennyttig.

2.3    Allmennytte

Ordet «allmennyttig» betyr ifølge ordboken at noe er «til gavn for allmennheten».

En slik definisjon er åpenbart vag. Denne veilederen er laget, som nevnt i innledningen, for å gi et klarere bilde av hva Sparebankforeningen mener er innenfor rammene av allmennytte.

En annen definisjon Sparebankforeningen har brukt er at allmennyttige gaver gis i form av penger eller overføring av ressurser uten krav eller forventning om motytelse, og at den allmennyttige gaven skal ha en viss samfunnsøkonomisk effekt ved å komme hele eller deler av (lokal)samfunnet til gode.

Allmennyttige gaver skiller seg eksempelvis fra sponsing, som er en kommersiell avtale som omfatter gjenytelser inkludert kjøp av mva-pliktige tjenester som logoeksponering og billetter. Stipender og talentstipender som utlyses med klare kriterier har tradisjonelt blitt ansett som allmennyttig. Dersom formålet er logoprofilering og/eller å leie inn en utøver til et kommersielt arrangement, kan sponsoravtale inngås.

Man kan ikke kalle en gave allmennyttig dersom en privatperson eller kommersiell virksomhet alene har en fordel av pengene. Det foreligger ikke en juridisk definisjon av hvor mange mennesker som må dra nytte av en gave for at den skal være allmennyttig, eller om nytten må være direkte eller indirekte. Her må det derfor utvises skjønn.

En utdyping av hva som kan anses som allmennyttig i ulike kategorier og sammenhenger følger i veilederens påfølgende kapitler.

2.3.1   Samfunnsnytte

Det har tidligere vært diskutert om man skal erstatte eller supplere bruken av «allmennyttig» med «samfunnsnyttig». Ettersom allmennyttig er det begrepet som brukes i lovverket og er godt innarbeidet, anbefaler Sparebankforeningen at medlemmene til formelle formål bruker «allmennyttig».

Hverken ordbøker eller Språkrådet peker på at «samfunnsnyttig» er vesentlig mer beskrivende eller utbredt i dagligtale, og det vil derfor ikke være noen vesentlig positiv effekt av å endre denne begrepsbruken.

2.4    Gave eller tildeling

Blant Sparebankforeningens medlemmer foretrekker enkelte å bruke «tildeling» eller «bidrag» fremfor «gave».

Blant argumentene for «tildeling» er at «gave» gir assosiasjoner til relasjonsbygging eller påvirkning og at man i dagligtale ofte refererer til en uoppfordret begunstigelse når man snakker om gaver, mens det i dag ikke gis allmennyttige gaver uten at det foreligger en søknad og/eller en skriftlig avtale som stiller visse krav til mottakeren.

Det er i tillegg vanlig i bransjen at ansatte ikke kan motta gaver fra kunder, leverandører eller lignende, og at det derfor kan virke misvisende at man gir gaver.

Blant argumentene for å bruke «gave» er det faktum at lovverket medlemmene er underlag konsekvent benytter begrepet «gaver til allmennyttige formål». Ordet gave er også utbredt i medlemmenes vedtekter og om bankenes gavefond.

Den senere tid har det også kommet kommentarer fra Finanstilsynet om at «bidrag» ikke er et dekkende ordvalg for allmennyttige gaver.

Begge begrepene gjør seg best når de ikke står alene. De fungerer best språklig satt sammen med hjelpeord, for eksempel «allmennyttig gave» eller «tildeling av prosjektmidler», jamfør en anbefaling innhentet fra Språkrådet.

Sparebankforeningen anbefaler medlemmene å bruke «allmennyttig gave» i formelle sammenhenger. «Allmennyttig formål» kan også brukes der det passer.

 [1] Jamfør bl.a. finansforetaksloven § 12-25 og § 12-26

[2] Finansforetaksloven 12-25

[3] Stiftelsesloven § 18

[4] Finansforetaksloven §12-21 (3)

[5] NOU 2024-22: Norske sparebanker – tradisjon og tilpasning

3.1     Historikk og statistikk

Sparebankene har delt ut gaver siden 1840-tallet. I perioden fra 1885 til 1923 utga SSB en egen offisiell statistikk over sparebankenes allmennyttige arbeid.

I dag føres det ingen komplett offentlig statistikk, men Sparebankforeningen innhenter hvert år opplysninger om sparebankenes og sparebankstiftelsenes gavetildeling. Foreningens årlige oversikt er den eneste samlede dokumentasjon av næringens samlede allmennyttige bidrag. Sparebankstiftelsene rapporterer årlig sine gavetildelinger til Finanstilsynet, men det er ikke tilsvarende krav for sparebankene.

I 2024 utgjorde de allmennyttige gavene rekordhøye 5,2 milliarder kroner. Utviklingen har vært rask og skyldes både økning i antall stiftelser og tilgjengelige gavemidler. I 2009 ble det delt ut 460 millioner kroner og i 2016 passerte bransjen for første gang 1 milliard, og 2 milliarder ble passert i 2018. Omtrent 2/3 av tildelingene kommer fra sparebankstiftelsene, resten fra sparebankene.

I 2024 ble Menon Economics bedt om å gjøre en analyse av den samfunnsøkonomiske verdien av de allmennyttige tildelingene. Deres konklusjon var at hver krone gitt i snitt ga 3,1 ganger sin verdi i samfunnsøkonomisk verdi. De 5 milliardene som ble gitt i 2024 hadde dermed en samlet brutto samfunnsøkonomisk verd i på 21,3 milliarder kroner.

3.2    Fordeling av gavemidler

I Menons rapport fremkommer det at omtrent 75 prosent av gavetildelingene er rettet mot barn og unge. De kategoriene det gis mest pengestøtte til er

• Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
• Samfunnsutvikling og sosiale tiltak
• Kunst og kultur.

3 prosent av tildelingene er rettet mot næringsutvikling og 2 prosent er rettet mot forskning og utdanning. Som denne veiviseren vil vise, er det fullt mulig å øke andelen av allmennyttige gaver til disse kategoriene, innenfor rammene av allmennytte.

4.1     Innledning

Sparebankers og sparebankstiftelsers disponering av overskudd og utbytte til gaver reguleres slik:

• Sparebanker: Finansforetakslovens 10-7 første ledd og § 10-17 fjerde ledd.
• Sparebankstiftelser: Finansforetaksloven 12-22 andre ledd, supplert av § 12-26.

For sparebanker uten egenkapitalbevis eller aksjer:
Overskuddet tilføres som hovedregel bankens grunnfondskapital. Vedtektene kan imidlertid fastsette at deler av overskuddet skal brukes til utbytte, gaver til allmennyttige formål eller gavefond, gaver til allmennyttige stiftelser.

For sparebanker med egenkapitalbevis:
Den delen av overskuddet som er tilordnet grunnfondskapitalen, legges normalt til denne. Vedtektene kan likevel åpne for deler av overskuddet brukes til utbytte, gaver til allmennyttige formål eller gavefond eller gaver til allmennyttige stiftelser.

For sparebankstiftelser:
En sparebankstiftelse som benytter årets overskudd til allmennyttige gaver skal legge vekt på å fremme utviklingen i områder hvor kapitalen er skapt. De kan også overføre overskudd til et gavefond med samme formål.

Om gavefond:
Et gavefond i en sparebank er i praksis en avsetning av penger til allmennyttige gaver. Gavefondet bygges opp av årlige overskudd som i utgangspunktet tilfaller grunnfondet i banken. Det er ikke noe krav om gavefond i sparebanker, men i praksis har alle aktuelle sparebanker inkludert fordeling av overskudd til gavefond i sine vedtekter.

4.2    Nærmere om allmennyttig formål

Den tradisjonelle forståelsen av begrepet allmennyttige eller samfunnsnyttige formål omfatter som nevnt tildelingsområder som kultur, ideelle formål, utdanning og idrett[1].  Finanstilsynet har uttalt at sparebankenes skjønnsadgang er relativt vid, men lagt til grunn at

• formålene ikke kan være for snevre,
• at utdelingen må komme mange til gode,
• at det ikke kan kreves motytelser.

Utredningen påpeker også at det er åpenbart at allmennyttebegrepet ikke er statisk, men vil endre seg i takt med samfunnet.

Finansdepartementet[2] legger til grunn at arveavgiftslovens avgrensning av begrepet allmennyttige formål også må gjelde gaver fra finansforetak. Dette inkluderer

• utdanning,
• forskning,
• kunst og kultur,
• idrett og idrettslag og
• svakerestilte grupper.

Det vises også til listen over godkjente formål etter arveavgiftsloven, som er inntatt i NOU 2000:8.

Næringsinteresser

På området næringsinteresser er rettskildene ikke samstemte. Mens Finanstilsynet[3] mener at gaver til snevre næringsinteresser som enkeltyrker eller utvalgte næringsgrupper ikke er allmennyttig, følger det av arveavgiftsloven at gaver til foreninger som vil styrke eller fremme visse yrkesgrupper (sjømannsforening, sykepleierforening, o.l.) er allmennyttig.

Finansdepartementet sier i Prop. 125L at det er en avgrensning mot næringsinteresser i allmennytte.

Arveavgiftsloven er nå opphevet. Siden allmennyttebegrepet endres i takt med samfunnsutviklingen, antar vi at bestemmelsene der vil få mindre betydning fremover.

Det foreligger foreløpig ikke foreløpig noe særlig tolkningspraksis fra myndighetene etter finansforetaksloven.

4.3    Særlig om næringsformål

Finanstilsynet har i sin utredning og tidligere praksis gitt uttrykk for at næringsvirksomhet/næringsformål kan ligge innenfor begrepet allmennyttig formål. Også Finansdepartementet har omtalt næringsformål tidligere.

I denne sammenhengen definerer Finanstilsynet all virksomhet med mål om økonomisk avkastning som «næringsvirksomhet». Det inkluderer også etablering, utvikling og drift av slik kommersiell virksomhet[4].

4.3.1   Muligheter

Finanstilsynet nevner noen eksempler på allmennyttige gaver til næringsformål i sine drøftinger[5].  Det gjelder blant annet

• næringsrettede formål som tar sikte på utvikling av næringslivet,
• tiltak og aktiviteter som er grunnleggende for etablering og videreutvikling av næringsvirksomhet.

Eksempler er støtte til næringsforeninger, nærings- og bransjesamarbeid for å fremme regionen. Man kan også støtte prosjekter som ikke har et klart avkastningspotensial eller hvor det er langt frem til lønnsomhet.

Unntakene her er utvikling av konkrete produkter og tjenester.

Eksempelvis kan man støtte et bransjetiltak for utvikling av ny batteriteknologi, men ikke en produsent som vil selge de nye batteriene.

4.3.2  Begrensninger

Finanstilsynet presiserer at gavetildeling ikke må blandes sammen med øvrig bankvirksomhet, særlig med tanke på situasjoner der en sparebank gir gaver til virksomheter som har lån i banken.

De påpeker også at understøttelse av drift i pågående kommersiell virksomhet er klart utenfor formålet. I tillegg vil slik driftsstøtte ha konkurransevridende effekter, som ikke regnes som allmennyttig.

Finansdepartementet uttaler i Prop. 125 at allmennyttige formål vanligvis avgrenses mot næringsinteresser, ettersom allmennytte betinger at allmennheten får nytte av tildelingene i et visst omfang.

De understreker videre at det på avgiftsområdet ikke er regnet som allmennyttig formål å «tilgodese virksomheter eller ansatte som virker for forretningsinteresser». Dette gjelder også dersom gruppen av begunstigede avgrenses av familietilhørighet eller yrke. [6]

Videre uttales dette på side 137:
«Sparebankene ble i sin tid opprettet for å bistå også forretningsvirksomhet i lokalsamfunnet. De ble imidlertid ikke etablert for verken å eie, drive eller betale for lokal næringsvirksomhet. En avgrensning av begrepet allmennyttig formål fremstår derfor som godt i samsvar med de idealer som hele tiden har ligget bak den kapitalen som er bygget opp. Avgrensningen er imidlertid ikke til hinder for at stiftelsene bidrar til generelle tiltak som er nyttig for lokal verdiskapning, enten dette dreier seg om investeringer, stipender, kompetansetiltak eller enkeltstående gaver til organisasjoner eller andre virksomheter som stimulerer til næringsvirksomhet og lokalt entreprenørskap på generell basis.»

Uttalelsene fra Finansdepartementet støttes i stor grad i Innst. 165 L (2014-2015).

[1] Finanstilsynets utredning «Rammer for gaveutdeling fra sparebanker til allmennyttig formål» datert 15. april 2011, side 8.

[2] Prop 125L 2013-2014, side 137

[3] Finanstilsynets utredning side 9

[4] Finanstilsynets utredning side 9

[5] Finanstilsynets utredning side 10

[6] NOU 2000:8

Dette kapittelet har til hensikt å gi innsikt i vår tolkning av sparebankstiftelsenes og sparebankenes muligheter til å støtte næringsformål i sin region gjennom gaver til allmennyttige formål. Mens kapittel 4 gir en oversikt over de juridiske rammene, handler dette kapittelet om de områdene som ikke er så tydelige i jussen.

Lovgivning, praksis fra Finanstilsynet og fra Skatteetaten gir et betydelig rom for skjønn i hvordan man tolker begrepet allmennyttig formål. Også Sparebankutvalget skriver i sin rapport (NOU 2024: 22) at det bør aksepteres et vidt rom for skjønn.[1]

Handlingsrommet for allmennytte i næringsformål begrenses av noen faktorer:

• Tildelinger kan ikke berike enkeltpersoner eller juridiske personer.
• Tildelinger kan ikke gi en virksomhet konkurransefortrinn.
• En sparebankstiftelse eller sparebank kan ikke drive annen type virksomhet enn det som følger av tillatelsen, vedtekter, finansforetaksloven[2] og annet relevant regelverk.
• Sparebanker må i tillegg være påpasselige med å ikke støtte virksomheter de finansierer eller yter kreditt til.

Det man i hovedsak står igjen med er da næringsutvikling og tilrettelegging for næringsaktivitet i regionen.

5.1     Stiftelser med allmennyttig næringsformål

Finansforetaksloven åpner for at sparebanker og sparebankstiftelser kan dele ut gaver til allmennyttige formål. Det kan derfor deles ut gaver til stiftelser som ikke foretar investeringer i selskaper, og ellers har et allmennyttig næringsformål. Hver enkelt tildeling må imidlertid vurderes konkret og det kan være hensiktsmessig å fastsette vilkår for tildelingen for å sikre at stiftelsen benytter midlene til et allmennyttig næringsformål.

5.2    Allmennyttige næringsformål

Tilfeller hvor støtte til næringsformål kan være innenfor allmennytten er blant annet

• utviklingsarbeid og næringsetablering, særlig i oppstartsfase,
• støtte til grunnforskning,
• arenaer for kompetanseutvikling, møteplasser, kontorfellesskap og nettverk, inkludert studiemiljø, forskning og gründere
• forskningsstillinger
• næringsforum, næringskonferanser, samt arrangementer og tiltak i regi av handels og næringsforeninger
• utredning av lokale og regionale næringsutviklingsstrategier og etablering/tilflytting av bedrifter
• fremme av entreprenørskap
• generelle tiltak innenfor næringsetablering, innovasjon og inkubasjon
• design- og innovasjonspriser og andre næringsrettede priser
• teknologiutviklingsprosjekter for hele næringer
• reiselivsprosjekter for regioner
• forprosjekt infrastruktur, medfinansiering infrastruktur
• stedsutviklingsprosjekter som legger til rette for næringsutvikling.

5.3    Såkorn- og næringsfond

Mange sparebanker og sparebankstiftelser ønsker å kunne bidra til økt innovasjon, sysselsetting og næringsaktivitet i sin region. En viktig komponent for dette er kapital. Siden man ikke kan tildele gaver eller gjøre direkte investeringer i enkeltvirksomheter, er bidrag til såkorn- og næringsfond nærliggende.

Tildelinger til såkorn- og næringsfond har begrenset forankring i lov, forarbeider og tolkningspraksis, og er utenfor kjernen av det tradisjonelle allmennyttebegrepet. I Finanstilsynets utredning fra 2011[3] uttales det at gaver til utviklingsarbeid og næringsetablering, særlig i en tidlig fase, vil kunne være av allmenn interesse med tanke på resultatene dette kan medføre for andre virksomheter og samfunnet for øvrig, og at slike formål bør kunne aksepteres etter en konkret vurdering av nytteverdien for andre enn direkte berørte, eiere mv.

Det nevnes også spesifikt spesialfond eller såkornfond, som vil kunne bli sittende med eierandeler i bedrifter. Forarbeidene til finansforetaksloven (Prop. 125) synes imidlertid å stramme inn på det som tidligere har vært ansett å være innenfor allmennyttig næringsformål.

I de senere årene har likevel flere sparebanker og sparebankstiftelser etablert, eller vært sentral bidragsyter til, etableringen av såkornfond. Sparebankforeningen mener det kan være allmennyttig å bidra til slike fond, gitt visse kriterier. Den mest utbredte modellen er å etablere en stiftelse eller gi gaver til en eksisterende stiftelse som, i tillegg til andre allmennyttige aktiviteter, viderefordeler midlene til mottakerne, etablerer et såkornfond og/eller foretar investeringer i oppstartselskaper.

Det er en risiko for at tildelinger til slike stiftelser/såkornfond kan bli ansett for å være utenfor det som anses å være kravet til allmennyttig formål. Det antas likevel at den regulatoriske risikoen kan reduseres gjennom valg av organisering og struktur, samt utforming av vedtekter, særlig med hensyn til formål og virksomhet, blant annet som følger:

• Det bør opprettes en selvstendig stiftelse for formålet, uavhengig av sparebanken eller sparebankstiftelsen. Eventuelt kan man gi gaver til eksisterende stiftelser så lenge denne har vedtekter som sikrer at man holder seg innenfor rammene av allmennytte. Stiftelsen kan selv være selve såkornfondet eller det kan etableres datterselskaper som foretar investeringene.
• Stiftelsen som opprettes eller støttes må anses som allmennyttig i sine vedtekter og sitt formål. I tillegg til at den kan investere med sikte på å bidra til etablering av arbeidsplasser mv, bør det også være en del av formålet å bidra til overordnet næringsutvikling, som kompetanse, møteplasser og nettverk, og å arbeide for å stimulere til næringsvirksomhet og entreprenørskap generelt i det definerte geografiske området, uavhengig av konkrete investeringer.
• Stiftelsen som opprettes bør ha samme geografiske dekningsområde som sparebanken eller sparebankstiftelsen som gir tildelinger.
• Det bør være vedtektsfestet at avkastning fra såkornfondets virksomhet ikke utdeles som utbytte til eventuelle eiere, men reinvesteres i samsvar med fondets formål. Uansett kan midler aldri gå tilbake til oppretterne.
• Det er en forutsetning å følge opp næringsstiftelsens etterlevelse av formål, vedtekter og andre kriterier man har satt ved opprettelsen, herunder ved å vurdere analysene som gjøre før det treffes investeringsbeslutninger. Det må etableres kontrollmekanismer for å sikre at tildelingene til stiftelsen har den ønskede allmennyttige effekten, og dermed er i samsvar med sparebankens eller sparebankstiftelsens vedtekter og lovens krav. Resultatet av stiftelsens investeringer må vurderes, herunder om disse faktisk har en allmennyttig effekt.
• Det kan være fordelaktig hvis også andre aktører/stiftelser som driver allmennyttig virksomhet eller det offentlige skyter inn oppstartskapital eller deltar som eiere.

Det er etablert praksis og nevnt i lovverket at det er innenfor allmennyttens rammer å støtte nærings-, og bransjeforeninger. Disse kan i noen tilfeller også være et ekstra mellomledd, dersom de er oppretter av fondet. Støtter man slike foreninger er det god praksis å øremerke støtten til konkrete prosjekter, som i dette tilfellet kan være et såkornfond.

Skatteetaten har avgitt flere bindende forhåndsuttalelser til medlemmer og advokater om bruk av selvstendig stiftelse som mellomledd, som tyder på at den er innenfor rammene for allmennytte etter deres vurdering. Finanstilsynet har ikke tatt stilling til om og eventuelt på hvilke vilkår sparebanker og sparebankstiftelser kan gi gaver til stiftelser som investerer i lokal næringsvirksomhet. Finanstilsynet har imidlertid lagt til grunn at det ved tildeling av gaver til slik virksomhet må vurderes konkret om gavene har en allmennyttig virkning, og det er avgjørende at midlene ikke kun kommer enkelte næringsaktører eller eiere til gode, men at de har en bredere nytteverdi for samfunnet. Videre vil det ha betydning at prosjektet eller tiltaket har en varig effekt for lokalsamfunnet, og fremmer innovasjon, bærekraft og økt fellesskap.

Eksempel: Stiftelsen for Nord-Norge

 SpareBank 1 Nord‑Norge etablerte i 2024 Stiftelsen for Nord‑Norge for å ivareta et allmennyttig formål: Å bidra til langsiktig verdiskaping i Nord‑Norge for fremtidige generasjoner.

Stiftelsen skal ikke drive næringsvirksomhet, men forvalte kapitalen forsvarlig og langsiktig gjennom en bred og diversifisert portefølje av nordnorske virksomheter – ikke som et mål i seg selv – men som et middel for å bygge kapitalbase for fremtidige generasjoner (oljefondtankegangen). Stiftelsen skal være minoritetsinvestor, uten kontroll i selskapene, og all kapitalforvaltning skjer på forretningsmessige og objektive kriterier. Stiftelsen vil som ledd i formålsrealiseringen dele ut gaver til allmennyttige formål i Nord-Norge når kapitalbasen tilsier det.

Stiftelsen er utformet som en langsiktig, ikke‑kommersielt motivert samfunnsaktør – en allmennyttig drivkraft for Nord‑Norge. Å tilføre kapital til en bred krets av nordnorske virksomheter har klar allmenn interesse – det skaper eller sikrer arbeidsplasser, styrker kompetanse og fremmer utvikling av næring og i ytterste konsekvens hele samfunn som ikke kan eksistere uten næring.

5.4    Formålsinvesteringer

Sparebankstiftelser kan investere gjennom formålsinvesteringer. Formålsinvesteringer forstås normalt som at stiftelser også benytter gavemidler til å investere i eiendeler som bidrar til formålsrealiseringen. Dette kan for eksempel være med hensikt å oppnå sosiale eller miljømessige effekter, men det kan også omfatte andre formål, som kunst, kultur, idrett, natur og ta vare på kulturbygg mv, som gjøres med tanke på at investeringen skal komme til nytte for allmennheten.

Det sentrale ved formålsinvesteringer er at de ikke-finansielle effektene må falle innenfor stiftelsens formål for å være lovlige.

Eventuelle planer for formålsinvesteringer bør inkluderes i sparebankstiftelsens plan for formålsrealisering og det bør utarbeides egne retningslinjer for formålsinvesteringer.

For formålsinvesteringer kan det aksepteres en annen kombinasjon av risiko og avkastning enn i den ordinære kapitalforvaltningen, herunder høyere risiko og/eller lavere finansiell avkastning, dersom dette er begrunnet i forventet måloppnåelse innenfor stiftelsens formål. I stiftelsens plan for kapitalforvaltning bør det fremgå hvilken andel av kapitalen som benyttes til formålsinvesteringer, hvilken risiko og likviditet man aksepterer, hvilken finansiell avkastning som forventes, og hvordan dette avveies mot forventet samfunnseffekt innenfor stiftelsens formål.

Det finnes flere eksempler på at sparebankstiftelser kjøper turhytter som de gjør tilgjengelig for allmennheten ved at en turistforening eller lignende i området får disponere den. Sentralen i Oslo er også en formålsinvestering (se beskrivelse under 6.5 Næringsarenaer).

I en formålsinvestering skal ikke investeringen gi sparebankstiftelsen finansiell avkastning på normalt vis. En formålsinvestering kan innebære at sparebankstiftelsen anses for å drive næringsvirksomhet skatte- og avgiftsmessig, for eksempel dersom et bygg definert som formålsinvestering delvis leies ut for å finansiere driften av bygget. Dette kan medføre at sparebankstiftelsen kommer i skatteposisjon som næringsdrivende for denne delen av virksomheten, men kan også medføre risiko for sparebankstiftelsens generelle skattefrihet, ettersom skattefriheten er basert på en konkret vurdering fra skatteetatens side (se kap. 8 og tilleggsdokument om skattefritak).

Sparebankstiftelsen må foreta en forsvarlig vurdering av den risikoen stiftelsens kapital utsettes for ved hver enkelt investering, og begrunne hvordan investeringen fremmer formålet. Investeringer må også vurderes opp mot skatteloven og de forutsetninger som skatteetaten har lagt til grunn for sparebankstiftelsenes skattefrihet. Dersom en investering blir ansett som næring eller å ha næringsformål og ikke ideelt/allmennyttig formål kan det utløse delvis eller full skatteplikt.

5.5    Næringsarenaer

Sparebankstiftelser og sparebanker kan innenfor gitte begrensninger med gavemidler bidra til at det etableres arenaer og lokasjoner i form av næringsbygg, næringsområder, kontorfellesskap og lignende i sitt lokalsamfunn. Forutsetningen er at det ikke er ordinære, kommersielle næringsbygg, men arenaer som dekker et manglende behov for sysselsetting og næringsaktivitet i lokalområdet.

Her er det vesentlig at sparebanken eller sparebankstiftelsen ikke blir stående som eier eller driver av disse[4] (se unntak lenger nede). Det finnes eksempler på sparebanker og sparebankstiftelser som har eierskap i eiendom, men da må driften settes ut til en annen part, som bør være ikke-kommersiell eller allmennyttig.

Her er det litt ulikt for sparebanker og sparebankstiftelser. Ettersom sparebanker ikke kan gi gaver til virksomhet man selv eier, må dette tas med i betraktningen når man vurderer investering i eiendom.[5] Sparebankstiftelser kan eie eiendom, men risikerer å bli næringsdrivende og dermed skattepliktig dersom man ikke sørger for et ikke-kommersielt eller allmennyttig eierskap.

Et godt kjent eksempel er Sparebankstiftelsen DNB som eier Øvre Slottsgate 3 AS, som igjen eier bygget som huser Sentralen i Oslo sentrum. Sparebankstiftelsen har selv kontorer der, men eier også driftsselskapet Sentralen Oslo AS, som er et ideelt aksjeselskap med allmennyttig formål. Formålet er å blant annet skape møte- og arbeidsplasser for kunst, samfunnsinnovasjon og kulturproduksjon med et lavt nivå på leieprisene.

Stasjonen i Kragerø er et nyere, lignende eksempel på formålsinvestering som skal drives som en allmennyttig næringsarena, etter samme modell som Sentralen.

Et annet eksempel er Sparebank 1-stiftelsen Ringerike, som har gitt over 100 millioner kroner i bidrag til etablering av nytt kulturhus i Hønefoss. I dette eksempelet er ikke sparebankstiftelsen på eiersiden i hverken eiendom eller drift, men har støttet prosjektet med gaver til blant annet Stiftelsen Ringerike Kultureiendom og Stiftelsen Ringerike Kultursenter.

Slik støtte kan gjerne gis i samarbeid med andre, for eksempel kommune, næringsforeninger eller andre allmennyttige aktører. Næringsfond, som nevnt over, kan også være en slik aktør.

5.6    Organisasjonsform

Kan en mottaker av en allmennyttig gave ha en annen organisasjonsform enn forening/lag/interesseorganisasjon (FLI) eller stiftelse (STI)?

Det som er på det rene er at man ikke bør gi tildelinger til mottakere som har en personlig organisasjonsform, som enkeltpersonforetak (ENK), personlig ansvar (ANS) eller delt ansvar (DA). Dette vil ikke anses som formål som kommer allmennheten til gode og gaver til privatøkonomiske interesser faller utenfor allmennyttig formål.

Når det gjelder aksjeselskap og allmennaksjeselskap er det et viktig skille mellom selskaper som har et økonomisk formål og selskaper med ikke-økonomisk formål. Det er en økning i antall såkalte ideelle aksjeselskaper i Norge. Dette er ikke en egen organisasjonsform, men et aksjeselskap som gjennom vedtekter er ideelle, ikke-kommersielle eller allmennyttige. En mottaker som har slike vedtekter kan motta allmennyttige gaver, men her bør man gjøre grundige undersøkelser i forkant og skrive en god avtale og/eller etablere forutsetninger som øremerker tildelingen til et allmennyttig prosjekt, innkjøp eller aktivitet. Det bør også være en forutsetning at selskapet ikke kan utbetale utbytte eller foreta andre utdelinger til eierne. For å sikre at dette oppfylles, kan det etter omstendighetene også være behov for å etablere selskapsrettslige hindre for senere vedtektsendringer og/eller ved å oppstille krav til eierne av det ideelle selskapet.

Sparebanker og sparebankstiftelser bør være varsomme med å gi støtte til et allmennyttig prosjekt i et aksjeselskap som er kommersielt, og som kan gi selskapet utilsiktede fordeler, som for eksempel en konkurransefordel. Det er i slike tilfeller avgjørende med en avtale som sikrer at midlene kun kan gå til konkrete allmennyttige prosjekter som kommer mange til gode, og ikke benyttes til egen drift.

5.7    Støtte til drift

Spørsmålet om en sparebank eller sparebankstiftelse kan støtte drift eller «generell drift» har vært mye diskutert. Her må det imidlertid skilles mellom drift av næringsvirksomhet/kommersiell virksomhet og drift av allmennyttig virksomhet.

Støtte til drift innen frivillig sektor, herunder breddeidrett, kultur og lokale lag og foreninger og andre virksomheter som er allmennyttige har ikke en like stor flate mot næringsvirksomhet som støtte til mer kommersielle typer virksomheter. Vi skiller derfor disse fra hverandre.

Dette bør medlemmene unngå:

• Finanstilsynet vurderer[6] understøttelse av drift i pågående kommersiell virksomhet som klart utenfor formålet.
• Eierne i en virksomhet må ikke nyte godt av allmennyttige tildelinger. Dette kan indirekte også medføre en begrensning på gaver til ideelle AS som nevnt ovenfor.
• Støtte til drift må ikke være konkurransevridende.
• Sparebanker kan vurdere sponsing fremfor allmennyttig tildeling til virksomheter.

5.7.1   Drift av allmennyttig virksomhet

Når Finanstilsynet uttaler at støtte til løpende drift ikke ligger innenfor allmennyttig formål, er det knyttet til «understøttelse av pågående drift i kommersiell eller offentlig virksomhet»[7] og støtte til «løpende drift av næringsvirksomhet»[8]. Dette taler for at det går et skille mellom støtte til drift av næringsvirksomhet og støtte til drift av allmennyttig virksomhet.

Støtte til drift i lag og foreninger er ofte gaver som ikke er øremerket en særskilt kostnad, aktivitet eller prosjekt, men som kan disponeres av mottaker til kostnader eller prosjekter de ikke hadde oversikt over på søknadstidspunktet. Det kan også bidra til å senke kostnadene knyttet til å være medlem av laget eller foreningen.

Et typisk eksempel er lys i en skiløype. Det er uproblematisk å tildele en allmennyttig gave til etablering av lys i skiløypen, men dersom laget eller foreningen som skal drive anlegget ikke kan betale for strøm og vedlikehold kommer ikke lysløypa til allmenn nytte. Det bør derfor kunne regnes som allmennyttig å også gi bidrag til drift av lysløypa.

Flere medlemmer støtter lag og foreninger med generelle, årlige gaver. Slike gaver er normalt av en begrenset størrelse slik at de hjelper mottaker å oppfylle sitt formål, uten at det beriker enkeltpersoner eller indirekte fører til at gavegiveren «driver» virksomheten.

Finansiering av stabil drift og et stabilt tilbud over tid er en utfordring for mange lag og foreninger. Støtte til konkrete prosjekter er ikke alltid nok til å sikre et tilbud over tid. Flere norske stiftelser har åpnet for å støtte generell drift i lag og foreninger, men da kan man havne i en situasjon hvor mottaker gjør seg avhengig av gavene. Det er derfor god praksis å ta med i avtalen med mottaker at de gradvis øker egenfinansieringen under avtaleperioden.

Huskeliste for støtte til drift i lag og foreninger:

• Hva er konsekvensen for lokalsamfunnet om støtten ikke gis?
• Det er god praksis å følge opp mottakere og holde et øye med hva pengene går til, slik at gaven ikke blir misbrukt til formål utenfor allmennytten.

5.7.2   Drift av næringsvirksomhet

Støtte til pågående kommersiell virksomhet ligger utenfor allmennyttig formål, jf.  Finanstilsynets utredning fra 2011.

Dekning av løpende drift eller dekning av underskudd i virksomheter er utenfor allmennytten.

Det presiseres også at direkteinvesteringer av gavemidler i virksomheter vil være utenfor allmennytten. Skal en bank investere direkte i en virksomhet må pengene komme fra en annen pott enn gavefondet. Slike investeringer er uansett sjeldne ettersom sparebanker og sparebankstiftelser ikke kan eie eller drive «bankfremmed» virksomhet direkte (se for øvrig avsnitt 5.1 «Stiftelser med allmennyttig næringsformål»).

5.8  Sponsorater og gaver

5.8.1 Hva er sponsing?

I dagligtalen blir de fleste typer økonomisk støtte gitt av bedrifter kalt for «sponsing», uavhengig av midlenes opprinnelse og saksbehandling hos giver. Sparebankene og sparebankstiftelsene skiller imidlertid tydelig mellom gaver og sponsing.

Det finnes i hovedsak to ytterkanter når vi snakker om sponsing:

• Sponsoravtaler med personer eller organisasjoner som har en antatt høy markedsverdi å være tilknyttet. Eksempel på dette kan være idrettsutøvere i verdensklasse, et fotballag i Champions League, influensere med mange følgere og lignende. Prisen på en sponsoravtale med disse objektene vil gjenspeile reklameeffekten sponsoren vil få i gjenytelse. Disse avtalene er 100% kommersielle, og har få eller ingen elementer av «veldedighet» eller allmennytte.
• Sponsoravtaler med lokale lag og organisasjoner. Slike lag og foreninger har i all hovedsak lokale bedrifter som sponsorer, og størrelsen på sponsoravtalen gjenspeiler ofte størrelsen på bedriften som sponser, og hvor mye de har råd til å gi i støtte, fremfor den faktiske reklameverdien. Motivasjonen for å sponse lokale lag og foreninger handler i stor grad om allmennytte, et ønske om å bidra til noe positivt i lokalsamfunnet, samtidig som en ønsker å synliggjøre seg selv som en lokal samfunnsbygger.

Regnskapsmessig og avgiftsmessig behandles disse to ytterkantene likt, selv om formålene er ulike.

5.8.2 Sparebankenes skille mellom gaver og sponsing

Sparebankene praktiserer et tydelig skille mellom rene kommersielle sponsoravtaler og tildeling av allmennyttige gaver. Finanstilsynets utredning fra 2011 gir føringer for grensedragningen mellom gaver og sponsing, og dette er et område som krever særlig aktsomhet – spesielt der samme mottaker kan være aktuell både for gave og sponsoravtale.[9]

Det er mulig å tildele gaver og ha sponsoravtaler med samme mottaker, men det forutsetter ryddig forarbeid og tydelige avtaler/vilkår.

En allmennyttig gave er en ensidig ytelse uten krav om motytelse. At det stilles vilkår for bruken av gaven, for eksempel krav til formål eller rapportering, endrer ikke gavens karakter. Dersom det derimot kreves gjenytelser, kan grensen mot sponsing krysses.

Sponsing er en gjensidig avtale med et klart forretningsmessig formål, og skal kostnadsføres som en markedsføringskostnad/sponsorkostnad. Gaver er i denne sammenhengen en disponering av bankens overskudd.

På grunn av ulik skattemessig behandling av gaver og sponsormidler, bør sparebankene opprettholde et tydelig skille mellom gavevirksomhet og sponsorvirksomhet.

For å sikre etterlevelse, forutsigbarhet og tillit anbefaler Finanstilsynet at sponsorvirksomhet og gavevirksomhet bør holdes klart atskilt – både innholdsmessig og organisatorisk. Sponsing hører naturlig hjemme i bankens markedsavdeling, mens gavetildeling, avhengig av bankens øvrige organisering, enten bør disponeres av representantskapet eller den de gir fullmakt til (tildelingskomité). Der dette ikke er hensiktsmessig av praktiske/ressursmessige årsaker, bør det foreligge klare interne retningslinjer for hvordan en skal sikre en god håndtering av skillet mellom sponsoravtaler og gavetildelinger.

Hos mottaker vil både gaver og sponsormidler normalt behandles som inntekt, med enkelte unntak for organisasjoner uten erverv til formål.

Mottaker vil ofte omtale både gaver og sponsormidler som «sponsing». Det er ingen krav til hvordan midlene skal omtales av andre, men sparebankene må bruke riktige benevnelser i sin saksbehandling og tildeling.

Sjekkpunkter der en organisasjon er mottaker av både sponsormidler og gaver:

• En sponsoravtale er en gjensidig avtale med et klart forretningsmessig formål. Avtalen kan beskrive hva mottaker skal benytte midlene til (f.eks. drift av klubben). Videre bør en sponsoravtale definere hvilke gjenytelser giver får, eksempelvis synlighet og billetter, samt prisen på disse gjenytelsene. Enkelte elementer/gjenytelser i avtalen kan være mva-pliktige.
• Sponsoravtaler skal kostnadsføres – banker kan ikke betale for sponsoravtaler med gavemidler.
• Gavetildelingen knyttes til spesifikke allmennyttige formål hos mottaker. Rammene for gavetildeling er de samme for organisasjoner som har sponsoravtale, som for øvrige mottakere av gavemidler. En gave er ikke mva-pliktig.
• Det må være tydelig for mottaker hva som er sponsoravtale, og hva som er gavetildeling.
• Både sponsormidler, gaver og andre tilskudd omtales gjerne som «sponsing» i dagligtalen. Det er ingen krav til mottaker hvilke benevnelser de skal benytte når de omtaler sponsor- og gavemidler, men det skal komme tydelig frem i sponsoravtalen og tildelingsdokumentet hva som er hva.
• Det er ikke noe i veien for at mottakerorganisasjonen har én kontaktperson i banken/stiftelsen knyttet til både sponsing og gaver, så lenge kravene til saksbehandling etterleves internt.
• Finanstilsynets anbefaler at b[10]
• I sparebanker hvor det ikke er ressurser til å dele sponsorater og gaver mellom ulike avdelinger bør man ha klare, dokumenterte retningslinjer internt for hvordan man håndterer skillet mellom sponsorat og gave.
• Det er ikke noe i veien for at mottakerorganisasjonen har én kontaktperson i banken, så lenge kravene til saksbehandling etterleves internt.
• Ha tydelige avtaler og tildelingsbrev som synliggjør forskjellene. Det er ingen formaliakrav til slike dokumenter.

5.8.3 Synliggjøring av tildelinger

I det daglige kan det oppleves krevende å balansere åpenhet om gavetildelinger mot det at en gave skal være uten gjenytelser. I tillegg kommer grensegangen mot sponsing som kan være vanskelig å vurdere.

Typiske tilfeller er alt fra logo på drakter til skilt som viser at et arrangement eller en ballbinge eller bygning har fått en allmennyttig gave.

På generell basis bør det praktiseres åpenhet rundt gavetildelinger, og det er også utbredt at mottaker synliggjør en tildeling i sine kanaler om de ønsker det, samtidig som sparebanker og sparebankstiftelser kan omtale tildelingen i sine kanaler.

Hemmelighold rundt gavetildelinger vil kunne skade sparebankstiftelsene og sparebankenes omdømme, og tiltroen til at midlene forvaltes på en god måte.

A Her må en gjøre en vurdering i hvert tilfelle av hvordan tildelingen av gaven kommuniseres og den antatte reklameverdien tildelingen gir for giver, versus beløpet som er gitt.

På spørsmål om en gave kan regnes som reklame, svarte daværende Kredittilsynet i 1983 at «Dette spørsmålet vil en ofte måtte vurdere helt konkret. Momenter som kan ha betydning for vurderingen er f.eks. størrelsen på summen, og den nytte banken kan vente å få av gaveoverføringa». Grensegangen mot sponsing vil dermed avhenge av den eksponeringen mottakeren gir gaven, sett opp mot beløpet som er gitt.

og gavens opprinnelse. Her må det utvises aktsomhet når profileringen utformes, ettersom skillet ikke vil fremstå veldig klart i mange tilfeller. Det er også viktig at profilering av en gave ikke kan være et krav, men noe mottaker gjør frivillig.

5.9  Stipender og priser

Tildeling av stipender og priser har historisk sett vært ansett som allmennyttige formål så lenge disse oppfyller visse kriterier. I Prop. 125L[11] omtales stipender og priser som at de kan være innenfor allmennyttens rammer. Sparebankutvalget legger også til grunn Sparebankforeningens syn om at stipender og priser kan være allmennyttige dersom de utlyses i åpne utlysninger eller konkurranser.[12]

Det er viktig å ivareta det allmennyttige formålet ved tildeling av stipender og utdeling av priser. Skal allmennytten ivaretas, må også kriteriene for allmennytte være til stede.

For stipender betyr dette:

• Stipender bør innrettes slik at de understøtter formål, aktiviteter eller utvikling som ligger innenfor giverens allmennyttige formål eller samfunnsengasjement. Dette kan for eksempel være frivillig innsats, talentutvikling, idrett, kultur, folkeopplysning, entreprenørskap, forskning, studier eller andre samfunnsnyttige områder.
• Åpne utlysninger er å foretrekke, fordi tydelige kriterier og vilkår bidrar til transparens, likebehandling og god forankring av tildelingene henhold til givers formål og allmennytten.

For priser betyr dette:

• Priser kan rettes mot ulike formål og målgrupper. Priser som anerkjenner frivillig innsats eller bidrag innenfor samfunnsnyttige områder vil normalt ligge godt innenfor rammene for allmennyttige formål.
• Priser som rettes mot næringslivet, eller som kan tilfalle virksomheter eller ansatte i virksomheter, må vurderes opp mot grensene for allmennyttige tildelinger til næringsformål. Prisen må innrettes mot formål som kommer samfunnet eller allmennheten til gode.

Priser kan også knyttes til områder som forskning og utdanning, kultur og formidling, klima og miljø eller andre samfunnsnyttige formål, der innretningen og kriteriene for tildelingen understøtter formålet til giveren.

[1] NOU 2024:22 kapittel 17.3.1, side 236.

[2] Se særlig finansforetakslovens §§ 12-22, 12-25 og 12-26 om sparebankstiftelsenes virksomhet og §13-1 og §13-2 om at sparebanker ikke kan såkalt drive «bankfremmed» virksomhet.

[3] Finanstilsynets utredning side 15

[4] Sparebanker kan eie eiendom til eget bruk, men investeringer i såkalte kommersielle eiendommer anses som bankfremmed virksomhet, jf. finansforetaksloven § 13-1.

[5] Sparebankstiftelser kan ha eierinteresser i ideelle foretak, som eksempelvis er opprettet av flere stiftelser og med allmennyttig formål, ref. For alle AS.

[6] Finanstilsynets utredning fra 2011 side 15

[7] Finanstilsynets utredning 2011 side 22

[8] Finanstilsynets utredning 2011 side 10

[9] Finanstilsynets utredning pkt. 8, side 14

[10] Finanstilsynets utredning av 2011.

[11] Prop 125L (2013-2014)

[12] NOU 2024:22, side 118.

6.1     Rettskilder

Det er begrenset med kilder om adgangen til å dele ut gaver til formål som grenser mot offentlige oppgaver. I redegjørelsen for den historiske reguleringen av sparebankers gaveutdeling i Prop. 125 side 136, henvises det til forarbeider til sparebankloven fra 1924, Ot.prp. nr. 14 for 1923 der følgende står:

«Under gaver i allmennyttig øiemed inngår ikke bevilgninger, som det efter lovgivninger påhviler vedkommende kommune å bekoste. Forutsetning for bevilgning av en sparebanks midler til en kommunes skoler, veivesen eller lignende må derfor være, at bevilgningen anvendes til foranstaltninger utover lovens minimumskrav eller til fremme av anleggsarbeider, som ikke kan skaffes plass på vedkommende kommunebudgett. Tilskudd til bestridelse av ordinære drifts- og vedlikeholdsutgifter må ikke under nogen omstendighet ydes av sparebanken.»

Finansdepartementet kommenterer ikke om dette fortsatt skal anses som gjeldende rett. Når det redegjøres for tolkningen av allmennyttig formål er det i hovedsak praksis etter arveavgiftsloven som omtales, og Finansdepartementet uttaler at denne bør legges til grunn ved tolkning av allmennyttig formål etter finansforetaksloven.

Etter arveavgiftsloven er det akseptert en rekke formål som i utgangspunktet ligger innenfor det offentliges ansvar[1]. Dette omfatter blant annet

• aldershjem, eldresenter og eldreboliger
• sykehus
• barnehage
• barnehjem, barnevern og kommunal feriekoloni

I NOU 2000:8 punkt 11.2.3 er det også redegjort for tolkningen av allmennyttig formål, og det står at «arv og gave til stat, fylkeskommuner og kommuner også regnet som avgiftsfrie når midlene skal gå til allmennyttige formål». 

Senere under samme punkt:
«Arv til religiøse, kulturelle, humanitære og veldedige formål er allmennyttige. Arv til skoler, folkehøyskoler og barnehager (som er åpne for alle) er blitt fritatt. Stiftelser som har forskning til formål fritas som regel. Det gis fritak for bidrag til aldershjem, sykehjem og sykehus eiet av stat, fylkeskommuner eller kommune.»

I omtalen av næringsformål i Finanstilsynets utredning, fremgår det at tjenesteyting i offentlig regi faller utenfor næringsbegrepet, med mindre tjenesteytingen skjer i konkurranse med tilsvarende privat tjenesteyting.

Som eksempel på hva som kan ligge innenfor allmennyttig formål nevnes prosjekter som i utgangspunktet er et offentlig ansvar, men hvor gavetildelingen kan fremskynde prosjektene og slik sett utløse samfunnsmessig og allmenn nytte.

Temaet er også omtalt av Sparebankutvalget, som legger til grunn at sparebanker og sparebankstiftelser ikke kan gi gaver som innebærer at de finansierer lovpålagte oppgaver, men at de kan gi gaver som forbedrer tjenestilbudet i en kommune eller til for eksempel bygging av idrettsanlegg og kulturbygg som ikke får plass på kommunebudsjettet[2]. 

Sparebankutvalget gir uttrykk for at det baserer seg på forarbeidene til sparebankloven av 1924, men drøfter ikke i denne sammenheng betydningen av at Finansdepartementet i forarbeidene til finansforetaksloven legger praksis etter arveavgiftsloven til grunn. Basert på redegjørelsen i NOU 2000: 8 punkt 11.2.3 synes det ikke å ha vært lagt til grunn et tilsvarende skille etter arveavgiftsloven.

Basert på de begrensede kilder som foreligger, er det Sparebankforeningens oppfatning at det er formålet eller prosjektet gavemidlene skal benyttes til som er avgjørende, ikke om mottaker av midlene er eksempelvis en kommune.

6.2    Eksempler

6.2.1   Private aktører

En rekke oppgaver som er det offentliges ansvar, kan også utføres av andre enn det offentlige. Det finnes en rekke eksempler på at private eller ideelle aktører har bygget og driver barnehager, sykehus og aldershjem.

Dette kan tale for at gaver til formål som i utgangspunktet er en lovpålagt oppgave for det offentlige, ikke nødvendigvis ligger utenfor allmennyttig formål, men det må foretas en konkret vurdering av hva gavemidlene skal benyttes til.

Det kan imidlertid ikke gis støtte til ordinære drifts- og vedlikeholdsutgifter for det offentlige.

6.2.2  Offentlige arenaer

Både idrettsanlegg og kulturbygg, som nevnes som eksempler av Sparebankutvalget, knytter seg til formål som tradisjonelt ligger innenfor allmennytte. Eierskap til idrettsanlegg og kulturbygg kan variere, men mange steder kan det være eid av kommunen.

Forutsatt at det er idrettslag, kulturutøvere og frivillige organisasjoner som i all hovedsak bruker anlegget/bygget, er det Sparebankforeningens vurdering at dette ligger innenfor allmennyttig formål.

6.2.3  Offentlige tilbud

I en tid der en rekke kommuner har en utfordrende økonomisk situasjon, er det særlig aktuelt å avklare hvor grensen går. Det som i utgangspunktet har vært offentlige tilbud kan bli redusert eller avviklet på grunn av manglende kommunale bevilgninger, for eksempel redusert åpningstid eller stengning av ungdomshus/fritidsklubber. Dette er tilbud som kommer barn og unge til gode og konsekvensene av at tilbudet reduseres eller fjernes kan gi negative konsekvenser for lokalsamfunnet. Etter Sparebankforeningens vurdering bør støtte til å beholde slike tilbud ligge innenfor allmennyttig formål.

Et annet eksempel er at kommunen reduserer bevilgninger til for eksempel sykehjem og helsetjenester som omfattes av kommunehelsetjenesteloven og er et kommunalt ansvar. Sparebanker og sparebankstiftelser bør ikke gi støtte til drift av sykehjem, men støtte til tiltak som bidrar til trivsel for sykehjemsbeboere kan imidlertid ligge innenfor allmennyttig formål, for eksempel underholdningstilbud og aktiviteter.

Sparebanker og sparebankstiftelser kan også bidra med gavemidler til etablering av nye tiltak med allmennyttig formål, i samarbeid med det offentlige. Også her er det viktig å avgrense støtten så ikke gavemidlene står for hele investeringen/kostnaden.

En veletablert metode for dette er brofinansiering. I denne modellen inngås det en flerårig avtale hvor sparebankstiftelsens eller sparebankens andel av kostnadene reduseres årlig i avtaleperioden. En mye brukt modell er 90% første år, 50% andre år og 10% tredje år.

Generasjon M er et eksempel hvor brofinansiering har blitt brukt i flere kommuner.

6.2.4  Skoler

Kommunen har ansvar for tilbud om grunnskoleopplæring, og det å gi støtte til ordinær skoledrift faller utenfor allmennyttig formål. Å benytte gavemidler til for eksempel lekeapparater i skolegården, ballbinger e.l. kan ligge innenfor allmennyttig formål, dersom dette også kan benyttes av andre enn elevene og er tilgjengelig for enhver også utenom skoletiden. Et moment i vurderingen av hva det kan gis gaver til, vil derfor være om den vil komme mange til gode.

De siste årene har det også blitt mer utbredt å tildele gaver til etablering av skolehager, som brukes som tilskudd til undervisningen, men også utenom skoletiden. Skolehagene er knyttet til skolene, men er som regel drevet med frivillige ressurser og organisert av FAU.

6.3    Når gaver blir drift

Dersom en sparebank eller sparebankstiftelse gir gaver gjentatte ganger til samme formål, for eksempel som bidrar til å opprettholde et ungdomshus drevet av kommunen, kan det anses for å være støtte til drift som faller utenfor allmennyttig formål. Gavene kan ikke bli en fast erstatning for manglende bevilgning i kommunebudsjettet, selv om det er til et formål som ikke er et lovpålagt offentlig ansvar.

6.4    Tips og tolkning

Dette avsnittet inneholder råd til Sparebankforeningens medlemmer og noen tolkninger av rammene for allmennytte på området for offentlig ansvar. Dette må ikke forstås som fasit, ettersom det finnes lite myndighetspraksis å lene seg på. 

Her er noen sjekkpunkter man kan bruke ved behandling av søknader om penger til offentlige prosjekter:

• Ordinær drift og lovpålagte oppgaver
  Vi gir IKKE:
  • støtte til lønn til ordinær drift
  • støtte til ordinært vedlikehold
  • støtte som erstatter budsjettkutt.

Vi gir støtte som:

• • skaper nye tilbud
  • gir flere mulighet til å delta
  • utløser samarbeid eller frivillighet
  • skaper innovasjon eller er et pilotprosjekt.

Støtten skal komme i tillegg til, ikke som erstatning for, det offentlige ansvaret.

• Tildelingene bør utløse noe ekstra
  • og ha en merverdi ut over kommunens ordinære tilbud
  • eller gir en utviklingseffekt.
• Sikre bred samfunnsverdi
  • Hvem får nytte av tiltaket?
  • Bidrar det til inkludering eller fellesskap?
  • Er det noen langsiktig verdi?
• Skaper tildelingen en presedens?
  Eksempelvis: Dersom man innvilger én søknad, vil det da utløse tilsvarende søknader med forventning om støtte fra alle andre tilsvarende søkere, og er man beredt til å innvilge disse også?
• Er det bred støtte til prosjektet i lokalsamfunnet?
  Dersom det for eksempel er en grasrotaksjon eller innsamlingsaksjon av et visst omfang til et prosjekt kan det være enklere å innvilge en søknad.

Her er noen andre tips som kan være til hjelp:

• Egen rolleforståelse
  Vær en samarbeidspartner og støttespiller uten å bli sittende med ansvaret.
• Ikke skap forventninger om langsiktig støtte/finansiering
  Lover man for mye havner man fort i en situasjon som ligner på drift av tjenesten. Siden man i tillegg ikke vet hvor stor gavekapasiteten vil være frem i tid kan langsiktige avtaler svekke evnen til å støtte andre prosjekter. Ved flerårige tildelinger må det totale beløpet settes av i regnskapet første år og så fordeler man utbetalingene over tildelingsperioden. Det er derfor god praksis å tidsbegrense slike tildelinger, så man også får evaluert og fulgt opp før man evt. inngår en ny.
• Bærekraft og videreføring
  • Hva skjer etter prosjektperioden?
  • Kan kommunen videreføre tiltaket?
  • Er modellen bærekraftig over tid?

Vi bør unngå å støtte tiltak som stopper opp når støtten opphører.

• Prioriter samarbeid
  Samarbeid med frivillighet, innbyggere, organisasjoner og næringsliv gir ofte bedre samfunnseffekt og lokal forankring.
• Hva sier gavestrategien?
  Å ha egne retningslinjer og en gavestrategi med prioriteringer kan være til hjelp i saksbehandling og tvilstilfeller. Sikre åpenhet og legitimitet gjennom dokumentasjon av saksbehandlingen og tiltakets verdi.
• Følg magefølelsen.
  Lokalsamfunn har ulike behov, så det som trengs i én kommune kan være noe annet enn i nabokommunen. Føles det riktig og allmennyttig å innvilge søknaden?
• Hva kan det offentlige ta imot?
  Hva vi kan gi til kan også besvares ved å snu spørsmålet og spørre om dette er noe f.eks. kommunen kan ta imot privat støtte til.

[1] NOU 2000: 8 boks 11.1

[2] NOU 2024: 22 side 237

7.1     Innledning

Sparebankforeningen utga i 2022 en egen «Veileder for sparebankstiftelsers kapitalforvaltning» med oppdatert veiledning ut over det som inngår i denne veilederen. En revidert utgave av denne forventes påbegynt i andre halvdel av 2026 eller 2027 i påvente av nye retningslinjer fra Finanstilsynet.

Kravet til allmennyttig formål setter grenser for sparebankstiftelsers disponering av overskudd og avsetninger til gaver. Sparebankstiftelser kan i utgangspunktet ikke benytte gavemidler til investeringer, med mindre det dreier seg om en formålsinvestering som omtalt i kapittel 5.4.

Utover dette må gavevirksomheten holdes atskilt fra kapitalforvaltningen, som må følge de regler som gjelder på området og sparebankstiftelsens interne retningslinjer for kapitalforvaltningen.

Finansforetaksloven sier at sparebankstiftelsens kapital skal forvaltes «forsvarlig» og at stiftelsens vedtekter skal angi hvordan midlene plasseres.

Begrepet «forsvarlig» åpner for en vid tolkning. Stiftelsesloven definerer forsvarlig som at stiftelsen ivaretar sikkerheten og muligheten til tilfredsstillende avkastning over tid til å ivareta stiftelsens formål. Det er verdt å merke seg at «forsvarlig» rammer inn et område som både utelukker for høy og for lav risiko, og at man bør spre risikoen.

Se ellers «Tillegg 1: Sparebankstiftelsers kapitalforvaltning», samt «Veileder for sparebankstiftelsers kapitalforvaltning» for en mer detaljert drøfting av reglene.

Sparebankstiftelsers skattefrihet bygger på en helhetsvurdering av stiftelsens hovedformål, slik dette følger av skatteloven § 2‑32 og Skattedirektoratets prinsipputtalelse.

Utgangspunktet er at sparebankstiftelser antas å være skattefrie når virksomheten i hovedsak «er å forvalte de midler den ble tilført ved opprettelsen, herunder utøvelse av et stabilt eierskap i den institusjonen den utspringer av, samt å utøve allmennyttig aktivitet ved utdeling av sitt overskudd til allmennyttige formål/interesser». Allmennyttebegrepet forstås relativt vidt, men skattefriheten er betinget og forutsetter at allmennyttig virksomhet klart fremstår som stiftelsens hovedformål over tid. Enkelte aktiviteter kan trekke i retning av skatteplikt og krever særskilt varsomhet.

En nærmere gjennomgang av rettsgrunnlag, tolkningsmomenter og risikofaktorer knyttet til skattefrihet for sparebankstiftelser er behandlet i «Tillegg: Skattefrihet for sparebankstiftelser».