Therese Riiser, adm. dir. i Sparebankforeningen. Foto: Sparebankforeningen/Håvar Haug
Før vi endrer en velfungerende modell, må vi fjerne enhver tvil om at det er rettslig nødvendig, skriver Therese Riiser, adm. dir. i Sparebankforeningen.
Samtidig som Konkurransetilsynet undersøker konkurransen i bankmarkedet, vurderer regjeringen endringer som kan svekke den. Hvis Sparebankutvalgets endringer for egenkapitalbeviset blir vedtatt, risikerer vi at bankmangfoldet i Norge blir utfordret. Resultatet kan bli færre selvstendige aktører og et mindre mangfoldig tilbud for norske bankkunder.
Konkurransetilsynet har satt i gang undersøkelser av konkurransen i det norske bankmarkedet. Bankkonkurransen i Norge er i dag sterk, marginene er under press, og sparebankene vinner markedsandeler over hele landet. Likevel ønsker vi gjennomgangen velkommen. Det er verdifullt å få kunnskap om hvordan markedet faktisk virker. Et velfungerende bankmarked er helt avgjørende for husholdninger, næringsliv og lokalsamfunn over hele landet.
Samtidig jobber finansminister Jens Stoltenberg med oppfølgingen av Sparebankutvalgets innstilling. Her ligger det forslag som kan få store, utilsiktede konsekvenser for strukturen i næringen. Hvis utvalgets forslag til endringer blir vedtatt, risikerer vi at konkurranseevnen til mange av sparebankene våre blir vesentlig svekket.
Det vil være et alvorlig paradoks om myndighetene, samtidig som de undersøker konkurranseforholdene, gjennomfører regelendringer som i praksis gjør det vanskeligere for de lokale utfordrerne å hevde seg.
Norsk banknæring kjennetegnes av et verdifullt mangfold: store landsdekkende aktører, digitale utfordrere og en bred sparebanknæring med dyp lokal forankring.
Mange steder i landet er lokale og regionale banker de aller viktigste utfordrerne til de største finansinstitusjonene, særlig for små og mellomstore bedrifter og for husholdninger utenfor de største byene.
For en helt vanlig bankkunde høres «egenkapitalbevis» kanskje ut som tørr finansterminologi. I realiteten er dette selve nøkkelen som sikrer at vi har et slikt mangfold av banker i Norge. Det er egenkapitalbeviset som gjør at en lokal eller regional sparebank kan hente penger i markedet for å vokse og finansiere lokalsamfunnet, på lik linje med de store, internasjonale aksjebankene, uten at den mister sin lokale forankring.
Sparebankutvalget foreslår formelt å videreføre denne ordningen. Men det avgjørende spørsmålet er ikke hva kapitalinstrumentet skal hete på papiret i fremtiden, men om det fortsatt vil fungere etter hensikten. Det hjelper lite å beholde merkelappen hvis innretningen endres slik at det ikke fungerer i praksis, og instrumentet blir mindre attraktivt sammenlignet med vanlige aksjer eller andre investeringsalternativer.
Hvis kapitalen blir for dyr og vanskelig å hente, bremser bankenes vekstevne. Da risikerer vi å fremskynde et strategisk press i retning av at flere sparebanker må slå seg sammen med andre eller la seg omdanne til aksjebanker.
Dette er ikke noe bare vi i sparebanknæringen er opptatt av. Konkurransetilsynet har selv kommet med en tydelig advarsel i sin høringsuttalelse til Sparebankutvalgets utredning.
Tilsynet peker direkte på at forslagene samlet sett kan føre til økt konsolidering blant sparebankene, og at den foreslåtte modellen kan svekke egenkapitalbevisets verdi.
Sammenslåinger ruller og går i banksektoren, og det kan være riktig når bankene selv vurderer at det gir bedre løsninger for kundene og lokalsamfunnet. En annen ting er det dersom et nytt statlig regelverk tvinger frem eller forserer en slik utvikling.
Når et selvstendig beslutningsmiljø i en lokalbank blir borte, forsvinner også en aktør som kjenner lokalsamfunnet på pulsen og som strekker seg ekstra langt for å beholde kundene sine. Det vil merkes på mangfoldet i markedet.
Finansministeren og resten av regjeringen står overfor et viktig veivalg. Dette er ikke et avgrenset, teknisk spørsmål om kapitalstruktur. Det handler om hvordan bankmarkedet skal se ut i fremtiden, og i neste omgang hvordan samfunnet vårt skal se ut. For bankmangfoldet betyr noe, ikke bare for konkurransen, men for hele livsgrunnlaget for en desentralisert samfunnsstruktur.
Før vi endrer en velfungerende modell, må vi fjerne enhver tvil om at det er rettslig nødvendig for å oppfylle europeiske kapitalkrav. Og skulle det vise seg at endring er påkrevd, må konsekvensene utredes grundig, slik både vi, Konkurransetilsynet og mange andre etterlyser.
Egenkapitalbeviset må forbli et reelt og konkurransedyktig kapitalinstrument i praksis, ikke bare på papiret.
Det hjelper lite at Konkurransetilsynet leter etter svar på hvordan konkurransen i bankmarkedet fungerer, hvis regjeringen samtidig sager over den greinen de fleste bankene våre sitter på.