Norske sparebanker har støttet norske lokalsamfunn i over 200 år. Den lokale sparebanken ble i sin tid opprettet for å hjelpe lokalbefolkningen å spare når de kunne. Etter hvert ordnet de også med lån. Siden starten har de også gitt tilbake til lokalsamfunnene ved å dele av sitt overskudd gjennom gaver til allmennyttige formål. Dette har ført til samfunnsutvikling, modernisering og levende lokalsamfunn.
Allmennytte endrer seg over tid. Tidligere ga sparebankene til sine lokalsamfunn. I dag støtter sparebankene og sparebankstiftelsene breddeidrett, frivillige lag og foreninger, næringsutvikling, forskning og utdanning og bekjempelse av utenforskap, for å nevne noe.
I 2006 kom den første sparebankstiftelsen, og disse har over tid tatt over mye av gavetildelingen. I dag står de rundt 50 sparebankstiftelsene for omtrent 2/3 av de allmennyttige gavene i Norge.
Rettskildene og myndighetspraksis legger til grunn en bred forståelse av allmennytte. Denne veilederen har som målsetting å gi bilde av hva Sparebankforeningen mener er innenfor rammene av allmennytte.
Forhåpentlig vil veilederen også kunne bidra til å redusere fremtidig usikkerhet, når samfunnets behov åpner for nye kategorier av allmennyttige gaver, og vurderinger av hva som er allmennyttig og ikke må gjøres på nye områder.
Målet med dette dokumentet er å kunne veilede våre medlemmer i sitt arbeid, men også å tydeliggjøre vår posisjon om hva som er innenfor rammene av allmennytte, til orientering for interessenter også utenfor foreningen.
1.1 Veilederens omfang
Denne veilederen tar utgangspunkt i finansforetakslovens regler om allmennyttige gaver fra:
- en sparebanks gavefond,
- sparebankstiftelsers utdeling til allmennyttige formål.
Finansforetaksloven omtaler også andre typer overføringer av overskudd tilordnet sparebankenes grunnfond, men disse faller utenfor veilederens nedslagsfelt.[1]