Om egenkapitalbevis

Egenkapitalbevis er et egenkapitalinstrument utviklet av sparebanknæringen. De første egenkapitalbevisene ble introdusert i 1988, og i dag har 35 sparebanker utstedt egenkapitalbevis. Av disse er 19 børsnoterte.

I 2002 fikk sparebankene også adgang til å omdanne seg til aksjesparebank. Forutsetningen for at den omdannete banken skal kunne kalle seg sparebank, er at den del av sparebankens oppsparte fond som omdannes til en stiftelse, eier minst 10 prosent av aksjene i aksjesparebanken. De to største sparebankene, DNB og Sparebank 1 SR-bank samt en liten sparebank, Sparebanken Bien, er nå omdannet.

Likhetstrekk med aksjer

Egenkapitalbevis har klare likhetstrekk med aksjer. Forskjellen knytter seg først og fremst til eierrett til selskapsformuen og innflytelse i bankens organer. Hovedprinsippet er at overskuddet fordeles forholdsmessig etter egenkapitalbevisenes eierandel og institusjonens øvrige kapital.

Viktig for sparebankene

Egenkapitalbeviset utgjør en viktig del av sparebankenes kapitalbase. Alle de største sparebankene (ekskl. DNB og Sparebank 1 SR-bank) har utstedt egenkapitalbevis, og eierandelen i den enkelte bank varierer fra ca. 14 – 97 prosent.

Sparebankforeningen kan ikke ta ansvar for eventuelle feil på nettsidene.

Mer om egenkapitalbevis

Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdte overskudd. Sparebankloven ble imidlertid i 1987 endret slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede grunnfondsbevis – fra 1. juli 2009 benevnt som egenkapitalbevis. Den egenkapit...