Ta ansvar for arkivene

Klart det var en stor opplevelse! Å rusle inn gjennom dørene til den gamle Fellesbankens flotte lokaler i Kirkegata 18 i Oslo. Jeg var invitert ned til kjellerhvelvet der det skulle finnes noe gammelt arkivmateriale fra Christiania sparebank. 

Tegning av Fellesbanken

Dette var ikke bare landets første sparebank, men også den første privatbanken, etablert i 1822. Muligheten for å kunne finne arkivmateriale helt tilbake fra starten for snart 190 år siden gjorde en nybakt sparebankhistoriker opprømt og oppstemt.

Egentlig var det en slags historisk reise bare å trå inn i disse lokalene. Historikken til bygningen har på ulike måter nedfelt seg i de arkivene som jeg fant i kjellerhvelvet. 

Det ”nybarokke” bygningskomplekset i Kirkegata sto ferdig omkring 1920 og ble tegnet av arkitektene Waldemar Hansteen og Henrik Bull. Oppdragsgiver var da Centralbanken for Norge. Centralbanken ble etablert i år 1900 som forretningsbankene sentralbank. Men ikke før ”Centralgården” sto ferdig, så slo bankkrisa inn for fullt. I 1923 ble Centralbanken satt under offentlig forvaltning, og i 1928 gikk banken i likvidasjon. I 1939 overtok sparebankenes sentralbank, Fellesbanken, aksjemajoriteten i Centralgården.

Fellesbanken var opprettet i 1920 og fungerte godt som sparebankenes sentralbank. Med strukturendringene på 70- og 80-tallet ble i imidlertid mange sparebanker selv i stand til å håndtere store og kompliserte transaksjoner. Dessuten fikk Fellesbanken ambisjoner som noen sparebanker så på som uønsket konkurranse. Tøffe diskusjoner og forhandlinger endte med at Fellesbanken i 1985 gikk inn i Sparebanken Oslo Akershus og ble til Sparebanken ABC (ABC Bank). Christiania Sparebank hadde skiftet navn til Oslo Sparebank i 1926 etter at hovedstaden var blitt til Oslo, og til Sparebanken Oslo Akershus i 1978, etter at en rekke banker i omegnsfylket hadde fusjonert med Oslo Sparebank

Sammenslutninger også med andre banker på Østlandet var bakgrunnen for navneskiftet til Sparebanken NOR i 1990. Et kort og lite heldig fusjonsforsøk med forsikringsselskapet Gjensidige resulterte i navnet Gjensidige NOR i 1999. I 2003 gikk Gjensidige NOR sammen med Den norske Bank og ble til DnB NOR. I 2005 gikk forsikringsdelen Gjensidige ut av selskapet. På hvilken måte hadde så denne skiftende eierskapshistorien til bygget satt sitt preg på arkivene i Centralgården?

Arkiver av mange slag

Pensjonert banksjef i DnB Odd Hjort-Larsen var min guide og hjelpesmann i det gamle kjellerhvelvet. Det var mye å finne! I en svart jernkasse lå det spennende materiale fra tiden rundt Christiania Sparebanks etablering. I ei tralle lå det utlåns- og innlånsprotokoller fra tidlig 1820-tallet. I tralla var det dessuten arkivalier fra noen innfusjonert banker. Blant det mest verdifulle var noen slitte og støvete protokoller fra Follo Sparebank helt tilbake fra etablering i 1843. I et eget rom på 10-20 kvadratmeter var det mye stoff fra Fellesbankens virke. I et annet sto det flere arkivskap med dokumentasjon fra ABC-Bank og Sparebanken NOR, blant annet materiale som forteller om strategier og forhandlinger med Gjensidige om dannelsen av Gjensidige NOR. I dette rommet var det også kasser med trykte referater fra direksjonsmøtene i Christiania Sparebank tilbake til 1820-tallet.

Odd Hjort-Larsen skaffet meg en liten arbeidsplass i kjellerhvelvet og jeg begynte med å kikke på noen tidlige innskuddsprotokoller. Mens jeg holdt på med mitt, ble tralle etter tralle med nyere arkivmateriale kjørt ut av kjelleren for makulering. Arkivboksene på trallene syntes ikke å innholde viktig historisk materiale, så jeg så ingen grunn til bekymring. Mer betenkt ble jeg da transportfolkene fortalte at de også hadde kjørt ut hyllemeter etter hyllemeter med eldre protokoller. Spørsmålet som naturlig reiste seg var: Hva slags systematikk har ligget bak valget av hva som skal bevares og hva som skal kastes? Har det vært god arkivfaglig styring på dette? Og hvordan er det med det øvrige materialet fra de omkring 100 sparebankene som har endt opp i DnB systemet? Blir det tatt vare på? Er det tilgjengelig for forskning?

Fra hvelv til hvelv

Odd Hjort-Larsen har fått et visst ansvar for arkivmaterialet som lå den gamle Fellesbanken. I løpet av høsten fikk han deler av arkivaliene kjørt over til et nytt kjellerhvelv i Øvre Slottsgate 3, det gamle hovedkontoret til Oslo Sparebank. I Centralgården var nemlig DnB på vei ut som leietakere (selve bygningen var i 2007 solgt til Oslo Pensjonsforsikring) til fordel for Kunnskapsdepartementet. Departementet trengte et sted å være etter terroraksjonen 22. juli. Noe materiale ble også kjørt til andre lokaliteter. Noe ble kastet.

Hva så? Her må noe gjøres! De gamle lokalene i Øvre Slottsgate 3 eies nå av Sparebankstiftelsen DnB NOR, og i kjelleren her har Hjort-Larsen et par andre pensjonister til å hjelpe seg med å rydde opp i arkivmaterialet. De er også villige til å ta et tak for å skaffe oversikt over hva som finnes av andre sparebankarkiver rundt om i DnB-systemet. Det er prisverdig, og langt bedre enn å la tilfeldighetene råde. Men er det godt nok?

Arkivhåndtering er et fag!

Håndtering av historiske arkiver er et fag og bør normalt overlates til fagfolk.  Folk som kan arkiver sitter i Arkivverket, det vil si Riksarkivene og ved de åtte regionale statskarkivene, men også i fylkesarkiver og en del andre institusjoner. Sparebankarkivene med sin lokale og regionale tilknytninger hører mest naturlig hjemme i de regionale statsarkivene eller i fylkesarkivene. Siden sparebankarkivene er private arkiv, har sparebankene ingen formell avleveringsplikt til Arkivverket. På den annen side betyr sparebankenes lange og nære tilknytning til kommunene og deres langt på vei lokalt offentlige karakter, at statsarkivene burde føle et særlig ansvar for å ta vare på disse arkivene.

Og noe skjer og har skjedd: Statsarkivet i Stavanger og SpareBank 1 SR-Bank har samarbeidet om registrering og innsamling av sparebankarkivene i Rogaland. Rådgiver Magne Rege ved Statsarkivet forteller at innsamlingsarbeidet ble finansiert av SR-Bank og at sparebankarkivene i fylket nå er godt ivaretatt. Arkivar Per Olav Bøyum ved fylkesarkivet i Sogn og fjordane opplyser at de der har 120 hyllemeter med arkivmateriale fra fylkets sparebanker. Innsamlingen foregikk på annen halvdel av 1990-tallet med økonomisk støtte fra sparebankene. Som en del av historieprosjektet til SpareBank 1 Nord-Norge har historiker Oddvar Svendsen ledet arbeidet med å registrere arkivene til de 70 lokale sparebankene som har endt opp i denne konstellasjonen.

Hva må gjøres?

Dette er likevel de gode unntakene. Selv om noen sparebankarkiver litt tilfeldig også er havnet i de øvrige statsarkiver, står svært mye arbeid igjen. Ikke minst er det kritisk å få gjort noe med alle sparebankarkivene i DnB-systemet. I regi av Sparebankforeningen bør det arrangeres et seminar med representanter for sparebankene, statsarkivene og oss bankhistorikere. Her vil vi kunne utveksle erfaringer, få en oversikt over hva som er gjort og hva som bør gjøres og ikke minst: Løfte spørsmålet om bevaring av en unik arkivskatt opp på det nivået som det rettelig hører hjemme.

Denne artikkelen ble publisert i Sparebankbladet nr 12 2011 og er skrevet av Lars Thue.