April 1940: Voss Sparebank som sentralbank

Tittelen på denne artikkelen er litt på kanten, men ikke helt på jordet. I noen dramatiske dager etter den tyske invasjonen 9. april 1940 var Voss og Voss Sparebank i sentrum for dramatiske både militære og krigsfinansielle begivenheter. 

Trykking av egne pengesedler og fordekt forflytting av millioner av kroner i ammunisjonskasser rundt på Vossebygda var noe av historien. Dessuten ble en midlertidig sentralbank for Vestlandet lokalisert i sparebankens lokaler. Sentralt i alt dette var generalmajor William Steffens.

Som sjef for Hærens 4. divisjon, distriktskommando Vestlandet, og som kommandant på Bergenhus festning, hadde general Steffens natt til 9. april fått beskjed om at fremmede krigsskip var på vei mot Bergen. Tidlig om morgen dro han derfor med sine folk til Voss og etablerte en forlegning der.

Steffens-sedlene

Over 6 000 mann samlet seg etter hvert i Steffens forlegning, og hundrevis av hester ble mobilisert. I tillegg kom 2-3 tusen sivile trekkende til Voss fra Bergen. Som Arnfinn Haga skriver i boken sin om motstandskampen i Voss: ”I nervøse døgn ble lufta fylt med roping og kommers, ordrer, kontraordrer og hestevrinsk”.  Knapt et hus på stedet var uten innrykk av soldater eller sivile.

Mandag den 13. april rekvirerte general Steffens penger fra bankene i Voss for å kunne fortsette sine operasjoner. Voss Sparebank måtte også levere fra seg sine kassamidler. Det store innslaget av både militære og sivile gjorde imidlertid raskt mangelen påbetalingsmidler prekær. Stedet var til å begynne med uten kontakt med Norges Bank i Oslo eller noen av denne bankens avdelingskontorer. I lokalene til Voss sparebank den samme mandagen møttes representanter for bankene i området med den militære ledelsen og det var enighet om at det skulle trykkes egne ”betalingsanvisninger” som skulle underskrives av general Steffens.

Slike nødspenger, eller krisepenger, dukket opp flere steder de første dagene etter angrepet 9. april. Minst 12 kommuner, 5 spare- og forretningsbanker og 17 bedrifter utstedte slike nødspenger. Steffen-sedlene er likevel de mest kjente. Steffens fikk de to unge vernepliktige juristene Sjur Lindebrække (senere Høyres formann i mange år) og Nicolay Wiig til å hjelpe seg med pengeutstedelse. Lindbrække hadde riktignok fått ”utstedelse av nødpenger” som eksamensoppgave til juridikum, men hadde knapt regnet med å få brukt denne kunnskapen i praksis. Kunstneren Olaf Hustvedt fra Voss tegnet sedlene som ble trykket i lokalavisa Hordaland. Om kvelden ble papir og sats låst inn i sparebankens hvelv slik at ingen av avisens medarbeidere skulle bli fristet til å trykke sedler på egen hånd. Dette var for øvrig de første pengesedlene i landet med tekst på nynorsk. Sedlene forpliktet staten til å innløse disse sedlene tre måneder etter krigens slutt. Det ble trykt sedler for til sammen 350.000 kroner, med verdiene 5, 10 og 100 kroner. Sedlene ble datert 14. april. Den 15. april møttes styret i Voss sparebank og vedtok at gjeldsbrevene med general Steffens underskrift ”vert motteke av Voss Sparebank som betalingsmiddel ved sida av Norges Banks setler”.

Millioner i ammunisjonskasser

Etter at de 350.000 kronene var trykt opp, var det også slutt på papir. Men etter hvert fikk imidlertid styrkene på Voss kontakt med Norges Banks avdelinger i Ålesund og Haugesund. Fra Ålesund kom 300.000 kroner og fra avdelingen i Haugesund rekvirerte Steffens 3,6 millioner. Den 22. april kom pengene til 4. divisjons kassekontor som holdt til i Voss sparebank. Dette kassekontoret skulle fungere som ”mellombels Sentralbank for Vestlandet”. Av pengene fra Haugesund ble 600.000 kroner holdt som reserver i banken, mens de resterende tre millionene ble puttet i seks ammunisjonskasser med 500.000 kroner i hver. Samme kveld ble kassene kjørt ut til pålitelige personer i Vossebygda med beskjed om at kassene innholdt viktig militært materiale og at de skulle brennes hvis tyskerne var i anmarsj. En av kassene ble imidlertid kjørt til Vossestrand Sparebank.

Tidlig om morgenen etter at pengene fra Haugesund var kommet til Voss, startet tyskerne bombing av stedet. Sparebanken var blant bygningene som ikke ble ødelagt, men et par dager senere var staben til generalmajor Steffens og det meste av pengene på vei over Gudevangen til Leikanger i Sogn og Fjordane. To av ammunisjonskassene gikk tapt. En gårdbruker tok med seg kassen han hadde fått overlevert til ildhuset for brenning da han hørte tyskerne var på vei. Den var vanskelig å få fyr på, men etter ved stadig å putte ny ved på ilden var det til slutt var det bare metallbåndene som hadde vært rundt sedlene igjen. En annen kasse var gjemt i en gjødselhaug og var gjennomtrukket av gjødselvann – og måtte makuleres.

I noen få, men dramatiske aprildager var altså Voss Sparebank sentral i den krigsfinansielle ordningen på Vestlandet. I Voss Sparebanks eget historieverk fra 1993 finnes det flere detaljer om disse hendingene. Noe er også omtalt i redegjørelsen for Stortinget ”Norges Bank under okkupasjonen” fra 1945. Av de 350.000 kronene i Steffens-sedler som ble trykt opp, kom bare sedler for 192.000 kroner i sirkulasjon. Disse sedlene ble innkalt til Norges Bank og betalt med full verdi, mens resten ble makulert. Men Steffens-sedlene har fått en varig plass i norsk pengehistorie.

Denne artikkelen sto opprinnelig i Sparebankbladet nr 9 2012 og er skrevet av Lars Thue