Sparebankforeningens medlemsmøte

Medlemsmøtet var i år lagt til Bergen og Sparebanken Vests nye hovedkontor.  Rundt 100 deltakere, de aller fleste fra sparebanker og sparebankstiftelser, hadde funnet veien til Hansa-byen hvor de fikk presentert aktuelle foredrag.

Foto fra Sparebankforeningens medlemsmøte 2017

Programmet for møtet var tredelt. Første del var viet til reguleringer, rammebetingelser og næringspolitikk. Sparebankforeningen bringer utdrag av innlegg og foredrag på møtet.

Ikke redd for boligprisene

Finanstilsynets direktør, Morten Baltzersen, fremhevet at anslagene for veksten i BNP fremover er positive. Når det gjelder utlånsveksten viste han til at norske banker nå har sterkere utlånsvekst enn utenlandske filialer i personmarkedet, mens veksten i bedriftsmarkedet er omtrent lik mellom norske banker og utenlandske aktører. Mislighold i bankenes utlån er rundt en prosent, øvrige tapsutsatte engasjementer er 0,6 prosent, fremholdt tilsynssjefen.

Han uttrykte uro for den sterke veksten i husholdningenes gjeld og det store opptaket av forbrukslån og ikke minst var han kritisk til den aggressive markedsføringen på dette området.

Når det gjelder prisnedgangen i boligmarkedet ser ikke Baltzersen dette som spesielt negativt. – Nå vet vi ikke om dette er korreksjon eller starten på et kraftig og langvarig prisfall, eller en pause før prisveksten tar til igjen. Det er for tidlig å si noe sikkert, men så langt har dette vært en naturlig nedkjøling av et overopphetet markedet. Prisene kan fortsatt falle noe uten at det blir et krakk, og det er fare for at prisveksten igjen tiltar. Slik sett er det bedre at prisene faller noe nå, mente direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet.

Idar Kreutzer: Banknæringen i en brytningstid

Administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge ga klart uttrykk for at finansnæringen står overfor omfattende og kontinuerlige omstillinger. Dette gir næringen store utfordringer.       Han presiserte imidlertid at dette ikke er noe nytt. Banknæringen har i flere år stått overfor store utfordringer som er håndtert på en god måte.

Kreutzer tok for seg flere områder som er essensielle både for banknæringen samfunnet. Bærekraft, digitalisering, bankregulering, forbrukervern og bransjeglidning.  

Han trakk frem den viktige samfunnsrolle bankene har både når det gjelder å opprettholde finansiell stabilitet og bidra til jobbskaping og vekst i samfunnet, og ikke minst var han opptatt av at veksten vi veksten i arbeidsmarkedet må endres.  – I perioden fra 2008 til 2015 har industrien og flere andre næringer nedbemannet. Veksten har skjedd innenfor offentlig sektor.

Vi må gjennom en omfattende omstilling. Bankene vil ha en viktig rolle i dette arbeidet, ikke minst gjennom å bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser slik at vi kan sikre en god velferdsutvikling, sa Kreutzer.

– Et annet område han var opptatt var digitalisering og robotisering. Bankene har vært gode til å nytte seg av teknologi. I 1995 var det 36 000 ansatte i finansnæringen. I dag er det omtrent like mange, men næringen har vokst fire ganger i denne perioden.

Noen banker har allerede tatt i bruk roboter, og det gir store muligheter. Den første bankmedarbeideren med kunstig intelligens er allerede på plass i England. Big data er også spennende, men det er viktig å ha en etisk holdning til den nye teknologien, fremhevet Kreutzer.

Han tok også tak i økningen av finansskatten som ble innført med virkning fra 2017. – Finansnæringen betaler selskapskatt på 25 prosent i tillegg til at arbeidsgiveravgiften er økt med fem prosent. 

 – I 2018 beløper dette seg til i overkant av 1,8 milliarder kroner i ekstra arbeidsgiveravgift. Selskapsskatten betales etterskuddsvis, og to prosentpoeng differanse for inntektsåret 2018 vil beløpe seg til anslagsvis 1,2 milliarder kroner. Totalt 3 milliarder kroner i ekstra skatt på finansnæringen. 

Fem prosentpoeng høyere skatt på arbeidskraft, innebærer at skattekostnaden er mer enn 33 prosent høyere ved ansettelser i finansnæringen enn i andre næringer. Dette straffer særlig sparebanknæringen i distriktene der struktur og størrelse gjør at lønn utgjør en større kostnad i forhold til forvaltningskapitalen enn for andre aktører. Lokale og regionale banker blir stadig viktigere for det lokale næringslivet og dermed veksten i norsk økonomi. Finansskatten er innrettet på en slik måte at den særlig straffer disse aktøren, fremholdt Kreutzer. 

Paneldebatt

Etter foredragene til Baltzersen og Kreutzer var det lagt opp til paneldiskusjon hvor Sparebankforeningens styreleder Finn Haugan, Jan Erik Kjerpeseth, Sparebanken Vest, Lisbet Nærø, Fana Sparebank, Idar Kreutzer og Morten Baltzersen var debattanter.

Foto fra paneldebatten

Hvem finansierer Norge

Andre bolk på konferansen tok for seg spørsmålet om hvem som finansierer Norge - og hva bedriftene trenger.

Gjermund Grimsby, Menon Economics, viste i sitt foredrag til at egenkapital og rentebærende gjeld utgjør omtrent like stor andel av norsk næringslivs balanse. Dette har vært ganske stabilt, men i 2013 var det en viss økning i rentebærende gjeld. Næringsbygg og eiendom, skipsbygging og sjøfart og primærnæringene er de næringene med størst andel rentebærende gjeld.

Grimsby viste til at utenlandske filial- og datterbankers markedsandel ble kraftig redusert i perioden 2008-2011, men er nå på vei opp igjen, men Sparebankene har agert motsyklisk, og demmet opp for innstramming i utlån fra utenlandske (og til dels norske nasjonale) banker i perioden 2008-2011.

Aksel Mjøs, førsteamanuensis ved NHH, har vært leder av regjeringens kapitaltilgangsutvalg.

Han viste til at utvalgets hovedspørsmål er knyttet til hvordan man kan kople kapitalmarkedet og kapitalsøker til finansiering av lønnsomme prosjekt.  Fore å legge til rette for videre verdiskapning i norsk økonomi er det viktig med god evne til omstilling og innovasjon. Da må kapitalmarkedet fungere godt.

Finansdirektør Erik Syversen i Volstad Maritime

Han fortalte om hvordan man i selskapet, i vanskelige tider fikk på plass nødvendig refinansiering. Spesielt fremhevet han hvor viktig det er at selskapet selv tar initiativ til å møte kreditorene for å finne løsning når problemene og tidsfristene tørner seg opp.

 

Sparebanknæringen i en digital smeltegryte var tredje økt på medlemsmøtet

Her holdt Maria Borch Helsengreen, fra Partner EY, Jostein Magnussen, Netlifte og Henrik Lie Nielsen, Stacc /Fintech Bergen.  Interessante foredrag om digital utvikling.

Foredrag som det er vel verdt å se nærmere på. Du finner presentasjonene av disse på http://www.sparebankforeningen.no/nyheter/2017/sparebankforeningens-medlemsmote/