Kommunesammen-slåing åpner for nytenking

Bud, Fræna og Hustad Sparebank (BFH) har sitt primære markedsområde i Fræna kommune, men fra 2020 blir kommunen slått sammen med nabokommunen Eide, en kommune BFH ikke har noen virksomhet i per dags dato. 

Banksjef Odd Kjetil Sørgaard, Bud, Fræna og Hustad Sparebank

Tekst og foto: Eddy Grønset

Banksjef Odd Kjetil Sørgaard innrømmer at ny kommunestruktur også åpner for at banken må tenke nytt på sine områder.

– Det skjer mye i omgivelsene våre, både innen banksektoren og i kommunestruktur.

Det er sentralt for oss som lokalbank. Vi er i et markedsområde som er kommunefokusert, sier han.

I utgangspunktet var det snakk om storkommunen Romsdal med Molde som sentrum, det ville ikke innbyggerne. Folkeavstemmingen ga flertall for at romsdalskommunen Fræna slår seg sammen med nordmørskommunen Eide.

Banken startet i Bud i 1883 som Bud Sparekasse. Fræna og Hustad slo seg sammen til én bank først, og i 1971 slo denne banken seg sammen med Bud Sparebank. Det store slaget den gangen var hva som skulle være navnet på den mye banken.

– Så slo bankkommisjonen neven i bordet og foreslo at navnet skulle være Bud, Fræna og Hustad Sparebank i alfabetiske rekkefølge. Vi lever godt med dette, og bruker i dag BFH Sparebank som vårt markedsføringsnavn. De tre stedsnavnene var frem til kommunesammenslåingen i 1964 hver sin kommune. Nå som vi blir en del av en kommune som også inkluderer Eide, må vi ta vårt navn opp til vurdering. Det vil være naturlig for oss å være representert i hele den nye kommunen, og da vil det være feil å ha et navn som bare representerer deler av kommunen.

Han regner imidlertid med at dette er en sak som kan bli debattert, og han vil ikke forskuttere noe som helst.

Ikke lenger hevd på hver sin kommune

Eide har ikke lenger en egen sparebank. Det som tidligere var en lokal sparebank, har blitt en filial av SpareBank 1 Nordvest.

– Vi har ikke egen virksomhet i Eide i dag, men er til stede der likevel fordi kunder i området kommer til oss. Vi har kontor i Molde, og har også en del kunder fra kommunene Misund, Gjemnes og Aukra selv om vi ikke har egne filialer der. Vi har ikke vært aktiv markedsfører i Eide, men jeg ser for meg at hvis vi blir én kommune så må vi være like aktiv i hele kommunen også på sponsor og gavefeltet. Vi kan ikke operere i bare en del av kommunen, sier han.

Kommunedebatten

Banken har hatt en liten rolle i debatten om kommunestruktur.

– Vi har vært med i Fræna næringsforum. Næringslivet har sagt at vi ikke bryr oss så mye om kommunegrensen i det arbeidet vi gjør. Skulle næringslivet velge, ville nok storkommunen med Molde vært å foretrekke. Det er klart at kommunestruktur betyr noe. Hva det betyr for banken helt konkret vil bare fremtiden vise. Vi er til stede i Molde i dag også, og det ville nok ikke forandret seg om vi ble en storkommune, sier banksjefen.

Banken har stor markedsandel i Fræna med 60 prosent i personkundemarkedet. På næringsliv er de store i forhold til småbedriftene, og landbruk er en betydelig kunde.

– Vi har store internasjonale bedrifter her i kommunen, som for eksempel Doosan Moxy og Omya her i kommunen, men her må vi bare innrømme at vi er for små. Vi holder oss til de små og mellomstore kundene, sier han, og påpeker at de har en klar grense om at de ikke skal drive næringsvirksomhet utenfor eget nærområde.

– På privatområdet så forholder vi oss til offentlige boligstatistikker etc., noe som gjør at vi føler oss trygge på å låne ut til privatpersoner utenfor vårt eget kjerneområde. På næringsliv blir det for krevende å drive risikostyring andre steder i landet. Kommer en utflyttet fræning med en god idé i Oslo, så sier vi nei. Det blir for krevende for oss å følge opp dette andre steder i landet, sier banksjef Sørgaard.

Eika er livsnerven

Selv om lokal tilstedeværelse er viktig, og banken i dag har hovedkontor og to filialer i egen kommune i tillegg til filialen i Molde, har banken et bevisst forhold til digitalisering og selvbetjente løsninger.

– De fleste storbankene går i retning av at de avvikler kontor og blir mer og mer digitale. Jeg tror det åpner et marked for oss. Konkurransen i det som kalles det digitale markedet blir knalltøff. Vi som er mindre banker og som velger å være fysisk til stede lokalt, vil bli større. Vi ser det i dag også. Etter hvert som større banker legger ned kontor, får vi nye kunder. Vi må imidlertid passe på at vi ikke blir sittende igjen med kunder som ikke er betalingsvillige for den tjenesten vi tilbyr. Det vil bli og er prisutfordringer her.

 Vi tror det er en nisje for de banker som er til stede i markedet og som kjenner sitt marked. Det fordrer at vi får frem andre fordeler enn det rent prismessige, sier Sørgaard.

Det de har av digitale løsninger, får de gjennom samarbeidet i Eika. 

– Digitaliseringen blir en ren hygienefaktor. Det er ikke der vi skal skille oss fra de andre bankene. Det er ikke noe problem å bruke oss kun digitalt i dag. Det gjør at vi lettere kan beholde våre kunder som flytter ut. Det er blitt ganske mange. Vi har mange kunder i Oslo, Bergen og Trondheim, sier han.

Sørgaard mener at de i dag er helt avhengig av Eika for å eksistere som en liten sparebank. De tilbyr både produkter, støtte og infrastrukturtjenester som de er helt avhengig av.

– Der ligger på en måte utfordringen vår også. Den administrative driften i en liten sparebank begynner å bli krevende og dermed dyr. For en liten sparebank kan den administrative delen bli svært krevende. Vi må bruke store ressurser på å forholde oss til nye regler og rapporteringer. Vi bruker Eika til å frigjøre oss fra en del arbeid slik at vi kan konsentrere oss om det vi ikke kan «outsource» slik som «compliance» og risikostyring. Også regnskap og likviditetsforvaltning har vi satt ut.

Skulle jeg ønske meg noe med hensyn til regelverk, så var det at det ble større skille mellom store og små banker. Vi burde hatt klarere måltall å oppfylle kapitaldekning for eksempel. En bank på vår størrelse og kompleksitet burde hatt tydeligere kapitalkrav tilpasset vår virksomhet enn større banker. I dag må vi regne ut dette ut i fra ganske komplekse modeller. Da er ikke vår prosess så veldig forskjellig fra prosessen i en større bank. Vi har for få hoder til å gjøre dette effektivt, sier han.

Markerer seg lokalt

BFH Sparebank er i likhet med mange andre lokale sparebanker stor bidragsyter til frivillig arbeid.

 – Vi gir til det meste. Jeg ser at større banker gjerne velger større fyrtårnsprosjekter. De små pensjonistforeningene får lite derfra. Det er ikke vårt syn. Vi er hovedsponsor til alle idrettslag i kommunen, og to ganger i året gir vi ut vår egen lokalavis, som er blitt et populært tiltak.

Egenkapitalbevis

I vår ble BFH Sparebank egenkapitalbevisbank. Sørgaard mener banken hadde grei kapitaldekning, men man ønsket å styrke banken for fremtiden. Resultatet ble en emisjon på 40 millioner kroner, banken fikk 169 nye lokale eiere.

– Emisjonen var en suksesshistorie med solid overtegning. For oss er det naturligvis godt og hyggelig å få så sterk oppslutning og støtte fra det lokalsamfunnet vi driver vår virksomhet i, sier banksjef Odd Kjetil Sørgaard.