Optimismen er imidlertid ikke like stor når det gjelder landets økonomi.

- Sammenlignet med forrige måling i august er det færre som tror at landets økonomi skal bli bedre til neste år. Det skyldes mest sannsynlig usikkerhet med tanke på hvordan arbeidsmarkedet vil utvikle seg, sier Halle.

Erfaringer fra tidligere målinger av Forventningsbarometeret har vist at optimismen gjerne faller på denne tiden av året. - Tar vi hensyn til de naturlige sesongvariasjonene, har optimismen faktisk økt og befestet sin stilling. Vi må fire år tilbake i tid for å finne et tilsvarende høyt nivå i novembermålingen, sier Halle.

Forventningsbarometeret måler husholdningenes forventninger til egen økonomi og til landets økonomi og er et samarbeid mellom Sparebankforeningen, Økonomisk Rapport og TNS Gallup.

Landets økonomi

Forventningsbarometeret består av enkeltspørsmål både om egen økonomi og landets økonomi. Et interessant trekk ved denne målingen er holdningsendringen til landets økonomi. Husholdningene er fortsatt mest skeptiske til hvordan landets økonomi vil utvikle seg til neste år.

- Dette kan henge sammen med at målingen av Forventningsbarometeret i hovedsak ble tatt opp før forhandlingene om statsbudsjettet var avklart. Vi skal ikke se bort i fra at den politiske uklarheten kan ha bidratt til en del usikkerhet om hva som ville skje med blant annet utviklingen i arbeidsledigheten fremover, sier Halle.

Barometeret viser at det er regionale forskjeller. Optimismen holder seg stabil i det sentrale østlandsområdet, mens den faller i resten av landet.

Lav rente

Indikatorene for egen økonomi ligger på et høyt og stabilt nivå. - Størst optimisme er det i den yngste aldersgruppen. Dette har trolig sammenheng med at disse har høye lån og dermed er de som sterkest merker det lave rentenivået. Til sammenligning dempes optimismen mest i aldersgruppen 45-59 år, som er en gruppe der flere har større renteinntekter enn renteutgifter, sier Halle.  

Privat forbruk

Det private konsum ligger på et høyt nivå, og veksten er høy. Forventningsbarometeret i november indikerer at det fortsatt vil være slik.

- Den lave renten bidrar selvsagt til at vi får god fart i det private forbruket. Det vil trolig også gi seg utslag i årets julehandel. Likevel indikerer barometeret at forbruksfesten ikke vil ta helt av. Den skyldes først og fremst den usikkerheten som mange føler i forhold til utviklingen i arbeidsmarkedet. Dessuten var det mange som fikk seg en smell i fjor da strømprisene var høye. Vi bør derfor ikke undervurdere den usikkerheten som er blitt skapt nå i høst om hvordan strømprisene vil utvikle seg utover denne vinteren, sier Hans Halle i Sparebankforeningen.

For nærmere informasjon:

Avdelingsdirektør Hans Halle, 22 98 66 43 eller 92 40 48 30

E-post: hans.halle@sparebankforeningen.no

Utredningsleder Hilde E. Johansen, tlf 22 98 66 44 eller 99 69 71 67

E-post: hilde.e.johansen@sparebankforeningen.no

Forventningsbarometeret 2002 /-03: