- På tross av svak utvikling i norsk økonomi med lav vekst i produksjon og fall i sysselsettingen leverer sparebankene et godt resultat. Tapene er på et moderat nivå og soliditeten er god, sier adm. direktør Arne Hyttnes i Sparebankforeningen. Hyttnes mener kraftige rentekutt fra sentralbanken bidrar til bedret betalingsevne for både husholdninger og bedrifter, men at det samtidig legger press på bankenes marginer fremover. Det lave rentenivået i Norge og internasjonalt ventes å bidra til et økonomisk oppsving i 2004.

Etter tre kvartaler i 2003 utgjorde rentenettoen 12,7 milliarder kroner, mot 12,2 milliarder kroner i samme periode i fjor. Økningen skyldes økt innskudds- og utlånsvolum. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde rentenettoen 2,41 prosent, mot 2,52 prosent i 2002. Norges Bank har redusert renten betydelig i 2003. Bankenes innskuddrente i sentralbanken, foliorenten, er etter siste rentereduksjon i september kun 2,5 prosent. Det lave rentenivået gjør det vanskelig å opprettholde marginen på brukskonti, samtidig som direkteavkastningen på egenkapitalen reduseres.

Driftsinntektene utgjorde 3,6 milliarder kroner. Det er en økning på 1,7 milliarder kroner sammenlignet med tilsvarende periode i 2002. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital tilsvarer økningen 0,29 prosentpoeng. Fallet i rentenivået har bidratt til kursgevinster på rentebærende verdipapirer, men særlig bidrar god børsutvikling som har gitt bankene verdiøkning på aksjebeholdningen, mot tap i fjor.

Sparebankenes driftskostnader utgjorde 8,7 milliarder kroner etter de tre første kvartalene i 2003. Det er om lag 0,4 milliarder kroner høyere enn for samme periode i fjor. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde driftskostnadene 1,65 prosent, en forbedring på 0,07 prosentpoeng sammenlignet 2002. Kostnadseffektiviteten målt ved kostnader i prosent av inntekter, når en holder kursgevinstene utenfor, utgjorde 55,2 prosent. Det er en bedring på 2,0 prosentpoeng sammenlignet med 2002.

Samlet utgjorde tap på utlån og avsetninger for tap 1,9 milliarder kroner, tilsvarende 0,41 prosent av brutto utlån etter tre kvartaler. Til sammenligning var tapene 1,4 milliarder kroner, tilsvarende 0,33 prosent av brutto utlån i 2002.

På tross av den svake utviklingen i norsk næringsliv er sparebankens tap på et moderat nivå. Sparebankene har en stor andel av sine utlån til husholdningssektoren, hvor den økonomiske situasjonen er god. Lavere renter, svekket krone og utsikter til et internasjonalt oppsving bidrar til å bedre bedriftenes situasjon. Likevel er mange sektorer fremdeles utsatt og sliter med svak etterspørsel og lave priser.

Sparebankenes utlån økte med 9,3 prosent og innskuddene med 7,7 prosent de siste tolv månedene frem til utgangen av tredje kvartal 2003. Innskuddsdekningen falt fra 66,9 prosent etter tredje kvartal 2002 til 65,9 prosent etter tredje kvartal 2003.

Egenkapitalforrentningen (etter skatt) er beregnet til 11,1 prosent. Det er klart høyere enn på samme tid i fjor. Eksklusive kursgevinster på verdipapirer er egenkapitalforrentningen beregnet til 9,7 prosent. Sett i forhold til risikofri rente må dette ansees som tilfredsstillende.

Kapitaldekningen i sparebankene utgjorde 12,8 prosent av det risikoveide beregningsgrunnlaget ved utgangen av tredje kvartal 2003. Av dette utgjorde kjernekapitaldekningen 10,6 prosent, 0,2 prosentpoeng høyere enn ved utgangen av tredje kvartal 2002. Soliditeten er således god, og som gruppe ligger sparebankene langt over lovens minimumskrav.

Sparebankene hadde ved utgangen av tredje kvartal 2003 en forvaltningskapital på om lag 730 milliarder kroner og en egenkapital på 50 milliarder kroner.

Tallmaterialet som det vises til gjelder sparebankenes morbanktall.

Adm. direktør Arne Hyttnes, tlf. 22 98 66 35, mobil: 91 62 02 10
Informasjonsdirektør Per O. Figenschou, tlf. 22 98 66 38, mobil: 90 09 13 02
Sjefkonsulent Per Gunnar Bull Karlsen, tlf. 22 98 65 38