Forventningsbarometeret måler husholdningenes forventninger til egen økonomi og til landets økonomi og er et samarbeid mellom Sparebankforeningen, Økonomisk Rapport og TNS Gallup.

Mye sterkere tiltro til landets økonomi

Sammenlignet med mai er det spesielt holdningen til landets økonomi som har endret seg ved denne målingen. Den gang var husholdningene pessimistiske til hvordan utviklingen hadde vært det siste året, og de hadde negative forventninger til utsiktene fremover. Nå har stemningen snudd. Vurderingen av utviklingen siste år er mer positiv og forventningene er særlig store til den økonomiske utviklingen neste år.

Det er kanskje ikke så rart at optimismen på vegne av landets økonomi er tilbake. Mange piler peker nå riktig vei. Børsen har vist oppgang, og deler av næringslivet som har slitt pga høy kronekurs, har nå signalisert en større fremtidstro fordi rammevilkårene har blitt bedre. - Folk flest mener tydeligvis at landets økonomi går bedre når renten settes ned, sier Arne Hyttnes.

Fortsatt forventninger til egen økonomi

I Forventningsbarometeret blir husholdningene også spurt om hvordan de oppfatter sin egen økonomi. Optimismen var stor ved forrige måling. Det er den fortsatt, og ved denne målingen er de enda mer enda mer positive til hvordan deres egen økonomi har utviklet seg det siste året.

Det er blant de som har jobb og gjeld vi finner flest optimister. Det er ikke så rart og skyldes god reallønnsvekst og de mange rentenedsettelsene det siste året. Når Norges Bank har satt ned styringsrenten med fire prosentpoeng, og kundene har fått hyggelige meldinger fra banken, så virker det selvsagt inn på holdningene deres.

Blant de eldste, som er 60 år eller mer, finner vi imidlertid en overvekt av de som har negative forventninger til hvordan deres egen privatøkonomi vil utvikle seg neste år. Dette må også tilskrives rentenedgangen det siste året.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå har vist at om lag en av tre husholdninger har større renteinntekter enn renteutgifter, og dermed taper de på en rentenedgang. Vi finner mange av disse blant de eldste i befolkningen, påpeker Arne Hyttnes. 

Stor og økende optimisme blant husholdningene er imidlertid hovedbildet, og dette skjer altså til tross for at arbeidsledigheten fortsatt er relativt høy. De siste tallene for registrerte arbeidsledige viser at det er drøyt 4 prosent ledige, men tallene kan tyde på en viss utflating. Visse grupper har likevel vanskeligheter med å få seg jobb, og frykten for arbeidsledighet kan nok legge en viss demper på stemningen i den yngste aldersgruppen. Dette gjenspeiles ved denne målingen. Vanligvis er gruppen under 29 år mest optimistisk. Nå i august finner vi imidlertid flest optimister blant de som er mellom 30-44 år, for øvrig en aldersgruppe der en stor andel er i jobb og mange har høy gjeldsbyrde.  

Ingen ellevill kjøpefest i sikte

De mange rentenedsettelsene har fått flere til å advare mot en kommende kjøpefest utover høsten. Augustmålingen av Forventningsbarometeret signaliserer ikke en slik kraftig kjøpefest. Resultatet tyder på økt optimisme og gir signal om en viss oppgang i forbruket i tiden fremover, avslutter Arne Hyttnes.

For nærmere informasjon:

Adm.direktør Arne Hyttnes, tlf 22 98 66 35 eller 91 62 02 10

E-post: arne.hyttnes@sparebankforeningen.no

Utredningsleder Hilde E. Johansen, tlf 22 98 66 44 eller 99 69 71 67

E-post: hilde.e.johansen@sparebankforeningen.no

Forventningsbarometeret 2002 /-03: