- På tross av svake konjunkturer med lav vekst og stigende arbeidsledighet leverte sparebankene et brukbart resultat. Tapene er på et moderat nivå, på tross av noe økning sammenlignet med 2002, og soliditeten er god, sier adm. direktør i Sparebankforeningen Arne Hyttnes. Kraftige rentekutt fra sentralbanken bidrar til bedret betalingsevne for både husholdninger og bedrifter, men samtidig legger det et press på bankenes marginer fremover, sier Hyttnes.

Rentenettoen faller

Etter første halvår 2003 utgjorde rentenettoen 8,3 milliarder kroner, mot 8,0 milliarder kroner etter første halvår i fjor. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde rentenettoen 2,40 prosent, mot 2,50 prosent i 2002. Norges Bank har redusert renten markert i 2003. Bankenes innskuddrente i sentralbanken, foliorenten, er etter siste rentereduksjon i august 3,0 prosent.

Driftsinntektene øker

Driftsinntektene utgjorde 2,3 milliarder kroner. Det er en økning på 0,6 milliarder kroner sammenlignet med tilsvarende periode i 2002. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital tilsvarer økningen 0,12 prosentpoeng. Fallet i rentenivået har gitt økt avkastning på rentebærende verdipapirer, samtidig som god børsutvikling har gitt bankene kursgevinster på sine aksjebeholdninger.

Relative driftskostnader synker

Sparebankenes driftskostnader utgjorde 5,9 milliarder kroner i første halvår 2003. Det er om lag 0,3 milliarder kroner høyere enn på samme tid i fjor. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde driftskostnadene 1,69 prosent, en forbedring på 0,05 prosentpoeng sammenlignet 2002. Kostnadseffektiviteten målt ved kostnader i prosent av inntekter, når en holder kursgevinstene utenfor, utgjorde 56,7 prosent. Det er om lag uendret sammenlignet med 2002.

Økte tap

Samlet utgjorde tap utlån og avsetninger for tap 1,2 milliarder kroner, tilsvarende 0,42 prosent av brutto utlån i første halvår 2003. Til sammenligning var tapene 0,7 milliarder kroner, tilsvarende 0,26 prosent av brutto utlån i første halvår 2002.

På tross av svake konjunkturer er sparebankens tap fremdeles på et moderat nivå. Lavere renter, svekket krone og utsikter et internasjonalt oppsving bidrar til å bedre bedriftenes situasjon. Likevel er mange sektorer fremdeles utsatt og sliter med svak etterspørsel og lave priser.

Moderat vekst

Sparebankenes utlån økte med 9,7 prosent og innskuddene med 8,6 prosent de siste tolv månedene frem til utgangen av andre kvartal 2003. Innskuddsdekningen falt fra 69,5 prosent etter andre kvartal 2002 til 68,8 prosent etter andre kvartal 2003.

Egenkapitalforrentningen (etter skatt) er beregnet til 10,4 prosent. Eksklusive kursgevinster på verdipapirer er egenkapitalforrentningen beregnet til 9,1 prosent. Sett i forhold til risikofri rente må dette ansees som svært tilfredsstillende.

Foreløpige tall viser at kapitaldekningen utgjorde 13,1 prosent av det risikoveide beregningsgrunnlaget ved utgangen av andre kvartal 2003. Av dette utgjorde kjernekapitaldekningen 10,8 prosent, 0,3 prosentpoeng høyere enn ved utgangen av andre kvartal 2002. Sparebankene har dermed fortsatt god soliditet, og som gruppe ligger sparebankene langt over lovens minimumskrav.

Sparebankene hadde ved utgangen av andre kvartal 2003 en forvaltningskapital på om lag 720 milliarder kroner og en egenkapital på 50 milliarder kroner.

Tallmaterialet ovenfor gjelder sparebankenes morbanktall.

Kontaktpersoner:

Adm. direktør Arne Hyttnes, tlf. 22 98 66 35, mob. 91 62 02 10

Info. direktør Per Oskar Figenschou, tlf. 22 98 66 38, mob. 90 09 13 02

Sjefkonsulent Per Gunnar Bull Karlsen, tlf. 22 98 65 38