- Vi mener at økt utbredelse av innskuddspensjoner krever endringer i rammebetingelsene. Innbetalingene bør kunne variere fullt ut i samsvar med bedriftenes inntjening. Dette tror vi er nødvendig for at flere bedrifter skal gå inn på slike pensjonsavtaler, sier Arne Hyttnes, adm. direktør i Sparebankforeningen.

Hensikten med den nye ordningen var at små og mellomstore foretak lettere skulle kunne påta seg forpliktelsene som følger av en pensjonsordning. Sparebankforeningen har foretatt en undersøkelse rettet mot medlemsbankene for å kartlegge nærmere hvorfor ordningen med innskuddspensjon ikke har slått til. Kun 1 100 småbedrifter med rundt 10 000 ansatte har tegnet avtale om innskuddspensjon. Sparebankene har så langt solgt om lag 600 innskuddspensjonsavtaler. Dette er langt lavere enn forventet.

- Ordningen må langt på vei kunne karakteriseres som en flopp, mener Arne Hyttnes i Sparebankforeningen.

Må ha fleksible innbetalinger

Innskuddsordningen er ikke så fleksibel som mange kunne ønske seg. Innbetalingene skal følge en nærmere fastsatt innbetalingsplan der det årlige innskuddet spesifiseres. Dette innskuddet kan variere med inntil 25 prosent årlig. For mange bedrifter gir ikke dette tilstrekkelig grad av fleksibilitet i tider preget av dårlig inntjening og dystre framtidsutsikter. Dette fører til at bedrifter velger å unngå nye kostnadskrevende personalgoder, og oppretter derved ikke innskuddspensjonsordning for sine ansatte.

Det kan også være hensiktsmessig at den enkelte selv kan foreta innbetalinger på samme pensjonskonto. Gjennom egne innbetalinger kan arbeidsgivers vilje til å tegne pensjonsordning styrkes, og det framstår også hensiktsmessig for arbeidstakeren og få samlet pensjonssparingen på en konto, mener Hyttnes.

Lav bevissthet og interesse rundt pensjon

Bankenes erfaringer tilsier at folk flest har lite kunnskaper om pensjonsforhold, og den økonomiske situasjonen som møter dem i alderdommen. Pensjonsalderen ligger langt fram, og mange setter seg ikke inn i de økonomiske forhold før de passerer 55 år. Da er det som oftest for sent å spare opp vesentlige økonomiske midler utover folketrygden. Ifølge bankene gjenspeiles dette i mange bedrifter og blant deres ansatte. I valget mellom pensjon og lønn velges ofte det kortsiktige, nemlig økt lønn. Mange mener dessuten at innskuddspensjonen framstår som komplisert, og at den relativt nye ordningen fortsatt er ukjent for mange.        

- Bankene har også varierende kjennskap til produktet. Pensjoner i arbeidsforhold er nytt i bank, og dette arbeidet bør nok prioriteres ytterligere i bankene. Sparebankene har mange små- og mellomstore bedrifter som kunder, og de bør derfor spille en sentral rolle i salgs- og informasjonsarbeidet om innskuddspensjon, sier Hyttnes.

Myndighetenes innføring av innskuddspensjon skyldes i hovedsak at folketrygdens ytelser er relativt lave. For å sikre samme levestandard i pensjonsalderen som i yrkesaktiv alder, er det nødvendig med tilleggsinntekter. En innskuddspensjonsordning med større muligheter til å variere innbetalingene vil være svært godt egnet for å oppnå dette.

Kontaktperson:
Adm. direktør i Sparebankforeningen
Arne Hyttnes, tlf 22 98 66 35 / mob. 91 62 02 10
 

Ass. direktør i Sparebankforeningen
Kalle Seip, tlf. 22 98 66 27 / mob. 98 67 07 10