En del av undersøkelsen dreier seg om hvordan husholdningene oppfatter sin egen økonomi. Her har husholdningene mer positive forventninger enn ved forrige måling. Det skyldes ettervirkningene av det gode lønnsoppgjøret i fjor, flere rentenedsettelser så langt i år og ikke minst forventninger om ytterligere rentenedgang, sier Arne Hyttnes.

Forventningsbarometeret måler husholdningenes forventninger til egen økonomi og til landets økonomi og er et samarbeid mellom Sparebankforeningen, Økonomisk Rapport og Norsk Gallup.

Forventningsbarometeret har hatt en fallende tendens helt siden 1.kvartal 2002. Barometeret ligger nå på et lavere nivå enn ved årsskiftet 1998/99, og vi må helt tilbake til første kvartal 1993 for å finne et lavere nivå på barometeret enn for andre kvartal i år.

Internasjonalt har de første målingene etter krigen i Irak vist høyere forbrukertillit, det gjelder både i USA og i de fleste EU-land. I Norge går derimot utviklingen motsatt vei med økende pessimisme i husholdningene.


Stadig lavere tiltro til landets økonomi

Sammenlignet med februar er det en klar nedgang i hvordan husholdningene oppfatter at landets økonomi har utviklet seg det siste året. Som sist er det også klart negative forventninger til landets økonomi det kommende året. Forklaringen er først og fremst å finne i den tiltakende arbeidsledigheten som nå øker i alle aldersgrupper. Fra arbeidslivet har det stadig kommet meldinger om permitteringer og oppsigelser. De siste tallene viser at det er over 90.000 som er helt ledige, og det er fortsatt en sterk vekst i ledigheten, sier Arne Hyttnes.

Ved denne målingen er det spesielt Oslo/Akershus som peker seg ut. Delindikatoren for denne regionen viser et markert fall siden første kvartal, og den ligger dessuten lavere enn for de andre regionene. Dette henger nok også sammen med dystre utsikter på arbeidsmarkedet.

Enda sterkere forventninger til egen økonomi

I Forventningsbarometeret blir husholdningene også spurt om hvilke forventninger de har til sin egen økonomi fremover. Resultatene viser positive tall, og forventningene til egen privatøkonomi har faktisk styrket seg ytterligere det siste kvartalet. Dette henger sammen med flere rentekutt som har kommet på rad, det siste i slutten av april. Det er også skapt forhåpninger om at det vil komme flere. - Dermed vil de fleste merke at disponibel inntekt øker i år og at de får en forbedring i sin egen økonomi, til tross for at det ikke vil være mye å hente fra årets lønnsoppgjør. Lønnsoppgjøret for i fjor var som kjent svært godt, og overhenget vil bidra til at årets lønnsvekst trolig kommer over 4 %. Dessuten har husholdningene jevnt over en svært solid økonomi, påpeker Arne Hyttnes.

Den økte optimismen for egen økonomi skjer altså til tross for den sterke økningen i arbeidsledigheten, som nå slår ut i alle yrkes- og aldersgrupper. - Det tyder på at folk flest ikke føler at jobben er usikker. Det forhold at det er ulik oppfatning av hvordan husholdningene oppfatter landets økonomi og egen privatøkonomi samsvarer for øvrig godt med resultater fra andre tilsvarende undersøkelser som har vært presentert i den siste tiden. Rentenedsettelsene virker tydeligvis sterkere i positiv retning enn negative faktorer som frykt for å bli rammet av arbeidsledighet.

Ledende indikator for privat konsum

Forventningsbarometeret har signalisert lavere forbruk ved de siste målingene. Det gjenspeiler seg nå i varekonsumet. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at varekonsumet falt med 1,3 % i mars, og SSB har i ettertid nedjustert varekonsumet 0,5 % for februar. Disse tallene illustrerer dermed et dempet privat forbruk, altså det samme som Forventningsbarometeret har vist i de siste målingene. Dette skulle således ikke være til hinder for at Norges Bank kan sette renten ytterligere ned, avslutter Arne Hyttnes.

For nærmere informasjon:

Adm. direktør Arne Hyttnes, tlf. 22 98 66 35 eller 91 62 02 10
E-post: arne.hyttnes@sparebankforeningen.no

Utredningsleder Hilde E. Johansen, tlf. 22 98 66 44 eller 99 69 71 67
E-post: hilde.e.johansen@sparebankforeningen.no