Forventningsbarometeret måler husholdningenes forventninger til egen økonomi og til landets økonomi og er et samarbeid mellom Sparebankforeningen, Økonomisk Rapport og Norsk Gallup.

Gjennom hele fjoråret hadde Forventningsbarometeret en fallende tendens. Vi må helt tilbake til årsskiftet 1998-99 for å finne et tilsvarende lavt nivå på barometeret som for første kvartal i år.

Sammenlignet med november er det en klar nedgang i hvordan husholdningene oppfatter at landets økonomi har utviklet seg det siste året, og som sist er det klart negative forventninger til landets økonomi det kommende året. Forklaringen er først og fremst å finne i den tiltakende arbeidsledigheten som nå øker i alle aldersgrupper. Ledigheten har økt med 25 % det siste året, og de siste tallene viste at 4,1 % av arbeidsstyrken er registrert arbeidsledige. Vi har ikke opplevd høyere ledighet siden januar 1997, sier Arne Hyttnes.

I tillegg til dette virker nok den spente situasjonen internasjonalt inn på folks forventninger og skaper en større usikkerhet.

I Forventningsbarometeret blir husholdningene også spurt om hvilke forventninger de har til sin egen økonomi fremover. Her viser resultatene positive tall, og forventningene til egen privatøkonomi har faktisk også økt det siste kvartalet. Dette virker overraskende sett på bakgrunn av den økende ledigheten. Dessuten er det gitt klare signaler om at lønnstilleggene til våren vil bli svært små. I tillegg har de høye strømprisene vært et gjennomgangstema i media den siste tiden, og det har vært et sterkt fokus på de betalingsproblemene som dette medfører for folk flest, sier Arne Hyttnes.

- Når husholdningene likevel er så optimistiske til sin egen økonomi, skyldes nok det at fjorårets lønnsoppgjør var rekordstort, og det beste lønnstakerne har hatt siden 1975. Beregninger viser at økningen i reallønn etter skatt var på hele 5 prosent. Med en slik formidabel kjøpekraftsforbedring er det klart at lønnstakerne merker at de har fått mer i lommeboken.

I tillegg har Norges Bank satt ned renten to ganger med til sammen 1 prosentpoeng siden forrige måling av Forventningsbarometeret i november. Dette bidrar uten tvil til en mer optimistisk holdning blant låntakerne. Det er også skapt forventninger om en ytterligere nedgang i rentenivået i nær fremtid, påpeker Arne Hyttnes.

Resultatet for Forventningsbarometeret er ulikt for de ulike aldergruppene. De yngste som er under 30 år er optimistiske. Blant de eldre aldersgruppene råder imidlertid pessimismen, og det er de eldste, 60 år eller mer, som er mest pessimistiske. - Forklaringen på dette er nok at mange av de eldste ikke har nytt godt av det gode lønnsoppgjøret, og at det er mange eldre som taper på rentenedgangen, fordi de har netto finansformue. Blant de eldste er det nok også flere som lar seg bekymre av høye strømpriser.

Det private konsumet ligger på et relativt høyt nivå, men veksten har vært fallende de siste månedene. Sett under ett signaliserer resultatet for Forventningsbarometeret et videre fall i forbruket. Hvis arbeidsledigheten øker slik man anslår, vil også det kunne bidra til å svekke konsumet i tiden fremover. Mange har nok ikke mottatt strømregningen etter den kalde vinteren ennå, men når den forfaller til betaling, vil det også virke dempende på det private konsumet. Det burde således ikke være et problem for Norges Bank å sette renten videre ned, avslutter Arne Hyttnes.

Adm.direktør Arne Hyttnes, tlf 22 98 66 35 eller 91 62 02 10
E-post: arne.hyttnes@sparebankforeningen.no

Utredningsleder Hilde E. Johansen, tlf 22 98 66 44 eller 99 69 71 67
E-post: hilde.e.johansen@sparebankforeningen.no