- Samlet sett er resultatet for sparebankene ganske tilfredsstillende. En betydelig del av tapene skyldtes ekstraordinære forhold. Samtidig ble rentenettoen på det nærmeste opprettholdt mens innskuddene økte langt mer enn utlånene. Derved ble sparebankenes innskuddsdekning styrket - for første gang på mer enn 10 år. Det er klart positivt for fundingsituasjonen i våre banker, sier adm.dir. Arne Hyttnes i Sparebankforeningen som legger til at sparebankene har beholdt sin sterke posisjon i det norske markedet sett ut fra driftsresultat, markedsandeler og kapitaldekningen som ligger langt over myndighetenes krav.

Stabil rentenetto

Rentenettoen utgjorde 16,7 milliarder kroner, mot 15,4 milliarder kroner i 2001. Den nominelle økningen skyldes i hovedsak vekst i innskudd og utlån. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde rentenettoen 2,55 prosent, mot 2,58 prosent i 2001.

Reduserte driftsinntekter

Driftsinntektene utgjorde 3,0 milliarder kroner i 2002, og ble redusert med 0,23 prosentpoeng av gjennomsnittlig forvaltningskapital sammenlignet med året før. Nedgangen skyldes utviklingen i verdipapirmarkedet, svakere utvikling i netto provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester. I tillegg var utviklingen i enkelte tilknyttede selskaper svak.

Driftskostnader

Sparebankenes driftskostnader økte med om lag  600 millioner kroner sammenlignet med 2001, til 11,5 milliarder kroner. Som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde driftskostnadene 1,76 prosent, mot 1,82 prosent i 2001. Kostnadseffektiviteten målt ved kostnader i prosent av inntekter, når en holder effekten av børsutviklingen utenfor, utgjorde 56,4 prosent. Sammenlignet med 2001 er dette en økning på 1,2 prosentpoeng.

Tapene øker

Tap på utlån og avsetninger for tap økte i sparebankene i 2002. Samlet utgjorde tapene 2,5 milliarder kroner, tilsvarende 0,45 prosent av brutto utlån. Til sammenligning var tapene 1,7 milliarder kroner, tilsvarende 0,33 prosent av brutto utlån i 2001. Bildet er imidlertid sammensatt. Enkelte sparebanker måtte ta betydelige tap, særlig store var tapene i tilknytning til Finance Credit. Korrigert for sparebankenes tap på Finance Credit var tapsprosenten svakt økende.

Uro i aksjemarkedet, dyrt lønnsoppgjør, høyt rentenivå og sterk krone har ført til betydelige utfordringer for norsk næringsliv. Usikkerheten knyttet til den fremtidige utviklingen er stor både i Norge og internasjonalt. Svakere konjunkturer kan forventes å gi utslag i bankenes tapsutvikling. Det er imidlertid positivt for sparebankene at om lag 65 prosent av utlånene går til personmarkedet, hvor betalingsevnen fortsatt er god.

Høy innskuddsvekst

Sparebankenes utlån økte med 8,5 prosent og innskuddene med 11,7 prosent i 2002. Innskuddsveksten fra personkunder var særlig høy. Innskuddsdekningen økte fra 67,8 prosent i 2001 til 69,7 prosent i 2002. Det er første gang siden 1991 at innskuddsdekningen i sparebankene øker.

Egenkapitalforrentningen for 2002 er beregnet til 7,4 prosent. Eksklusive kursgevinster på verdipapirer er egenkapitalforrentningen beregnet til 8,6 prosent.

Foreløpige tall viser at kapitaldekningen utgjorde 13,3 prosent av det risikoveide beregningsgrunnlaget ved utgangen av 2002. Av dette utgjorde kjernekapitaldekningen 10,7 prosent. Sparebankene har dermed fortsatt god soliditet, og som gruppe ligger sparebankene langt over lovens minimumskrav.

Sparebankene hadde ved utgangen av 2002 en forvaltningskapital på om lag 680 milliarder kroner og en egenkapital på drøye 51 milliarder kroner.

Tallmateriale ovenfor gjelder sparebankenes morbanktall.

Kontaktpersoner:

Adm. direktør Arne Hyttnes, tlf 22 98 66 35

Sjefkonsulent Per Gunnar Bull Karlsen, tlf 22 98 65 38