Innhold

Nyhetsbrev/e-postvarsling:

Meld deg av/på nyhetsbrevet:
 

 

 

Tilbake

Resultat for sparebankene etter 3. kvartal:
Sparebankene med 3,7 mrd. i overskudd

Sparebankene oppnådde et resultat etter skatt på 3,7 mrd. kroner etter tredje kvartal 2001. Resultatet er 1,9 milliarder kroner lavere enn på samme tid i fjor. Forskjellen forklares i hovedsak av engangsgevinsten ved salget av Fellesdata AS i fjor. Årets resultat preges av fortsatt press på rentenettoen og kursfall i verdipapirmarkedene. Etter skatt utgjorde resultatet 0,83 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Lavere rentenetto
Sparebankenes rentenetto var 11,2 mrd. kroner etter tredje kvartal 2001. Det utgjorde 2,54 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Sammenlignet med samme tid i 2000 innebærer dette en nedgang på 0,18 prosentpoeng. Fratrukket økt avgift til Sparebankenes sikringsfond, betyr dette at 500 mill. kroner er kommet kundene til gode.

 

Svak utvikling på verdipapirmarkedet

Driftsinntektene utgjorde 2,5 mrd. kroner. Sammenliknet med 2000 er dette en nedgang på 380 mill. kroner. Nedgangen skyldes kursfall i aksjemarkedet.

 

Økt effektivitet på kostnadssiden

Sparebankenes driftskostnader utgjorde 7,9 mrd. kroner etter årets tre første kvartaler. Det tilsvarer 1,79 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 1,94 prosent ett år tidligere. Korrigert for kursgevinster på verdipapirer er kostnadseffektiviteten, målt ved kostnader i prosent av inntekter, forbedret fra 56,8 prosent til 56,5 prosent.

 

Fortsatt lave tap
Tap på utlån er fremdeles lave i sparebankene. Netto bokførte tap på utlån utgjorde 940 millioner etter tredje kvartal. Dette tilsvarer 0,25 prosent av brutto utlån, som er på samme nivå som i fjor.

 

Nedgang i innskuddsdekning

Veksten i sparebankenes utlån utgjorde 11,6 prosent ved utgangen av tredje kvartal. Innskuddsveksten på 8,0 prosent gir dermed svekket innskuddsdekning. Den falt fra 69,3 prosent ved utgangen av tredje kvartal 2000 til 67,0 prosent ved samme tid i år. Stadig flere sparebanker må dermed finansiere en større andel av sine utlån med innlån i markedet.

 

Kapitaldekningen utgjorde 13,1 prosent av det risikoveide beregningsgrunnlaget ved utgangen av tredje kvartal, mot 12,3 prosent ett år tidligere. Av dette utgjorde kjernekapitaldekningen 10,3 prosent, mot 9,9 prosent ett år tidligere. Tas det hensyn til endrede regler for risikovekting av boliglån var kjernekapitaldekningen tilnærmet uendret.


Kontaktpersoner: Adm. direktør Einar Forsbak, tlf 22 98 66 35
E-post: einar.forsbak@sparebankforeningen.no

Info. direktør Per Oskar Figenschou, 22 98 66 38
E-post: per.oskar.figenschou@sparebankforeningen.no