Dette viser tall fra inkassobransjen og kredittopplysningsbyråene som ble presentert på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets konferanse «Kjøp nå – betal senere».

Forbrukerminister Audun Lysbakken mener det er foruroligende at mange ungdommer sliter med stor gjeld. Han mener at bankene må ta mye av ansvaret for at dette er et økende problem. Det er ifølge ministeren altfor lett for denne gruppen å ta opp forbrukslån.

Lysbakken lanserte fire tiltak som han mener vil bidra til å unngå at unge havner i gjeldsskvis:

• Slutt på kredittkort i student-

pakker uten reservasjonsrett.

• Etablering av gjeldsregister.

• Stramme inn på markedsføring

av forbrukslån.

• Privatøkonomi inn i skolen.

Tar problemstillingen på alvor

Direktør Jan Digranes i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) sier at man tar problemene på alvor. Han avviser heller ikke tanken om et gjeldsregister slik Lysbakken foreslår.

– Det er liten tvil om at en del unge ikke skulle fått kredittkort. Påtar man seg forpliktelser, må man kunne innfri dem. På den annen side må man kunne forvente at også unge tar ansvar for sin egen økonomi. I finansnæringen tar vi på alvor at mange sliter, og at usikret gjeld i noen tilfeller kan være en kilde til dette. Vi ser imidlertid at omfanget kanskje ikke er så stort totalt sett, selv om det er forferdelig for dem som havner i et økonomisk uføre. Det er derfor viktig å komme opp med tiltak som passer til den faktiske situasjonen. Med dette som utgangspunkt er næringen også betinget positiv til et gjeldsregister. Et slikt register må imidlertid være av så god kvalitet at det faktisk fungerer, og må bestå en kost-nytte-test, sier Digranes. Det vil være relativt kostbart og administrativt krevende å holde et slikt register tilstrekkelig oppdatert, i tillegg til at personvernet må ivaretas på en god måte.

Skolens ansvar

Han er imidlertid helt på linje når ministeren nå ønsker privatøkonomi inn i skolen.

– I finansnæringen er vi svært opptatt av unge og deres økonomi. Det blir satset mye på informasjon og opplæring i skoler landet rundt. FNO arbeider for å utvikle og synliggjøre finansforetakenes arbeid på dette området, og vi motiverer våre medlemmer til å satse på samarbeid med skoleverket. Som næringsorganisasjon har vi et godt samarbeid omkring disse problemstillingene med blant annet Ungt Entreprenørskap, Husbanken og NAV. De gode erfaringene vi har høstet av dette vil vi videreføre. FNO vil også sette fokus på ungdom og økonomi under finansnæringens dag våren 2012, sier Digranes.

Det er et klart behov for bedre opplæring i skolen når det gjelder personlig økonomi. Mye tyder på at de unge ikke får nødvendig kompetanse på dette området i dag. Derfor er også vi opptatt av at «personlig økonomi» må inn i skolens læreplaner på alle nivåer, og vi ser det som sentralt at dette blir et eget fag, sier Jan Digranes.

Liten andel av lånemassen

På spørsmål om hvor alvorlig problemet med kredittkortgjelder, sier Digranes at selv om det nok er alvorlig for den enkelte som har pådratt seg gjeld, utgjør kredittkort- og forbrukslån en liten andel av den samlede lånemassen.

– Ifølge Finanstilsynet stagnerte veksten i forbrukslån i 2009, og har vært svak etter det. Forbrukslån utgjør om lag to prosent av husholdningenes samlede lån, og tapene er små, og veksten er lav, sier Digranes.

Han medgir at renten på forbrukslån er høy, men understreker at selskapene gjør nøye kredittvurderinger og at 40 – 90 prosent av dem som søker forbrukslån, får avslag.

Digranes fremhever at det ikke først og fremst er tilgangen til kreditt som fører til gjeldsproblemer.

– Problemene oppstår gjerne når man får endret sin livssituasjon. Det kan eksempelvis være ved arbeidsledighet, i forbindelse med samlivsbrudd, eller at man rammes av sykdom eller ulykker. På dette området har lånegiverne mange virkemidler som kan settes i verk og som vil gi den enkelte en bedre økonomisk hverdag. Det er imidlertid svært viktig at man tar kontakt med banken/kredittselskapet på et tidligst mulig tidspunkt slik at man kan raskt komme i inngrep med problemene, fremholder Digranes.

Det viser seg også at en betydelig andel av de betalingsanmerkninger og inkassokrav som de unge pådrar seg, ikke skyldes lån til banker og andre finansinstitusjoner, men er knyttet til manglende betaling av mobilregninger og netthandel.

Forebyggende arbeid

På spørsmål om hva finansinstitusjonene kan gjøre for å unngå at kunder havner i gjeldsproblemer, svarer Jan Digranes:

–Vi må sikre at finansbedriftenes salgsprosesser og rådgivning i salget av finansielle produkter holder et høyt faglig nivå. Dette gjør vi blant annet gjennom Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Per i dag er over 5 000 ansatte i næringen autorisert som finansielle rådgivere, noe som innebærer et stort kompetanseløft for hele finansnæringen.

Finansielle rådgivere må gjøre det de er gode på, ikke minst å foreta en grundig kredittvurdering når en kunde søker om lån. Ifølge finansavtaleloven skal jo finansbedriftene fraråde sine kunder å ta opp lån dersom man mener kundene ikke er i stand til å betjene lånet. Når det gjelder ungdom spesielt, vet vi at mange banker gjennomfører kundesamtaler om hva det vil si, juridisk og økonomisk, og gå over i de voksnes rekker. Dette tror vi er et målrettet og effektivt opplæringstiltak som både kunden og banken har nytte av.