Innføringen av en europeisk transaksjonsavgift er en del av et forslag til et nytt EU-direktiv som etter planen skal tre i kraft fra 2014. Finansskatten skal ilegges som en avgift på alle transaksjoner mellom finansinstitusjoner i EU med verdipapirer – som aksjer, obligasjoner, derivater med videre.

Etter forslaget skal aksje- og obligasjonshandler skattlegges med 0,1 prosent og derivatkontrakter med 0,01 prosent, men medlemslandene kan velge å sette avgiften høyere. Dette vil ifølge EU-kommisjonen innbringe ca 57 milliarder sårt tiltrengte euro i inntekter, som skal fordeles mellom EU og medlemslandene. Forslaget skal dekke 85 prosent av finansielle transaksjoner mellom finansinstitusjoner – herunder handel som foregår utenfor regulerte markeder. Andre finansielle avtaler enn finansielle transaksjoner, som for eksempel låne- eller forsikringsavtaler, vil ikke rammes.

Bakteppet er finanskrisen; skattleggingen skal både sikre at finanssektoren bidrar med tilbakebetaling av redningspakker finansiert av myndighetene og en harmonisering av allerede eksisterende transaksjonsavgifter i EU. I mange land er finansnæringen skattlagt fordelaktig sammenlignet med andre næringer, herunder i stor utstrekning unntatt merverdiavgift. Ti medlemsland har allerede ulike former for finansskatt med varierende innretning. Flere land har nylig innført finansskatt som en del av ny nasjonal kriseregulering. Dette gjelder blant annet Sverige og Danmark, hvor finansskatten er ilagt som en tradisjonell skatt på finansinstitusjonenes balanse og ikke som en avgift på finansielle transaksjoner.

Ikke uventet har forslaget om transaksjonsskatt fått en delt mottakelse. Mange medlemsland i EU (blant annet Tyskland og Frankrike) er sterke tilhengere av en slik skattlegging i en tid hvor budsjettinntekter fra andre næringer er fallende. Britiske myndigheter har imidlertid allerede varslet at de vil arbeide mot innføring av en felleseuropeisk transaksjonsskatt. Kommisjonen har siden 2009 drøftet innføring av finansskatt med G20-landene, med det formål at slik skatt kan innføres globalt. Innføring av en europeisk transaksjonsskatt kan forstyrre konkurransen i finanssektoren og føre til at internasjonale finanskonsern flytter sine aktiviteter til andre markeder. Mye av motstanden i Europa er først og fremst begrunnet i frykten for at man innfører transaksjonsskatt i Europa og ikke i konkurrerende markedsplasser i USA og Asia. Ikke minst er denne frykten utbredt i Europas finanshovedstad London.

Tilhengerne av finansskatt omtaler den ofte som en Tobin-skatt, oppkalt etter et forslag fra nobelprisvinneren i økonomi James Tobin. Innretningen i forslaget som EU-kommisjonen har fremmet, skiller seg imidlertid fra Tobin-skatten. For Tobin var poenget med skatten han foreslo på begynnelsen av 1970 -tallet, å ilegge en avgift på valutatransaksjoner for å sikre at et lands valuta ikke blir forvandlet til et kortsiktig spekulasjonsobjekt – og ikke primært for å sikre staten inntekter.