Renteutsikter

Forsbak har siden april trodd at Norges Bank vil foreta den første rentenedsettelse i desember. Konjunkturbildet som tegner seg etter 11. september, taler for at rentenedsettelsen fremskyndes til møtet 31. oktober. Da skal det også presenteres en ny inflasjonsrapport. Dessuten har vi i mellomtiden fått presentert et statsbudsjett.

Forsbak mener det er tre hovedgrunner til at en rentenedsettelse kommer. For det første taler de siste tallene for konsumprisindeksen klart i retning av at inflasjonen allerede er i underkant av 2,5 %. Han mener det bør telle ganske sterkt at det fremtidige mål for inflasjonen faktiske allerede er nådd.

For det andre har den internasjonale rentenedgangen ført til at differansen til vår rente har blitt stadig større. Samtidig har vi sett at norske kroner har styrket seg markert i løpet av året. Det er her en klar sammenheng som Norges Bank må forholde seg til.

For det tredje tror Forsbak at Norges Bank nå ser at det internasjonale konjunkturtilbakeslag påvirker oss. Norges Bank vil neppe være upåvirket av at det kommer stadig flere permitteringsvarsel, samtidig som vi blir minnet om den sterke kronekursen.

Hvor stor blir rentenedgangen?

Forsbak tegner to alternativer. Det ene er at Norges Bank setter ned renten med 0,5 prosentenhet 31. oktober, og samtidig gir uttrykk for at det nye rentenivå bidrar til at inflasjonsmålet på 2,5 % blir oppnådd. Alternativet er at renten settes ned i etapper, med ¼  % i første omgang og samtidig gir uttrykk for at det er en sannsynlighetsovervekt for lavere inflasjon enn 2,5 % på to års sikt, for deretter å følge opp med en ny ¼ % nedsettelse senere i år.

Ser vi et år fremover i tid, antar Forsbak at Norges Bank totalt setter ned sine renter med ¾ prosentenhet. Men han understreker at det er stor usikkerhet om renteutviklingen utover 1. halvår 2002, da det er mye som taler for at det internasjonale rentenivået kan begynne å gå opp allerede i løpet av neste år. På den annen side vil vi selv med en slik rentenedsettelse, fortsatt ha et betydelig høyere rentenivå enn i utlandet.

Forbrukerrådet har kritisert bankene for å ikke ha satt ned rentene i tråd med at pengemarkedet i en viss grad har tatt rentenedsettelsen fra Norges Bank på forskudd. Forsbak mener dette er uberettiget kritikk. Det er liten grunn til at bankene skal justere sine innskudds- og utlånsrenter i tråd med kortsiktige svingninger i pengemarkedet. Det var for øvrig ensidig utlånsrentene Forbrukerrådet var opptatt av. Straks Norges Bank har annonsert sin rentenedsettelse, vil bankene følge opp. Det har dannet seg en så klar praksis her, at det egentlig er helt unødvendig diskusjon som Forbrukerrådet har prøvd å blåse liv i.

Den sterke utlånsveksten til bankene har åpenbart vært en bekymring for Norges Bank. Spørsmålet er da om den forventede rentenedsettelse vil bidra til å opprettholde den sterke utlånsveksten. Forsbak mener rentenivået fortsatt vil være forholdsvis høyt, og renteendringer i størrelsesorden 0,5 - 1 prosentenhet har neppe sterke virkninger på lånefinansiert forbruk.

Mye taler for at den sterke utlånsveksten i stor grad har sammenheng med forholdene på boligmarkedet, og prisøkningen som har funnet sted der. Denne utviklingen skjer tydeligvis til tross for de høye rentene, og Forsbak tviler på at et halvt eller ett prosentenhet lavere rente vil ha stor betydning i denne forbindelse. Derimot er det grunn til å tro at økonomisk utsikkerhet vil kunne føre til at prisveksten på boligmarkedet dempes til tross for noe lavere renter.

Forsbak mener derfor at virkningen av en rentenedsettelse vil i hovedsak sees på valutamarkedet. Rentenedsettelsen vil kunne forhindre en ytterligere appresiering av kronen, men så lenge det dreier seg om en 0,5 - 1 prosentenhet lavere rente og rentedifferansen til utlandet fortsatt er ganske store, tviler han på at vi vil se noen depresiering av norske kroner med det første.