Terroren skaper usikkerhet

Det viser at hendelsene i den siste tiden skaper usikkerhet, noe som igjen virker negativt inn på folks vilje til å bruke penger. Andelen som tror at de selv vil bli påvirket er riktignok lav, men den utgjør tross alt ca 350.000 husholdninger, med utgangspunkt i et totaltall på 2 millioner. Når 57 prosent av disse svarer at de vil redusere forbruket sitt, kan det derfor få relativt store konsekvenser for utviklingen i privat konsum fremover.

Fallet i aksjemarkedet kan få effekt på det private konsum

Nyhetsbildet den siste tiden har også vært preget av kraftig fall i aksjemarkedet. Undersøkelsen viser at lavere aksjekurser også vil få effekt på det private konsum. 7 prosent, eller totalt 140.000 husholdninger, svarer at dette vil påvirke forbruket deres. 84 prosent av disse vil redusere forbruket sitt, noe som tilsvarer 114.000 husholdninger.

Svært få vil benytte eventuelle skatteletter til økt forbruk

26 prosent - eller i overkant av ½ million husholdninger - tror at et eventuelt regjeringsskifte vil gi middels eller store skatte- og avgiftslettelser. Av disse er det imidlertid bare 19 prosent, dvs ca 100.000 husholdninger, som regner med at dette vil bedre deres private økonomi, ganske eller svært mye. Totalt er det bare ca 35.000 husholdninger som vil la de ekstra pengene gå til daglig forbruk, ferie og fritid. Ca 20.000 sier faktisk at de vil spare de ekstra kronene.

Lånefinansiert forbruk er moderat

I undersøkelsen har vi - som i tidligere år - stilt spørsmål om husholdningenes kjøp av bil og andre kapitalvarer, samt hvorvidt de har pusset opp eller modernisert boligen i inneværende år. Tendensen synes å være at husholdningene kjøper noe billigere biler. I hovedsak bruker de som tidligere mye oppsparte midler. Unntaket er hvor mye som investeres i egen bolig. 3 av 10 har pusset opp boligen i løpet av årets ni første måneder, noe som tilsvarer mer enn ½ million husholdninger. I snitt har man brukt 79.000 kroner på dette, samme beløp som i fjor.

Rentenivået virker på forbruket

Spørsmålet er også i hvor stor grad et høyt rentenivå påvirker det private forbruket. Undersøkelsen viser at det har en effekt. Til sammen 10,5 prosent , eller ca 210.000 husholdninger svarer at det høye rentenivået påvirker forbruket deres ganske eller svært mye. 64 prosent av disse sier at de har redusert de daglige utgiftene. Det er spesielt de mellom 30-44 år som sier har kjøpekraften har blitt redusert som følge av det høye rentenivået. 15 prosent av disse svarer at rentenivået har innvirket på forbruket deres. I denne forbindelsen kan det også nevnes at vi i fjor høst, like etter at Norges Bank hadde satt opp renten, gjennomførte en undersøkelse der vi stilte spørsmålet om i hvilken grad det nåværende rentenivå ville påvirke forbruket. Den gang svarte totalt 14 prosent ganske eller svært mye.

De fleste økonomer tror på rentenedgang nå i høst. Flertallet av husholdningene gjør ikke det. I undersøkelsen svarer 6 av 10 nordmenn at de ikke tror det blir rentenedgang før nyttår.