En kollega i finansnæringen holdt nylig et foredrag om pensjonsreformen, og hans gode poeng var at denne representerer en gylden mulighet for næringens rådgivere. «Rådgiverens renessanse og revansje», var hans motto, med henvisning til at reformen allerede fra og med neste år vil berøre veldig mange og etter hvert stadig flere. Han fryktet imidlertid «betong i røret», det vil si en voldsom pågang når det nærmer seg årsskiftet og startskuddet før pensjonsreformen.

De nye reglene innføres altså fra 1. januar 2011. Men hvem berøres umiddelbart? Når det gjelder adgangen til selv å velge pensjoneringstidspunkt (innenfor grensen 62-75 år, se under), samt reguleringen av pensjoner under utbetaling (se under), gjelder dette i praksis alle fra og med neste år. Når det gjelder den nye opptjeningsmodellen (se under), vil reformen fases gradvis inn:

• Personer født i 1953 eller tidligere vil få sin pensjonsopptjening beregnet fullt ut etter dagens system.

• Personer født mellom 1953-1963 vil få sin opptjening beregnet delvis fra dagens system og delvis fra nytt system.

• Personer født 1963 eller senere vil få sin opptjening beregnet fullt ut basert på nytt system.

Selv om reformen bare er snaut 11 måneder unna, er det fortsatt mye som gjenstår før alle brikkene er på plass. Men hovedlinjene i det nye pensjonssystemet er klare:

• Opptjening: Alle år skal telle like mye (alleårsregel), det vil si slutt på at det er de 20 beste årene som skal telle med hensyn til pensjonsopptjeningen. Dette vil berøre personer som har ujevn arbeidsinntekt over livsløpet, for eksempel deltid.

• Pensjonsalder: Fleksibel fra 62 til 75 år, men tidlig pensjonering gir flere år å dele pensjonsopptjeningen på. Det vil si: lavere årlig pensjon. Mulighet til fritt å kombinere jobb og pensjon.

• Levealderjustering: Den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder. Med andre ord: vanskeligere å forutse fremtidig pensjon.

• Indeksering: Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten, og fratrekkes deretter 0,75 prosent.

Nå i det siste har vi dessuten kunnet følge en frisk debatt om pensjonsreformens hovedprinsipper i relasjon til de offentlige tjenestepensjonene. Her er det fortsatt flere problemstillinger som må finne sin løsning.

Uansett: I sum betyr den nye pensjonsreformen at den enkelte har stor mulighet til å påvirke sin egen pensjonistøkonomi når det gjelder pensjoneringstidspunkt og eventuell kombinasjon av arbeidsinntekt og pensjon. For å kunne ta gode beslutninger, må hver og en ha en god oversikt over økonomiske konsekvenser og eventuelt - i god tid - spe på med privat pensjonssparing for å kunne realisere sine planer på en økonomisk forsvarlig måte.

Det er her rådgiverne kommer inn. Hvem andre kan og bør være i første rekke for å hjelpe folk flest med dette? Forutsatt at vi i næringen løser dette på en god og profesjonell måte, kan vi definitivt snakke om «rådgiverens renessanse og revansje». Det kan gå lang tid før vi får denne muligheten igjen!

Fra 1. januar i år er Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) opprettet. Den har en egen avdeling for livsforsikring og pensjon, der også spørsmål knyttet til ny folketrygd blir behandlet. FNO vil gå gjennom på hvilken måte sparebanker, som selv forvalter pensjonsordninger, skal få god og nyttig informasjon om status og arbeidet på området, blant annet gjennom informative artikler i Sparebankbladet.