Det vises til departementets høringsnotat 2. juli 2001 der det bes om synspunkter på utkast til endringer i lovgivningen for å styrke kjønnsrepresentasjonen i styrene.

Det vises også til høringsnotatet som Barne- og familiedepartementet sendte ut i oktober 1999. I vår høringsuttalelse 2. februar 2000 ga vi våre synspunkter på problemstillinger i dette høringsnotatet, herunder spørsmålet om kjønnsrepresentasjon i styrene.

Som uttrykt i vårt brev 2. februar 2000 er Sparebankforeningen av den prinsipielle oppfatning at lik kjønnsrepresentasjon i styrene best kan gjennomføres ved en bevisstgjøring ved holdningsskapende tiltak. I denne forbindelse er det viktig at grunnlaget legges ved at kvinner deltar i organer som valgkomite, bedriftsforsamlinger og forstanderskap, da disse organene kan fungere som rekrutteringsplasser for styret.

Kompetanse sammen med eierskap vil være den viktigste egenskapen for et styremedlem. Eiere som i store bedrifter ofte vil være andre aksjeselskaper, vil ønske å la seg representere i styrene ved ledende personell eller advokater. For å oppnå lik kjønnsrepresentasjon er det derfor viktig å stimulere til at begge kjønn søker ledende stillinger i private og offentlige bedrifter.

Det foreslås 40 % kjønnsrepresentasjon i styrene i alle statsaksjeselskaper og statsforetak, samt for offentlig eide særlovsselskaper. Dessuten foreslås det at likestillingsloven § 21 (om offentlig oppnevning) kommer til anvendelse der staten oppnevner medlemmer til styrer i stiftelser. I forhold til det opprinnelige forslag (høringsnotat 15.oktober 1999) foreslås det en endring ved at selskaper der staten er majoritetseier, men ikke eier alle aksjene, likestilles med private bedrifter når det gjelder kjønnsrepresentasjon. Dette begrunnes med at disse bedriftene bør ha samme rammevilkår som andre bedrifter.

Sparebankforeningen har merket seg at departementet foreslår omfattende endringer i sitt opprinnelige forslag om kjønnsrepresentasjon i styrene i private bedrifter. Det opprinnelige forslaget innebar at 150 000 aksjeselskaper, hvorav en stor andel familieselskaper, skulle være underlagt kjønnsrepresentasjon. Det ville virket svært uheldig. Det foreslås nå at kjønnsrepresentasjonen på 40% kun skal gjelde de 600 allmennaksjeselskaper. Det argumenteres med at ordningen bare bør gjelde for selskaper hvor det normalt er bredere spredning av aksjene. Skal en følge argumentasjonen til departementet fullt ut, bør kjønnsrepresentasjonen i så fall kun gjelde i selskaper som er allmennaksjeselskaper og børsnoterte. Når enkelte allmennaksjeselskaper ikke har valgt å børsnotere seg, vil de som hovedregel ha liten spredning av aksjene, og argumentet for kjønnsrepresentasjonen bortfaller.

Forslaget fra departementet vil likevel ha vidtgående konsekvenser for styresammensetningen i selskapene som kommer inn under kjønnsrepresentasjonsregelen. Departementet viser til at kvinneandelen kun er 6,4 % i styrene i børsnoterte selskaper i dag. I tillegg foreslås det at endringen skal gjennomføres i løpet av to år.

Departementet har i tillegg sendt ut til høring en alternativ modell hvor det før styrevalget foreslås et visst minimumsantall av hvert kjønn, dvs. en form for nominasjonsprosess. Modellen vil som departementet påpeker, kreve at det blir innført et nytt system for styrevalg som regulerer nominasjonsprosessen. Vi vil advare mot innføring av slike bestemmelser som kan bidra til økte kostnader med økt byråkrati i bedriftene. Vi er også i tvil om en slik modell vil bidra til mer lik kjønnsrepresentasjon i bedriftene.

Det opplyses at Foretaksregisteret allerede i dag har data til å kontrollere kjønnssammensetningen i styret. Likevel foreslås det: "For å markere dette ytterligere, foreslås det imidlertid en ny bestemmelse i foretaksregisterloven § 3-7 annet ledd annet punktum om at for styremedlem skal registeret inneholde opplysninger om kjønn." Dette må være unødvendig.

Avslutningsvis vil vi peke på vårt brev 2. februar 2000 der vi redegjorde for at Sparebankforeningen i mange år har vært opptatt av både å få flere kvinner i ledende stillinger og øke kvinneandelen i sparebankenes styrer ved holdningsskapende tiltak. Mange sparebanker har hatt et bevisst forhold til bedre kjønnsfordeling. Et resultat er at antall kvinnelige styremedlemmer har økt fra 17 % i 1990 til 26 %. For ytterligere å påvirke utviklingen i retning av likere kjønnsrepresentasjon har Sparebankforeningens styre besluttet å sende brev til sparebankenes valgkomitéer og forstanderskap med henvisning til departementets høringsbrev og med henstilling om at det blir satt fortgang i arbeidet med å oppnå en jevnere kjønnsrepresentasjon i sparebankenes styrer.

Med vennlig hilsen
SPAREBANKFORENINGEN I NORGE

Einar Forsbak