Sparebankenes egenkapitalinstrument:
Egenkapitalbevis blir mer lik aksjer
Fra 1. juli, gjelder ny lovgivning for sparebankenes egenkapitalinstrument, grunnfondsbevis, som nå skal hete egenkapitalbevis. - Dette er viktig videreutvikling av sparebankenes egenkapitalinstrument. Egenkapitalbeviset blir mer likt en aksje og vi tror det vil gi større investorinteresse for papiret, sier adm. direktør Arne Hyttnes i Sparebankforeningen.
Grunnfondsbeviset ble innført på slutten av 80-tallet for også å gi sparebankene muligheter til å hente inn frisk egenkapital ved behov og ønske. 26 sparebanker har i dag utstedt grunnfondsbevis. Av disse er 21 børsnoterte.
Det viktigste ankepunktet mot grunnfondsbeviset har vært den såkalte utvanningseffekten. Ved høyt kontantutbytte, som har vært vanlig i grunnfondsbevisbankene, er eierandelen til grunnfondsbeviseierne blitt gradvis redusert. Dette har ført til redusert interesse for beviset, særlig blant institusjonelle investorer.
Endringene i lovgivningen har som hovedformål å eliminere utvanningseffekten ved å legge forholdene til rette for forholdsvis lik utdeling av kontantutbytte og gavetildeling slik at eierbrøken forblir konstant. Dette skjer ved at bankene får økte muligheter til å dele ut gaver. Lovendringene er i tråd med sparebanknæringens eget ønske.
- Egenkapitalbeviseierne og grunnfondet, som kan sammenlignes med to aksjeklasser, vil i så måte få lik behandling som aksjonærene i et aksjeselskap, påpeker Hyttnes.
Videre innebærer det nye regelverket at egenkapitalbeviseierne kan få økt innflytelse i forstanderskapet (sparebankenes "generalforsamling") ved at det kan beslutte at det kreves 2/3-flertall blant de representanter som er valgt av egenkapitalbeviseierne for visse vedtak som særlig berører disse. Det gjelder blant annet nedsettelse og forhøyelse av eierandelskapitalen (kapitalen eid av egenkapitalbeviseierne), samt vedtak om sammenslåing eller omdanning til aksjesparebank.
Derimot beholdes prioritetsrekkefølgen ved eventuelt underskudd eller avvikling av banken. Egenkapitalbeviseierne har dermed en bedre beskyttelse ved slike situasjoner enn aksjonærene i et aksjeselskap.
- Det nye lovverket innebærer en styrking av sparebankenes egenkapitalinstrument på vesentlige punkter, samtidig som sparebankene beholder sitt institusjonelle preg. Vi håper og tror egenkapitalbeviset med disse regelendringene blir et mer attraktivt investeringsalternativ både i inn- og utland, sier Arne Hyttnes.
Kontaktpersoner i Sparebankforeningen
Administrerende direktør Arne Hyttnes, Mobiltelefon: 916 20 210
e-post: arne.hyttnes@sparebankforeningen.no
Informasjonsdirektør Per Oskar Figenschou,
Direktetelefon: 22 98 66 38, Mobiltelefon: 900 91 302
e-post: per.oskar.figenschou@sparebankforeningen.no
Det viktigste ankepunktet mot grunnfondsbeviset har vært den såkalte utvanningseffekten. Ved høyt kontantutbytte, som har vært vanlig i grunnfondsbevisbankene, er eierandelen til grunnfondsbeviseierne blitt gradvis redusert. Dette har ført til redusert interesse for beviset, særlig blant institusjonelle investorer.
Endringene i lovgivningen har som hovedformål å eliminere utvanningseffekten ved å legge forholdene til rette for forholdsvis lik utdeling av kontantutbytte og gavetildeling slik at eierbrøken forblir konstant. Dette skjer ved at bankene får økte muligheter til å dele ut gaver. Lovendringene er i tråd med sparebanknæringens eget ønske.
- Egenkapitalbeviseierne og grunnfondet, som kan sammenlignes med to aksjeklasser, vil i så måte få lik behandling som aksjonærene i et aksjeselskap, påpeker Hyttnes.
Videre innebærer det nye regelverket at egenkapitalbeviseierne kan få økt innflytelse i forstanderskapet (sparebankenes "generalforsamling") ved at det kan beslutte at det kreves 2/3-flertall blant de representanter som er valgt av egenkapitalbeviseierne for visse vedtak som særlig berører disse. Det gjelder blant annet nedsettelse og forhøyelse av eierandelskapitalen (kapitalen eid av egenkapitalbeviseierne), samt vedtak om sammenslåing eller omdanning til aksjesparebank.
Derimot beholdes prioritetsrekkefølgen ved eventuelt underskudd eller avvikling av banken. Egenkapitalbeviseierne har dermed en bedre beskyttelse ved slike situasjoner enn aksjonærene i et aksjeselskap.
- Det nye lovverket innebærer en styrking av sparebankenes egenkapitalinstrument på vesentlige punkter, samtidig som sparebankene beholder sitt institusjonelle preg. Vi håper og tror egenkapitalbeviset med disse regelendringene blir et mer attraktivt investeringsalternativ både i inn- og utland, sier Arne Hyttnes.
Kontaktpersoner i Sparebankforeningen
Administrerende direktør Arne Hyttnes, Mobiltelefon: 916 20 210
e-post: arne.hyttnes@sparebankforeningen.no
Informasjonsdirektør Per Oskar Figenschou,
Direktetelefon: 22 98 66 38, Mobiltelefon: 900 91 302
e-post: per.oskar.figenschou@sparebankforeningen.no
Utskriftsvennlig versjon
Tips andre om denne siden