Nettbankundersøkelsen 2009:
Kundene foretrekker gebyrer fremfor kryssubsidiering
50 prosent av kundene foretrekker direkte prising av bankens dagligbanktjenester. Det svarer kundene når de blir spurt om hva de vil foretrekke av enten direkte priser som gebyrer, eller indirekte priser gjennom noe høyere utlånsrenter eller lavere innskuddsrenter. 30 prosent av kundene foretrekker indirekte prising og 20 prosent av kundene svarer vet ikke. Resultatene er hentet fra Sparebankforeningens Nettbankundersøkelse.
Innenfor dagligbankområdet kan bankene dekke sine kostnader enten ved direkte priser på tjenester, kalt gebyrer, eller ved høyere lånerente og/eller lavere innskuddsrente. Det siste alternativet vil innebære en kryssubsidiering fra bankenes låne- og innskuddskundene til kunder som er brukere av dagligbanktjenestene.
I gebyrdebatten fremstilles ofte spørsmålet om betaling av gebyrer som et enkelt ja eller nei- spørsmål. Spør du kundene om de vil betale gebyrer, vil de selvsagt svare nei, for ingen ønsker å betale for en tjeneste hvis de kan få den gratis. Til syvende og sist må imidlertid noen betale regningen. Hvis bankene velger å sette prisen på betalingstjenester lavere enn hva det koster å produsere disse tjenestene, kan det innebære at kunder som har lån og innskudd er med på å subsidiere dagligbanktjenestene. Når kundene blir gjort oppmerksom på denne sammenhengen, er det derfor ikke så overraskende at låne- og innskuddskunder i større grad er positive til gebyrer enn kundene totalt sett.
De fleste kunder har både lån og innskudd i bank. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2006 var ca 80 prosent av husholdningene som hadde gjeld, og 98 prosent hadde bankinnskudd. Sparebankforeningens Nettbankundersøkelse gir et tilsvarende bilde av fordelingen. Blant begge disse kundegruppene er det 53 prosent som foretrekker gebyrer. At det er like mange i begge kundegruppene som fortsatt synes at indirekte prising er å foretrekke (hhv. 29 og 31 prosent), kan tyde på at mange kunder oppfatter at de selv tilhører flere kundekategorier og dessuten at mange generelt er negative til gebyrer.
… og særlig kunder med høye lån og store innskudd
Kunder som har høye lån og innskudd er klarere i sin oppfatning om at direkte prising av dagligbanktjenester er å foretrekke. Blant kunder med lån på 2 mill eller mer er det 58 prosent som foretrekker gebyrer, og blant kunder med innskudd over 200.000 kroner foretrekker 55 prosent gebyrer. Det er ikke uventet at låne- og innskuddskundene opplever det som urimelig at de skal være med å betale for tjenester som utføres av dagligbankkundene. For disse kundene vil selv mindre endringer i renten ha større betydning enn om for eksempel prisen på betalingstransaksjoner økte med noen få øre.
Sparebankkundene - en sammensatt gruppe
Holdningen blant sparebankkunder er den samme som hos bankkunder for øvrig. Samlet sett foretrekker 50 prosent gebyrer, 30 prosent foretrekker indirekte prising og 20 prosent svarer vet ikke. Når det gjelder hva sparebankkundene vektlegger som viktigste fordel ved å velge en bestemt bank, er det større spredning i hvilke faktorer som trekkes frem. 27 prosent av sparebankkundene sier at den viktigste fordelen er at banken har kontor i nærheten, og 23 prosent legger vekt på at banken kjenner meg. Det er bare 10 prosent av sparebankkundene som trekker frem faktoren pris som den viktigste fordelen ved å bruke banken.
Effektive og kostnadsbesparende tjenester
Pris har vist seg å være et effektivt virkemiddel for å gjøre betalingsformidlingen effektiv, og det er ikke tvil om at bankenes prising av tjenester i høy grad har bidratt til at norske bankkunder i dag bruker de mest effektive og kostnadsbesparende tjenestene. Sparebankforeningens Nettbankundersøkelse viser at en stadig større del av de norske bankkundene benytter de mest effektive betalingsløsningene. 8 av 10 kunder bruker nettbank, først og fremst til dagligbanktjenester som å betale regninger (også e-faktura). 4 av 10 kunder oppgir dessuten at de benytter avtalegiro.
De siste par årene har bruken av direkte prising av betalingstjenester blitt redusert som følge av den harde konkurransen i markedet. Spørsmålet er hvordan det vil påvirke kundenes valg av betalingstjenester når priser ikke lenger brukes til å motivere dem til å velge de mest effektive tjenestene.
Ingen ting er gratis
- Tallene fra undersøkelsen viser at kundene ikke har problemer med å skjønne at de benytter seg at tjenester som på ingen måte er gratis å tilby for bankene. Men at det faktisk er flertall for direkte prising er litt overraskende, sett i lys av den utviklingen som har vært siden 2008, sier administrerende direktør i Sparebankforeningen, Arne Hyttnes. Da endret konkurransebildet rundt prising av betalingstjenestene ikke minst fordi flere toneangivende utenlandskeide banker valgte å bli "gebyrfrie".
- I Norge er vi i verdenstoppen med vårt effektive betalingssystem. Dette er tuftet på et godt samarbeid bankene imellom om tekniske løsninger, og det forhold at bankene over tid har priset sine betalingstjenester basert på kostnader. Dette har gitt overgang fra papirbasert til elektroniske betalingsformer. Vi har imidlertid stor forståelse for at bankene må tilpasse seg et nytt konkurransebilde og må dekke inn sine kostnader på andre måter. Resultatene fra undersøkelsen vår kan tyde på at det kan være mulig å komme tilbake til litt større grad av direkte prising av betalingstjenester. Det blir spennende å se om dette holder stikk, sier Hyttnes.
I gebyrdebatten fremstilles ofte spørsmålet om betaling av gebyrer som et enkelt ja eller nei- spørsmål. Spør du kundene om de vil betale gebyrer, vil de selvsagt svare nei, for ingen ønsker å betale for en tjeneste hvis de kan få den gratis. Til syvende og sist må imidlertid noen betale regningen. Hvis bankene velger å sette prisen på betalingstjenester lavere enn hva det koster å produsere disse tjenestene, kan det innebære at kunder som har lån og innskudd er med på å subsidiere dagligbanktjenestene. Når kundene blir gjort oppmerksom på denne sammenhengen, er det derfor ikke så overraskende at låne- og innskuddskunder i større grad er positive til gebyrer enn kundene totalt sett.
De fleste kunder har både lån og innskudd i bank. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2006 var ca 80 prosent av husholdningene som hadde gjeld, og 98 prosent hadde bankinnskudd. Sparebankforeningens Nettbankundersøkelse gir et tilsvarende bilde av fordelingen. Blant begge disse kundegruppene er det 53 prosent som foretrekker gebyrer. At det er like mange i begge kundegruppene som fortsatt synes at indirekte prising er å foretrekke (hhv. 29 og 31 prosent), kan tyde på at mange kunder oppfatter at de selv tilhører flere kundekategorier og dessuten at mange generelt er negative til gebyrer.
… og særlig kunder med høye lån og store innskudd
Kunder som har høye lån og innskudd er klarere i sin oppfatning om at direkte prising av dagligbanktjenester er å foretrekke. Blant kunder med lån på 2 mill eller mer er det 58 prosent som foretrekker gebyrer, og blant kunder med innskudd over 200.000 kroner foretrekker 55 prosent gebyrer. Det er ikke uventet at låne- og innskuddskundene opplever det som urimelig at de skal være med å betale for tjenester som utføres av dagligbankkundene. For disse kundene vil selv mindre endringer i renten ha større betydning enn om for eksempel prisen på betalingstransaksjoner økte med noen få øre.
Sparebankkundene - en sammensatt gruppe
Holdningen blant sparebankkunder er den samme som hos bankkunder for øvrig. Samlet sett foretrekker 50 prosent gebyrer, 30 prosent foretrekker indirekte prising og 20 prosent svarer vet ikke. Når det gjelder hva sparebankkundene vektlegger som viktigste fordel ved å velge en bestemt bank, er det større spredning i hvilke faktorer som trekkes frem. 27 prosent av sparebankkundene sier at den viktigste fordelen er at banken har kontor i nærheten, og 23 prosent legger vekt på at banken kjenner meg. Det er bare 10 prosent av sparebankkundene som trekker frem faktoren pris som den viktigste fordelen ved å bruke banken.
Effektive og kostnadsbesparende tjenester
Pris har vist seg å være et effektivt virkemiddel for å gjøre betalingsformidlingen effektiv, og det er ikke tvil om at bankenes prising av tjenester i høy grad har bidratt til at norske bankkunder i dag bruker de mest effektive og kostnadsbesparende tjenestene. Sparebankforeningens Nettbankundersøkelse viser at en stadig større del av de norske bankkundene benytter de mest effektive betalingsløsningene. 8 av 10 kunder bruker nettbank, først og fremst til dagligbanktjenester som å betale regninger (også e-faktura). 4 av 10 kunder oppgir dessuten at de benytter avtalegiro.
De siste par årene har bruken av direkte prising av betalingstjenester blitt redusert som følge av den harde konkurransen i markedet. Spørsmålet er hvordan det vil påvirke kundenes valg av betalingstjenester når priser ikke lenger brukes til å motivere dem til å velge de mest effektive tjenestene.
Ingen ting er gratis
- Tallene fra undersøkelsen viser at kundene ikke har problemer med å skjønne at de benytter seg at tjenester som på ingen måte er gratis å tilby for bankene. Men at det faktisk er flertall for direkte prising er litt overraskende, sett i lys av den utviklingen som har vært siden 2008, sier administrerende direktør i Sparebankforeningen, Arne Hyttnes. Da endret konkurransebildet rundt prising av betalingstjenestene ikke minst fordi flere toneangivende utenlandskeide banker valgte å bli "gebyrfrie".
- I Norge er vi i verdenstoppen med vårt effektive betalingssystem. Dette er tuftet på et godt samarbeid bankene imellom om tekniske løsninger, og det forhold at bankene over tid har priset sine betalingstjenester basert på kostnader. Dette har gitt overgang fra papirbasert til elektroniske betalingsformer. Vi har imidlertid stor forståelse for at bankene må tilpasse seg et nytt konkurransebilde og må dekke inn sine kostnader på andre måter. Resultatene fra undersøkelsen vår kan tyde på at det kan være mulig å komme tilbake til litt større grad av direkte prising av betalingstjenester. Det blir spennende å se om dette holder stikk, sier Hyttnes.
Utskriftsvennlig versjon
Tips andre om denne siden