Fortsatt er det pessimismen som råder blant de eldre husholdningene og de med lavest inntekt på under 300.000 kroner. - Mange i disse gruppene nyter ikke godt av fallet i boliglånsrenten. Flere alderspensjonister med bankinnskudd taper snarere på rentefallet, legger hun til.
 
Forventningsbarometeret måler husholdningenes forventninger til egen og landets økonomi, og er et samarbeid mellom Sparebankforeningen og TNS Gallup. Spørreundersøkelsen som ligger til grunn for barometeret gjennomføres hvert kvartal, første gang i 1992.
 
Lavere rente bidrar mest
De siste månedene har utviklingen på børsen vært positiv, og man kan lett få inntrykk av at økonomien er på vei ut av krisen. - Siden begynnelsen av mars måned, da vi sist publiserte Forventningsbarometeret, har børsen steget drøyt 40 prosent. Dette kan ha bidratt til at stemningen er i ferd med å snu blant husholdningene, selv blant de som ikke selv sitter med aksjer, sier Johansen.
 
Den viktigste forklaringen på at pessimismen stopper opp er likevel å finne i den kraftige rentenedgangen det siste halvåret. Siden i høst har Norges Bank satt ned styringsrenten med til sammen 4,25 prosentpoeng, og den er nå rekordlave 1,5 prosent.
 - Låntakerne nyter godt av lavere rente. Den beste boliglånsrenten ligger for tiden på drøyt tre prosent, med fortsatt muligheter for ytterligere nedgang, sier hun og legger til:
- Husholdningene er nok likevel klar over at rentenivået er unormalt lavt for tiden. Myndighetene har varslet at renten raskt kan bli satt opp igjen når økonomien bedrer seg, og bankene legger også inn en større rentebuffer i sin kredittvurdering.
 
Arbeidsmarkedet avgjør 
Ved utgangen av mai var 2,6 prosent av arbeidsstyrken ledig. Det er fortsatt relativt lavt, og vi må bare tre år tilbake i tid for å finne tilsvarende ledighetstall. Ennå er det gode jobbmuligheter for mange, og de som mister jobben blir bare ledige i en kort periode. - De siste prognosene fra NAV viser imidlertid at arbeidsledigheten vil øke fremover, noe som gir grunn til bekymring. Det er derfor ikke overraskende at dette demper husholdningenes optimisme. En positiv utvikling i privatøkonomien er helt avhengig av at man har jobb, mener Johansen.
 
Fornuftige husholdninger sparer
Den sterke nedgangen i renteutgiftene har gitt husholdningene en betydelig økt kjøpekraft, men de har likevel latt være å øke konsumet tilsvarende. De ekstra kronene har i stedet gått til sparing som tok seg opp på høsten i fjor og økte ytterligere utover vinteren - Dette viser at husholdningene ikke har avblåst den økonomiske krisen. For mange husholdninger er det fornuftig å konsolidere sin økonomiske stilling ved å bruke hele eller deler av rentefallet til å redusere gjelden, så lenge de realøkonomiske konsekvensene av den internasjonale finanskrisen ikke er avklart ennå. Fordi det er usikre tider, kan vi forvente at husholdningene fortsatt vil velge å øke sparingen, avslutter Hilde E. Johansen.
 
  
Kontaktinformasjon:
Utredningsleder Hilde E. Johansen, tlf 22 98 66 44 eller 99 69 71 67
E-post: hilde.e.johansen@sparebankforeningen.no
 
Senior Informasjonsrådgiver Ann Håkonsen, tlf 22 98 66 74 eller 95 06 41 49
E-post: ann.hakonsen@sparebankforeningen.no