- Vilkårene som knyttes til toppledernes lønn og bonus - men ikke til de virksomheter som får kreditt på grunn av tiltakene - er i og for seg ulogiske. Men det er ikke grunn til å tro at det vil hindre deltakelsen fra bankenes side. Det vises i denne sammenheng til at flere ledere i bank og finans allerede har sagt fra seg lønnsøkning og bonus i 2009, sier Hyttnes og Skauge.  De understreker at beslutningen om å søke om kapitalinnskudd fullt og helt ligger hos den enkelte bank.  For øvrig forutsettes det at søkerne og staten blir enige om de økonomiske vilkårene i hvert enkelt tilfelle.
 
Dugnad
I henhold til EUs regelverk må banker som skal kvalifisere for å motta et statlig kapitalinnskudd under denne ordningen selv ikke være i krise eller ha behov for kapital for sin egen del.
 
- Bankene er villige til å være med på en dugnad sammen med staten for å sikre norsk økonomi. Vilkårene som stilles må reflektere at dette er tiltak som ikke er ment å redde bankene, men næringslivet. Bankene har imidlertid også en sterk interesse i at kreditten til bedriftene ikke stopper opp pga. begrenset utlånskapasitet i banksystemet, sier Hyttnes og Skauge. De understreker at normale kredittmessige vurderinger i bankene uansett må legges til grunn.
 
Gir grunnlag for økt utlån
Målet med regjeringens banktiltak er å øke den ansvarlige kapitalen i bankene slik at bankene kan låne ut mer penger til kredittverdige prosjekter. Til tross for at vi står foran en sterk nedgangskonjunktur håndterer bankene i dag på tilnærmet normalt vis kreditt til boligformål og kreditt til små og mellomstore bedrifter.
 
- Men i kredittgivningen til de større bedriftene kan det oppstå flaskehalser. Mange av disse foretakene finansierte seg tidligere direkte i de internasjonale kapitalmarkedene, der kreditten nå langt på vei har tørket inn, eller i internasjonale banker som nå har trukket seg ut av det norske markedet. Forslagene om å etablere en ordning med preferansekapital og fondsobligasjoner fra staten til bankene med en ramme på 50 milliarder kroner gir rom for at bankene i større grad kan følge opp den situasjonen som er ved å utvikle seg i næringslivet, sier Hyttnes og Skauge.
 
Positiv
Sparebankforeningen og FNH er også positiv til forslaget om å opprette et Statens Obligasjonsfond som, innenfor en ramme av 50 milliarder kroner, kan kjøpe obligasjoner utstedt av norske utstedere.

- Dette fondet vil få en profesjonell forvaltning gjennom Statens Pensjonsfond - Innland, og vil gi en positiv stimulans til å utvikle det norske obligasjonsmarkedet i årene som kommer. Et større, dypere og mer likvid obligasjonsmarked vil kunne være et viktig bidrag til større finansiell stabilitet i fremtiden, sier Hyttnes og Skauge.
 
Krevende utfordringer
Norsk økonomi står foran krevende utfordringer i månedene som kommer, og usikkerheten er stor. Regjeringens finanspakke er et viktig bidrag til å dempe virkningene av finanskrisen for norske bedrifter.
 
- Hvis omstillingsbehovet i norsk økonomi og næringsliv som følge av den internasjonale utviklingen skulle vise seg å bli større enn det vi nå ser for oss, kan det bli nødvendig å se på tiltak som innbærer en mer direkte risikodeling mellom staten og bankene, for eksempel i form av garantier for utlån eller utlånsporteføljer. Mange land har tatt i bruk garantier i sine tiltakspakker. Dersom garantier får et betydelig omfang, og norske banker ikke har tilgang til dette virkemiddelet, kan det skape uheldig konkurransesituasjon for norsk næringsliv, sier Arne Hyttnes og Arne Skauge.
 
Lenke til Finansdepartementes side om Bankpakke ll.

 
Kontaktpersoner:
Adm.dir. Arne Hyttnes, Sparebankforenigen   916 20 210
Adm.dir. Arne Skauge, FNH  93419682
Kommunikasjonsdirektør Leif Osland, FNH 93 01 25 31
Informasjonsdirektør Per Oskar Figenschou, Sparebankforeningen 90 09 13 02