Dette viser en spørreundersøkelse foretatt av Norstat for Sparebankforeningen. Undersøkelsen ble foretatt i uke 38 og er landsrepresentativ.
 
Norske husholdninger har hatt meget gode økonomiske tider de siste fem årene. Lønnsveksten har vært høy, og for mange låntakere har den mer enn kompensert for høyere renter. Det siste året har imidlertid mye endret seg, og vi har fått en oppbremsing i økonomien. Boligprisene har vist nedgang de fleste stedene i Norge, og etterspørselen er dempet. Gjeldsveksten i husholdningene har også vist en markert nedgang det siste året.
 
Mange renteøkninger gir sårbare låntakere
Siden sommeren 2005 har Norges Bank satt opp renten 16 ganger med til sammen fire prosentpoeng. Renteutgiftene begynner nå å merkes av stadig flere, og 3 av 10 låntakere er sårbare i denne situasjonen. Det betyr at de enten klarer seg akkurat på den inntekten de har, eller så strekker ikke pengene til. Særlig de med høye lån over 1,5 mill har fått dårligere økonomi det siste året, og de skylder først og fremst på høyere rente.  
 
En ekstra utgift på 20.000 kroner vil skape ganske store problemer for 15 prosent av husholdningene. Dette gjelder særlig unge nyetablerte, pensjonister/trygdede og studenter. Flere av disse har en samlet brutto årsinntekt på under 300.000 kroner og er overrepresentert blant de mest sårbare. En del av disse har imidlertid ikke boliglån.
 
Husholdningene har tilpasset seg
På grunn av høyere renter er det flere låntakere som allerede har redusert forbruket sitt. Først og fremst har de kuttet i det daglige forbruket og redusert utgiftene til ferie og fritid. Dette har bidratt til at mange har klart å tilpasse seg et høyere rentenivå, og har skaffet seg en buffer til å møte høyere utgifter. 1 av 2 låntakere kan skaffe til veie minst 100.00 kroner på kort varsel dersom det blir nødvendig, enten ved å bruke egne sparepenger, via lån i banken eller ved økonomisk hjelp fra familien.  
 
Flertallet har solid økonomi
Til tross for høyere rente har 7 av 10 husholdninger så god økonomi at de kan spare, og en ekstraordinær utgift på 20.000 kroner vil ikke skape noen økonomiske problemer for husstanden. 8 av 10 husholdninger sier at økonomien deres er uforandret eller bedre sammenlignet med i fjor, og det skyldes først og fremst at de har fått høyere lønn.
 
Selv om sysselsettingsveksten har stoppet opp, er det fortsatt lav arbeidsledighet. Kun tre prosent av dagens 2,4 millioner yrkesaktive frykter å miste jobben det neste året. Dette bidrar også til at flertallet føler trygghet for sin egen økonomi fremover.   
 
Unge får støtte til boligkjøp
Undersøkelsen viser at mange unge er spesielt sårbare og utsatt. Imidlertid får 27 prosent av de mellom 25-40 år hjelp av familien i forbindelse med boligkjøp, og det bidrar til å redusere sårbarheten.
 
Låntakerne tror på fortsatt renteoppgang
3 av 4 låntakerhusholdninger tror at renten fortsatt skal stige, og at den vil stige med 2 prosentpoeng i snitt. For 8 av 10 låntakere vil en slik renteoppgang ikke føre til problemer eller bare problemer i mindre grad. Dersom renten skulle øke, vil husholdningene foreta ytterligere tilpasninger ved først og fremst å kutte i det daglige forbruket og utsette planlagte investeringer og større innkjøp.  
 
Kontaktpersoner
 
Adm. direktør i Sparebankforeningen, Arne Hyttnes
Epost: arne.hyttnes@sparebankforeningen.no - tlf: 22 98 66 35 mob: 91 62 02 10
 
Utredningsleder Hilde E. Johansen.
Epost: hilde.e.johansen@sparebankforeningen.no - tlf: 22 98 66 44 mob: 99 69 71 67