1. Sparebankforeningen ser det som viktig at bankenes kunder får best mulig informasjon før de inngår avtaler. Det er et grunnleggende hensyn bak finansavtaleloven, som vi ga vår fulle tilslutning til på alle hovedpunkter under lovforarbeidet.

Best mulig informasjon er imidlertid ikke det samme som mest mulig: For mye informasjon kan tvert imot virke som en sperre mot gjennomlesing og forståelse. Som tidligere framholdt overfor Lovavdelingen er dette en svakhet ved finansavtaleloven, som bør justeres ved første revisjon. Et helt typisk eksempel: En kunde tar opp et boliglån over 20 år, med månedlige terminer. Det følger av opplysningsplikten etter finavtl § 46 (1) c at kunden i så fall skal gis skriftlig forhåndsinformasjon om samtlige 240 terminer, med fire beløp for hver termin: Avdrag, renter, andre omkostninger og sum. Det er ingen kunder som har bruk for å motta informasjon av slikt omfang og slik detaljeringsgrad, særlig på bakgrunn at det er gitt at renten vil bli endret flere ganger gjennom lånets løpetid.

De tilbakemeldinger vi har fått fra våre medlemsbanker er helt entydige: Kundene reagerer negativt på å motta en slik omfattende bunke datautskrift som forhåndsinformasjon.

Et viktig element i Code of Conduct er at kunden skal motta standardisert informasjon, i utgangspunktet tenkt som et falset A-3 ark (dvs fire sider), det såkalte European Standardised Information Sheet (ESIS). ESIS er ikke harmonisert med den norske finansavtaleloven. Det er heller ikke praktisk mulig fullt ut å inkorporere opplysningskravene etter finansavtaleloven i ESIS. I praksis vil derfor ESIS måtte gis kunden, i tillegg til den informasjon kunden får i dag etter finansavtaleloven.

Både for bank og kunde er dette en lite heldig løsning.

I tillegg kommer at forhåndsinformasjon om de elementer som framgår av finavtl § 46, regnes som en del av låneavtalen, jfr § 48 (2). Dersom banken har gitt kunden ESIS, må den derfor sørge for å gi ny forhåndsinformasjon om eventuelle endringer i § 46-elementer før låneavtalen inngås. Også dette er kompliserende.

2. Under arbeidet med Code of Conduct i den europeiske sparebankforeningen European Savings Banks Group (ESBG ) advarte vi særlig mot ESIS. Da ESBG likevel fant å gå inn på avtalen, ga Sparebankforeningen sin prinsipielle tilslutning til hensynene bak avtalen, men framholdt at full gjennomføring blant norske sparebanker bl a ville være avhengig av endringer i norsk lovgivning.

Det er den enkelte bank, og ikke de nasjonale næringsorganisasjoner, som skal slutte seg til Code of Conduct og melde dette inn til EU-kommisjonens register.

Vi holder det for lite sannsynlig at noen av våre medlemsbanker vil slutte seg til Code of Conduct på det nåværende tidspunkt.

3. Det er et viktig hensyn også bak Code of Conduct at finansinstitusjonenes vilkår skal være transparente, slik at kundene lett kan sammenligne tilbud fra ulike institusjoner i ulike land i det indre markedet.

Vår oppfatning er at det er relativt få norske kunder som innhenter lånetilbud også fra utenlandske institusjoner. Unntaket er hvor nordmenn kjøper fritidsbolig i utlandet, forekommer det at de vurderer å ta opp nødvendig lån enten i norsk bank eller i bank i vedkommende land. I så fall ser vi at ESIS vil lette sammenligningen av tilbudene. Da denne situasjonen hører til unntakene, legger vi likevel større vekt på mothensynene nevnt foran.

4. I departementets brev 27.08.01 legges det til grunn at en eventuell innlemmelse av rekommendasjonen i EØS-avtalen, ikke vil gjøre det nødvendig med endringer i norsk lovgivning. Effekten av en slik innlemmelse vil i så fall bare være at bransjen gis et ekstra påtrykk til å gjennomføre Code of Conduct.

På et slikt grunnlag frarår vi at rekommendasjonen innlemmes i EØS-avtalen.

Med vennlig hilsen
SPAREBANKFORENINGEN I NORGE

Einar Forsbak
Sven L´Abée-Lund