Det vises til Finansdepartementets brev 9. juli 2001 der det bes om synspunkter på forskrift for beregning av effektiv rente på underkursobligasjoner for skatteformål. Dessuten foreslås det gitt bestemmelser om anvendelse av renteberegningsmodellen for sammensatte mengdegjeldsbrev.

Sparebankforeningen vil vise til at renteberegningsmodellen er best egnet for nullkupongobligasjoner med sikker avkastning. Vi gikk således inn for denne modellen våren 1999. Modellen egner seg imidlertid dårlig for anvendelse på obligasjoner med endret kredittrisiko, obligasjoner med forskjellige reguleringsklausuler og for sammensatte produkter som inneholder aksjeelementer. Dessuten innebærer modellen problemer for kontrollerende instanser i de tilfelle der VPS ikke kan beregne skattegrunnlaget.

Sparebankforeningen vil advare mot at renteberegningsmodellen får anvendelse på annet enn obligasjoner som legges ut til vesentlig underkurs. Hensynet til likeartet beskatning med øvrige obligasjoner tilsier at heller ikke disse obligasjoner beskattes etter denne modellen.

Sparebankforeningen vil be Finansdepartementet vurdere å ta et initiativ overfor Stortinget med sikte på å endre § 14-23 i skatteloven slik at mengdegjeldsbrev blir beskattet etter realisasjonsprinsippet (som aksjer) eller etter markedsverdiprinsippet.

Tidligere behandling

Etter en omfattende høringsrunde våren 1999, fremmet Finansdepartementet i Ot.prp.nr.1 (1999-2000) forslag om at mengdegjeldsbrev (obligasjoner) skulle beskattes etter renteberegningsmodellen. Bakgrunnen for forslaget var som kjent at en ønsket å åpne for utstedelse av nullkupongobligasjoner uten at disse obligasjoner ble skattemessig favorisert sammenlignet med rentebærende obligasjoner. Lovutkastet er senere vedtatt, men ennå ikke trådd i kraft.

Sparebankforeningen avga sin høringsuttalelse til den nye lovgivningen i brev 1. mars 1999. Vi understreket at det mest praktiske og enkleste i skattesystemet ville være å videreføre realisasjonsprinsippet. Foreningen erkjente imidlertid at det var ønske å løse opp reguleringene av underkursobligasjoner og at en derfor måtte endre skattesystemet. Sparebankforeningen gikk etter en samlet vurdering inn for at man burde arbeide videre med en innføring av renteberegningsmodellen.

Vår høringsuttalelse var den gang gitt med utgangspunkt i beskatningen av alminnelige underkursobligasjoner. Spørsmålet om beskatning av sammensatte produkter var ikke behandlet i vår høringsuttalelse. I det hele tatt er det grunn til å understreke at fremveksten av forskjellige produkttyper i obligasjonsmarkedet kompliserer anvendelse av renteberegningsmodellen.

Ordinære obligasjoner

Et av hovedmotivene bak valg av renteberegningsmodellen framfor markedsverdimodellen var at sikker avkastning skulle beskattes på lik linje med bankinnskudd. Ved bruk av markedsverdimodellen ville skattegrunnlaget endres som følge av kursendringer, mens etter renteberegningsmodellen ville skatten bli beregnet ut fra den effektive renten på kjøpstidspunktet, der en tar hensyn til alle kontantstrømmer fram til obligasjonens forfall eller rentereguleringstidspunktet.

Et ankepunkt som kan rettes mot renteberegningsmodellen er at kredittrisiko knyttet til obligasjonen som kommer til uttrykk i høyere effektiv rente beskattes løpende, mens eventuelt tap som oppstår ved at utsteder går konkurs først kommer til fratrekk på konkurstidspunktet. I et slikt tilfelle der debitor ikke kan dekke sine forpliktelser, vil staten oppnå en skattekreditt.

Hvis målsetting er at obligasjoner skattemessig skal likestilles med bankinnskudd, bør bankenes innlånsrente eller statsobligasjonsrenten legges til grunn som høyeste rente for beregning av effektiv rente på obligasjonen. Avvik fra denne renten vil skyldes likviditetsrisiko, kredittrisiko og annet og det kan derfor argumenteres for at dette elementet bør realisasjonsbeskattes på lik linje med aksjer.

Det er også grunn til å merke seg at renteberegningsmodellen som sådan innebærer at det på kjøps/salgstidspunktet beregnes en effektiv renteavkastning til endelig forfall for skatteformål. Ved kursstigning/kurstap oppnår obligasjonseieren dermed en skattekreditt/potensiell skattegjeld. Dette skal det forutsetningsvis justeres for ved realisasjon. Beregning av skatt for investor vil utvilsomt være komplisert og da spesielt dersom obligasjonsposten som omsettes er ervervet og selges på flere forskjellige tidspunkter til ulike kjøps- og salgskurser. Det har derfor vært forutsatt at VPS kan foreta de nødvendige beregninger for å beregne skattepliktig beløp.

Spørsmålet er likevel om skattesystemet vil favorisere investeringer i obligasjoner som ikke er VPS-registrert dvs. utenlandske obligasjoner, da investorer i disse tilfeller selv må beregne den effektive avkastning til forfall.

Renteberegningsmodellen synes å være best egnet for ordinære obligasjoner der avkastningen er kjent for en periode eller for hele obligasjonens løpetid. Obligasjonsmarkedet er imidlertid betydelig mer komplisert enn som så. For eksempel kan det legges ut obligasjoner med innløsningsretter, opptrappingsrenter, rentetak, rentekorridorer osv. eller lån der avkastningen avhenger av en variabel faktor (usikkerhet i avkastningsstrukturen). Å lage et regelverk som ikke på en enkel måte kan tilpasses en innovasjon på obligasjonsmarkedet, må være lite hensiktsmessig.

Sammensatte obligasjoner

Departementet foreslår i høringsutkastet at verdipapirer med tilhørende opsjonselementer skal splittes i et renteelement og i et opsjonselement. Dette søkes gjennomført ved å stipulere en verdi på selve obligasjonen ved sammenligning med tilsvarende obligasjoner, og la den resterende verdi representere opsjonspremien. Det legges opp til at den beregnede renteinntekten beskattes løpende, mens motverdien, "opsjonspremien", først kommer til fradrag når opsjonen anvendes eller forfaller.

I høringsutkastet synes departementet å ha fokus på såkalt aksjeindekserte obligasjonslån. Det finnes imidlertid en rekke andre typer obligasjonslån med opsjonselementer. For eksempel har en obligasjoner med innløsningsrett for obligasjonsutsteder (call) og/ eller for investor ( put) som er obligasjoner med ett (eller to) opsjonselementer. I tillegg har vi lån med flytende rente med rentetak/rentegulv, invers flytende rente lån m.v.

Som kjent eksisterer det konvertible obligasjoner hvor det både kan være innløsningsretter for utsteder og for investor (konverteringsrett). Disse obligasjonene har normalt høyere risiko spesielt når det er innløsningsrett for utsteder fordi de er å betrakte som en aksjeplassering. Å beregne verdien av tilhørende opsjoner for slike obligasjoner er problematisk.

Den skattemessig behandlingen av aksjeindekserte obligasjoner vil virke svært urimelig sammenlignet med kjøp av egenkapitalinstrumenter. Skatteyteren må løpende skatte av en beregnet inntekt som kanskje aldri blir realisert. Først ved enden av obligasjonens løpetid kan hun få tilsvarende fratrekk i skattegrunnlaget. Dette innebærer at hun i hele løpetiden har gitt staten en skattekreditt. Det kan hevdes at det i dette tilfelle vil være mer rimelig å anvende markedsverdiprinsippet ved at endringer i markedsverdi blir beskattet. Heller ikke dette synes rettferdig fordi urealiserte kursgevinster i så fall blir beskattet hvert år i motsetning til vanlige aksjegevinster som først beskattes ved realisasjon. Dette taler for opprettholdelse av realisasjonsprinsippet for dette instrumentet.

Generelt vil det være et problem å komme fram til beskatningsformer som oppfattes som rettferdige for produkter som er sammensatt av egenkapitalinstrumenter og gjeldsinstrumenter fordi egenkapitalinstrumenter og gjeldsinstrumenter er underlegges forskjellig beskatning. Inntil en har kommet fram til løsninger som kan oppfattes som er akseptable, bør en fortsette å anvende realisasjonsprinsippet på sammensatte obligasjoner med aksjeelementer.

Som det fremgår vil beregning av verdien av opsjonselementet for sammensatte obligasjoner være svært komplisert. Imidlertid beregner obligasjonskomiteen i Norges Fondsmeglerforbund markedsverdiene for alle rentebærende papirer ved hvert årsskifte. Disse burde kunne legges til grunn for anvendelse av markedsverdimodellen på sammensatte produkter uten aksjeelement. Å bruke renteberegningsmodellen på sammensatte produkter synes verken å være praktikabelt eller gi en rettferdig løsning sammenlignet med andre plasseringsformer.

Nærmere om forskriftsutkastet

I henhold til den vedtatte skattelovens § 14 - 23 1. ledd forutsettes det at renten på mengdegjeldsbrev som erverves til over eller underkurs skal beregnes etter renteberegningsmodellen. I henhold til samme paragraf 2. ledd kan departementet gi: forskrift om hvordan det årlige rentebeløp skal beregnes forskrift om beregning av renten på sammensatte mengdegjeldsbrev, og unnta enkelte mengdegjeldsbrev fra bestemmelsen i første ledd

Lovteksten gir dermed departementet vide fullmakter til å unnta mengdegjeldsbrev fra renteberegningsmetoden. De obligasjoner som unntas bør etter vårt syn som tidligere beskattes etter realisasjonsmetoden, slik at utbetalt avkastning og kursgevinster beskattes fortløpende på realisasjonstidspunktene.

Utgangspunktet for endringen i lovgivningen var at en ønsket å anvende nullkupongobligasjoner i det norske obligasjonsmarkedet. For å unngå store skattekreditter var det nødvendig å endre skatteloven. Etter vårt syn bør renteberegningsmodellen kun få anvendelse i de tilfelle der mengdegjeldsbrev i første hånd legges ut til kurser som avviker vesentlig fra pari.

Det kan hevdes at det kan være uheldig å operere med to typer beskatning på mengdegjeldsbrev, renteberegningsmetoden og realisasjonsprinsippet. Vi vil derfor be om at departementet vurderer om det er grunnlag for å ta saken på nytt opp med Stortinget der siktemålet å innføre markedsverdimodellen.

Selv om dette ikke nevnes eksplisitt må en anta at de samme prinsipper og periodiseringer skal gjelde for utsteder som for investor. Valg av beskatningsmodell skulle således ikke ha vesentlig betydning for skatteprovenyet.

Det foreslås følgende endringer i forskriftsutkastet:

§ 14-23-1 Anvendelsesområde, endres til:

Bestemmelsen i denne forskriften gjelder beregning av årlig påløpt rente som skyldes at et mengdegjeldsbrev utstedes til en kurs betydelig høyere eller lavere enn kursen på innfrielsestidspunktet.

§ 14-23-2 foreslås uendret

§ 14-23-3, første og tredje ledd foreslås uendret, mens annet ledd foreslås endret til:

(2) Inngående verdi er lik mengdegjeldsbrevets kostpris (kjøpskurs multiplisert med pålydende) når gjeldsbrevet er ervervet i inntektsåret. For gjeldsbrev ervervet tidligere er inngående verdi lik forrige års utgående verdi.

§ 14-23-4 . Det foreslås at tredje ledd om mengdegjeldsbrev med flytende rente utgår, (under forutsetning av at obligasjonene ikke er utstedt til vesentlig over/underkurs). (Merk: Sparebanken NOR har endret navn til Gjensidige NOR Sparebank)

§ 14-23-5 og § 14-23-6 foreslås uendret.

§ 14-23-7 foreslås utgått i sin helhet.

Konklusjon

Renteberegningsmodellen ble innført i lovverket som følge av finansmarkedsaktørenes ønske om å anvende nullkupongobligasjoner. I valget mellom to skattemodeller gikk foreningen inn for renteberegningsmodellen framfor markedsverdimodellen, blant annet fordi skattegrunnlaget for den siste modellen vil svinge utfra kursutviklingen hvert år.

Som pekt på i dette brevet er renteberegningsmodellen best egnet for nullkupongobligasjoner med sikker avkastning. Modellen egner seg imidlertid dårlig for anvendelse på obligasjoner med endret kredittrisiko, obligasjoner med forskjellige reguleringsklausuler og for sammensatte produkter som inneholder aksjeelementer. Dessuten innebærer modellen problemer for utstedere/investorer og kontrollerende instanser i de tilfelle der VPS ikke kan beregne skattegrunnlaget.

Sparebankforeningen vil derfor be Finansdepartementet vurdere å ta et initiativ overfor Stortinget med sikte på å endre § 14-23 i skatteloven slik at mengdegjeldsbrev blir beskattet etter realisasjonsprinsippet (som aksjer) eller etter markedsverdiprinsippet.

Med vennlig hilsen
SPAREBANKFORENINGEN I NORGE

Einar Forsbak