Høring - forslag til ny lov om markedsføring og annen markedspraksis
Barne- og likestillingsdepartementet
Forbrukeravdelingen
Postboks 8036 Dep
0030 OSLO
Vi viser til departementets høringsutsendelse 07.07.2006.
Sparebankforeningen har følgende kommentarer til forslaget. Vi har begrenset oss til de spørsmål som vi antar har størst betydning for sparebanknæringen. At vi ikke kommenterer en del spørsmål, innebærer derfor ikke at vi gir vår tilslutning til dem.
1. Implementeringsteknikk
EU-direktivet av mai 2005 om urimelig handelspraksis er et totalharmoniseringsdirektiv. Innenfor direktivets område vil det derfor i hovedsak bare bli spørsmål om på hvilken lovteknisk måte direktivet best kan implementeres i norsk rett.
Vi er enig i departementets forslag om å videreføre både direktivets regler og markedsførings-lovens resterende bestemmelser i en felles ny markedsføringslov.
Vi støtter også departementets forslag (alternativ 1) om ikke å ta inn direktivet mer eller mindre ordrett i loven, men i pakt med norsk rettstradisjon velge en mer kortfattet lovtekst og med mer utfyllende kommentarer i forarbeidene.
2. Forbrukerbegrepet
Etter vårt skjønn bør loven ha en definisjon av forbrukerbegrepet, og denne bør bygge på definisjonen i direktivet art 2 a. Denne definisjonen er i all hovedsak sammenfallende med definisjonen i annen ny forbrukervernlovgivning, bl a finansavtaleloven og forbrukerkjøps-loven. Det er en åpenbar fordel både for næringsdrivende og for forbrukerne at slike sentrale begreper har en og samme betydning i ulike sammenhenger.
Departementet frarår denne løsningen, fordi enkelte grupper som i dag er vernet av markeds-føringsloven da vil miste dette vernet. Det gjelder juridiske personer med forbrukerkarakter, typisk borettslag. Vi kan ikke se at dette burde være en avgjørende innvending.
3. Reservasjon mot - evt samtykke til - adressert og uadressert reklame i posten hhvis telemarkedsføring
I høringsnotatet drøfter departementet muligheten av å innføre et krav om forhåndssamtykke til telefonmarkedsføring, men foreløpig uten å trekke noen konklusjon.
Sparebankforeningen vil klart frarå en slik endring. Markedsføring pr telefon er i mange sammenhenger meget velegnet. Med det sikter vi ikke først og fremst til påvirkningseffekten, men til muligheten til dialog med den potensielle kunden, å få avklart forbrukerens behov og hvordan sparebanken best kan møte disse. Dette er betydelig vanskeligere ved annen form for direkte markedsføring.
Vi er selvsagt klar over at noen forbrukere opplever telefonmarkedsføring som påtrengende og at den forstyrrer familielivets fred. De har allerede i dag mulighet til å reservere seg mot slik markedsføring, i Reservasjonsregisteret i Brønnøysund. Etter vårt skjønn bygger denne modellen på en hensiktsmessig avveining mellom de ulike interessene.
Effektiv konkurranse i markedet forutsetter også effektiv markedsføring. Et krav om forhåndssamtykke som nevnt vil være en betydelig hemsko f eks for en bank som etablerer seg i en ny by - henvendelser pr telefon til interessante nye kunder er en meget hensiktsmessig framgangsmåte. Forhåndssamtykke vil i praksis bare være mulig overfor forbrukere en allerede har et forretningsmessig forhold til, mht markedsføring av nye/andre produkter. Et krav om forhåndssamtykke til telefonmarkedsføring vil følgelig lett bli et behagelig vern for de etablerte, og en hemsko for konkurransen.
Samtidig drøfter departementet om det også skal innføres krav om forhåndssamtykke til direkte (adressert og uadressert) markedsføring pr post, men avviser dette. Vi slutter oss fullt ut til departementets vurderinger og konklusjon, i det vi også viser til argumentasjonen overfor.
4. Liberalisering av dagens regler om tilgift mv / produktpakker
Av de tre alternative forslagene vil Sparebankforeningen støtte alternativ I, dvs at en ikke har spesielle regler om tilgift og produktpakker, men at forholdet må vurderes etter lovens alminnelige regler om urimelig markedspraksis. Dette desto mer siden det synes uklart hvorvidt det overhodet er adgang til å ha slike nasjonale regler om tilgift innenfor området til et direktiv basert på totalharmonisering.
5. Usikret kreditt til forbrukere
Sparebankforeningen slutter seg fullt ut til departementets vurderinger her. Markedsføring av forbrukslån og kreditt reguleres av markedsføringsloven samt deler av kredittkjøpsloven, og av forskrift om låneavtaler hjemlet i finansavtaleloven. Vi peker spesielt på reglene om opplysningsplikt og frarådingsplikt. Området er gjennomregulert og med betydelig vekt på forbrukervern. Det er etter vårt beste skjønn ikke behov for ytterligere regler. Forholdet er heller at kunden i dag blir overinformert, dvs mottar så mye forhåndsinformasjon at det i seg selv virker som en sperre mot gjennomlesing og forståelse.
6. Reklamens bindende virkning
Vi er enig i departementets konklusjon om at det ikke bør innføres regler om at et reklame-utsagn skal anses som et rettslig bindende tilbud. Som departementet påpeker vil en slik regel måtte inneholde vesentlige reservasjoner, bl a hvorvidt forbrukeren hadde grunn til å tro at reklameutsagnet var rett. Dagens rettstilstand bør være tilstrekkelig, bl a at utsagn i markedsføringen kan få betydning ved vurderingen av hvorvidt det kjøpte har en kjøpsrettslig mangel.
7. Videreføring av dagens generalklausul mv næringsdrivende imellom.
Dagens markedsføringslov inneholder en rekke bestemmelser som gjelder forhold nærings-drivende imellom. Disse er ikke tatt opp til drøftelse i høringsnotatet. Vi sier oss imidlertid enig i departementets lovtekniske grep, ved at disse bestemmelsene videreføres stort sett uendret i en ny markedsføringslov, samlet i et eget kapitel.
8. Vedtakskompetanse
Etter vårt skjønn bør en beholde den nåværende ordning, der den primære vedtaks-kompetansen ligger i Markedsrådet og ikke hos Forbrukerombudet. Med sin brede sammensetning er Markedsrådet bedre skikket til å foreta en fullgod avveining av de ulike interessene i en tvistesak. Det er også en fordel med en viss avstand mellom FO som utøvende organ/kontrollinstans/forhandlingspart, og den dømmende/avgjørende instans.
Behandling for MR tar lenger tid. Men der saken haster, har FO vedtakskompetanse allerede i dag, jf mfl § 14 første ledd. Det samme gjelder ved åpenbare overtredelser i saker som synes i det vesentlige identisk med saker som allerede er avgjort av MR. Det bør være tilstrekkelig.
Med vennlig hilsen
for Sparebankforeningen i Norge
Arne Hyttnes
Adm. direktør
Sven L´Abée-Lund
Ass. direktør
Forbrukeravdelingen
Postboks 8036 Dep
0030 OSLO
Vi viser til departementets høringsutsendelse 07.07.2006.
Sparebankforeningen har følgende kommentarer til forslaget. Vi har begrenset oss til de spørsmål som vi antar har størst betydning for sparebanknæringen. At vi ikke kommenterer en del spørsmål, innebærer derfor ikke at vi gir vår tilslutning til dem.
1. Implementeringsteknikk
EU-direktivet av mai 2005 om urimelig handelspraksis er et totalharmoniseringsdirektiv. Innenfor direktivets område vil det derfor i hovedsak bare bli spørsmål om på hvilken lovteknisk måte direktivet best kan implementeres i norsk rett.
Vi er enig i departementets forslag om å videreføre både direktivets regler og markedsførings-lovens resterende bestemmelser i en felles ny markedsføringslov.
Vi støtter også departementets forslag (alternativ 1) om ikke å ta inn direktivet mer eller mindre ordrett i loven, men i pakt med norsk rettstradisjon velge en mer kortfattet lovtekst og med mer utfyllende kommentarer i forarbeidene.
2. Forbrukerbegrepet
Etter vårt skjønn bør loven ha en definisjon av forbrukerbegrepet, og denne bør bygge på definisjonen i direktivet art 2 a. Denne definisjonen er i all hovedsak sammenfallende med definisjonen i annen ny forbrukervernlovgivning, bl a finansavtaleloven og forbrukerkjøps-loven. Det er en åpenbar fordel både for næringsdrivende og for forbrukerne at slike sentrale begreper har en og samme betydning i ulike sammenhenger.
Departementet frarår denne løsningen, fordi enkelte grupper som i dag er vernet av markeds-føringsloven da vil miste dette vernet. Det gjelder juridiske personer med forbrukerkarakter, typisk borettslag. Vi kan ikke se at dette burde være en avgjørende innvending.
3. Reservasjon mot - evt samtykke til - adressert og uadressert reklame i posten hhvis telemarkedsføring
I høringsnotatet drøfter departementet muligheten av å innføre et krav om forhåndssamtykke til telefonmarkedsføring, men foreløpig uten å trekke noen konklusjon.
Sparebankforeningen vil klart frarå en slik endring. Markedsføring pr telefon er i mange sammenhenger meget velegnet. Med det sikter vi ikke først og fremst til påvirkningseffekten, men til muligheten til dialog med den potensielle kunden, å få avklart forbrukerens behov og hvordan sparebanken best kan møte disse. Dette er betydelig vanskeligere ved annen form for direkte markedsføring.
Vi er selvsagt klar over at noen forbrukere opplever telefonmarkedsføring som påtrengende og at den forstyrrer familielivets fred. De har allerede i dag mulighet til å reservere seg mot slik markedsføring, i Reservasjonsregisteret i Brønnøysund. Etter vårt skjønn bygger denne modellen på en hensiktsmessig avveining mellom de ulike interessene.
Effektiv konkurranse i markedet forutsetter også effektiv markedsføring. Et krav om forhåndssamtykke som nevnt vil være en betydelig hemsko f eks for en bank som etablerer seg i en ny by - henvendelser pr telefon til interessante nye kunder er en meget hensiktsmessig framgangsmåte. Forhåndssamtykke vil i praksis bare være mulig overfor forbrukere en allerede har et forretningsmessig forhold til, mht markedsføring av nye/andre produkter. Et krav om forhåndssamtykke til telefonmarkedsføring vil følgelig lett bli et behagelig vern for de etablerte, og en hemsko for konkurransen.
Samtidig drøfter departementet om det også skal innføres krav om forhåndssamtykke til direkte (adressert og uadressert) markedsføring pr post, men avviser dette. Vi slutter oss fullt ut til departementets vurderinger og konklusjon, i det vi også viser til argumentasjonen overfor.
4. Liberalisering av dagens regler om tilgift mv / produktpakker
Av de tre alternative forslagene vil Sparebankforeningen støtte alternativ I, dvs at en ikke har spesielle regler om tilgift og produktpakker, men at forholdet må vurderes etter lovens alminnelige regler om urimelig markedspraksis. Dette desto mer siden det synes uklart hvorvidt det overhodet er adgang til å ha slike nasjonale regler om tilgift innenfor området til et direktiv basert på totalharmonisering.
5. Usikret kreditt til forbrukere
Sparebankforeningen slutter seg fullt ut til departementets vurderinger her. Markedsføring av forbrukslån og kreditt reguleres av markedsføringsloven samt deler av kredittkjøpsloven, og av forskrift om låneavtaler hjemlet i finansavtaleloven. Vi peker spesielt på reglene om opplysningsplikt og frarådingsplikt. Området er gjennomregulert og med betydelig vekt på forbrukervern. Det er etter vårt beste skjønn ikke behov for ytterligere regler. Forholdet er heller at kunden i dag blir overinformert, dvs mottar så mye forhåndsinformasjon at det i seg selv virker som en sperre mot gjennomlesing og forståelse.
6. Reklamens bindende virkning
Vi er enig i departementets konklusjon om at det ikke bør innføres regler om at et reklame-utsagn skal anses som et rettslig bindende tilbud. Som departementet påpeker vil en slik regel måtte inneholde vesentlige reservasjoner, bl a hvorvidt forbrukeren hadde grunn til å tro at reklameutsagnet var rett. Dagens rettstilstand bør være tilstrekkelig, bl a at utsagn i markedsføringen kan få betydning ved vurderingen av hvorvidt det kjøpte har en kjøpsrettslig mangel.
7. Videreføring av dagens generalklausul mv næringsdrivende imellom.
Dagens markedsføringslov inneholder en rekke bestemmelser som gjelder forhold nærings-drivende imellom. Disse er ikke tatt opp til drøftelse i høringsnotatet. Vi sier oss imidlertid enig i departementets lovtekniske grep, ved at disse bestemmelsene videreføres stort sett uendret i en ny markedsføringslov, samlet i et eget kapitel.
8. Vedtakskompetanse
Etter vårt skjønn bør en beholde den nåværende ordning, der den primære vedtaks-kompetansen ligger i Markedsrådet og ikke hos Forbrukerombudet. Med sin brede sammensetning er Markedsrådet bedre skikket til å foreta en fullgod avveining av de ulike interessene i en tvistesak. Det er også en fordel med en viss avstand mellom FO som utøvende organ/kontrollinstans/forhandlingspart, og den dømmende/avgjørende instans.
Behandling for MR tar lenger tid. Men der saken haster, har FO vedtakskompetanse allerede i dag, jf mfl § 14 første ledd. Det samme gjelder ved åpenbare overtredelser i saker som synes i det vesentlige identisk med saker som allerede er avgjort av MR. Det bør være tilstrekkelig.
Med vennlig hilsen
for Sparebankforeningen i Norge
Arne Hyttnes
Adm. direktør
Sven L´Abée-Lund
Ass. direktør
Utskriftsvennlig versjon
Tips andre om denne siden