Dessuten er det færre som sier at det nå er gunstig å foreta større innkjøp. - Den betydelige bedringen på arbeidsmarkedet gir flere trygghet for sin egen økonomi i tiden fremover. Inntektsutviklingen i husholdningene er dessuten god. Sett på denne bakgrunn er det derfor overraskende at Forventningsbarometeret faller. Det skyldes at det har vært ensidig fokus på økte utgifter for husholdningene fremover, som høyere strømpriser, økte renter og signaler om økte skatter i statsbudsjettet. Men til tross for nedgangen i Forventningsbarometeret, ligger det fortsatt på et høyt nivå, sier Arne Hyttnes, administrerende direktør i Sparebankforeningen.  

Forventningsbarometeret måler husholdningenes forventninger til egen og landets økonomi, og er et samarbeid mellom Sparebankforeningen, Økonomisk Rapport og TNS Gallup.
 
Lavere forventninger til egen økonomi
Forut for denne målingen har det vært mye negativ fokus på økte strømpriser i media. De ekstra kostnadene for en husholdning kan komme opp i 5-10.000 kroner i løpet av året samlet sett. - De fleste husholdningene har imidlertid god økonomi, så de økte strømprisene vil ikke bety store innhogg i økonomien deres, sier Hyttnes.
 
Noe svakere vekst i låneopptak
Med renteoppgangen som startet i fjor sommer er renten til sammen økt med 1,25 prosentpoeng, og det er varslet ytterligere, men gradvis renteoppgang i tiden fremover. Så  langt synes ikke renteøkningene å ha virket inn på husholdningenes låneiver. Kredittindikatoren til Norges Bank viste riktignok en tendens til noe svakere vekst i husholdningenes låneopptak, men den ligger likevel fortsatt på et høyt nivå.

Lavere optimisme blant 30-59 åringene
- Det er særlig husholdninger i alderen 30-59 år som nå gir uttrykk for lavere optimisme, noe som er ganske naturlig, siden flertallet i disse aldersgruppene er best tjent med et lavt rentenivå. Den nedgangen som vi nå ser i Forventningsbarometeret kan derfor være et tegn på at flere begynner å bekymre seg for økte renter, fortsetter Hyttnes.

Skatt, strøm og rente 
Dessuten er det varslet økte skatter i statsbudsjettet for neste år. - Selv om strømpriser, renteøkninger og skatteskjerpelser hver for seg ikke betyr store endringer for folk flest, dreier alle de tre faktorene seg om at utgiftene kan bli høyere det kommende året. Dette har trolig virket negativt inn på holdningen til folk flest, fastslår Hyttnes.  
 
 Lavere tro på landets økonomi
Fortsatt er det høy optimisme når det gjelder vurderingen av landets økonomi siste år, men flere har lavere forventninger til utviklingen for landet det neste året. - Norsk økonomi går for tiden svært bra, og alt tyder på at dette vil fortsette. Det er fortsatt sterk vekst, lav ledighet og høy oljepris. Alt dette skulle tilsi en fortsatt høy optimisme i husholdningene, men når det går så bra for næringslivet, er det kanskje vanskelig å se for seg faktorer som kan bidra til en enda sterkere utvikling i tiden fremover. Det kan bidra til å forklare hvorfor forventningene til landets økonomi faller, sier Hyttnes.
 
Dempe trykket
Det gjenstår å se om nedgangen i optimismen også vil gjenspeile seg i husholdningenes atferd. En mer avdempet holdning kan bidra til å dempe trykket i økonomien etter sentralbanksjefen ønske. Hvis resultatene fra Forventningsbarometeret slår ut i husholdningenes atferd, betyr det at veksten i privat forbruk vil avta noe i tiden fremover, avslutter Hyttnes.
 
Kontaktinformasjon:
Adm. direktør Arne Hyttnes, tlf 22 98 66 35 eller 91 62 02 10
E-post: arne.hyttnes@sparebankforeningen.no

Utredningsleder Hilde E. Johansen, tlf 22 98 66 44 eller 99 69 71 67
E-post: hilde.e.johansen@sparebankforeningen.no

Forventningsbarometeret 2005/2006: