Endrede holdninger og atferd

Mye tyder på at det har skjedd en stor holdningsendring de siste 15 årene når det gjelder spørsmålet om å bruke deler av boligformuen når man blir pensjonist. Sammenlignbare tall viser at om lag 1 av 10 var positive til å gjøre dette i 1991, og i dag kan 1 av 2 tenke seg å bruke en del av boligformuen. Det er nok mange årsaker til holdningsendringen.
 

- Boligprisene har nærmest tredoblet seg siden begynnelsen av 90-tallet. Det betyr at mange kunder har god sikkerhet i boligen sin. Dessuten har lav rente i den seneste tiden gjort det mer interessant å ta opp lån. I tillegg har forbruksmønsteret endret seg, også blant middelaldrende og eldre, i den forstand at de bruker mer på reiser, restaurantbesøk og fritidsaktiviteter, og ikke minst oppussing, fortsetter Hyttnes.   

Det er allerede banker som tilbyr spesielle produkter for å imøtekomme ønsket om å bruke av den formuen som ligger i boligen. Tilbudet gis til kunder med god inntekt og solid økonomi. En del av formuen kan frigjøres til andre formål, for eksempel for å kjøpe ny bil, investere i verdipapirer, pusse opp, kjøpe bolig i utlandet eller hjelpe barna i studietiden. Det rapporteres om økende interesse for å realisere deler av boligformuen, og tall for gjeldsveksten fra Statistisk sentralbyrå kan tyde på at flere middelaldrende boligeiere benytter seg av denne muligheten. Gjeldsveksten for boligeiere i alderen 55-66 år har for eksempel økt med 21,3 prosent fra 2001 til 2003 og er dermed relativt sett høyest i denne aldersgruppen, selv om nivået på gjelden generelt er lavere enn for de yngre aldersgruppene.

De yngre er mest positive

Tall fra undersøkelsen viser at de yngre er mer positive til å bruke boligformuen når de blir pensjonister enn de eldre. Andelene som kan tenke seg å gjøre dette er 53 prosent i alderen 30-40 år, 49 prosent i alderen 50-59 år og 27 prosent i gruppen 60-66 år. - En årsak til at andelen positive er litt lavere blant de eldste kan ha sammenheng med at noen av dem allerede har tilpasset seg og flyttet til en billigere bolig, sier Hyttnes.

Ulike måter å frigjøre boligkapital

For mer enn halvparten av de som sier de kan tenke seg å bruke av boligformuen er det mest aktuelt å selge dagens bolig for å kjøpe en billigere, 4 av 10 sier de vil låne på eksisterende bolig, mens 1 av 10 vil selge boligen for å bli leietaker. Svarene varierer etter alder, og alternativet med å selge for å kjøpe billigere er mer interessant blant yngre enn eldre kunder. Av de 49 prosent i aldersgruppen 50-59 år som kan tenke seg å bruke av boligformuen, er det 46 prosent som vil låne på boligen, 47 prosent sier de vil selge og kjøpe billigere, og 7 prosent vil selge for å bli leietaker. Totalt i gruppen 50-59 år er det m.a.o. ca ¼ som kan tenke seg å låne på boligen.

I snitt anslår boligeierne at boligen deres har en markedsverdi på 2,4 mill. Hvis vi tenker oss at man inngår en låneavtale/-ramme på totalt 1 mill. på boligen, innebærer det at et par kan få 50.000 kroner (minus rentekostnader) ekstra disponibelt årlig over 20 år. 
 
- Dette viser hvorfor det er stor interesse for å bygge ned boligformuen uten å flytte eller selge boligen. Siden de yngre er mer positive til å frigjøre deler av boligformuen, kan vi anta at interessen for å gjøre dette vil øke i årene fremover, avslutter Hyttnes.

Kontaktinformasjon:

Adm. direktør Arne Hyttnes, tlf 22 98 66 35 eller 91 62 02 10

E-post: arne.hyttnes@sparebankforeningen.no

Utredningsleder Hilde E. Johansen, tlf 22 98 66 44 eller 99 69 71 67

E-post: hilde.e.johansen@sparebankforeningen.no