- Nyetablerte på boligmarkedet må låne stadig mer for å sikre seg sin første bolig. De har heller ingen eksisterende boligkapital som har steget i verdi. Sånn sett kommer førstegangskjøperne særlig dårlig ut når boligprisene stiger fordi de "tøyer strikken" langt for å kunne finansiere den boligen de ønsker. Skulle renten øke viser undersøkelsen at det er denne gruppen som vil være mest sårbar, sier adm. direktør i Sparebankforeningen, Arne Hyttnes.

I Sparebankforeningens undersøkelse ble det spurt om hvor høy renten må bli for at man skal få økonomiske vansker. 27 prosent av de nyetablerte (25-32 år) svarte at de vil få problemer med en rente på mellom 5 og 7 prosent.

Sikkerheten for boliglånene blir også stadig dårligere for de unge. Andelen med lån som kommer innenfor 60 prosent sikkerhet har falt med 6 prosentpoeng det siste året. Andelen med lån mellom 80-90 prosent av egen bolig har økt med tilsvarende 6 prosentpoeng.

Yngre og de med lavest inntekt har fått økt gjeldsbelastning
Resultatene fra Sparebankforeningens undersøkelse underbygges av tall fra Statistisk sentralbyrå. De årlige Inntekts- og formuesundersøkelsene viser at det særlig er yngre husholdninger og lavinntektshusholdninger som har fått økt gjeld i forhold til inntekt i perioden 1994 til 2003. Unge under 35 år har økt sin gjeldsbelastning i gjennomsnitt fra 1,3 ganger inntekten i 2000 til 1,6 i 2003. Fra 2003 og frem til i dag har andelen økt ytterligere. Bildet blir enda sterkere når vi kun ser på nyetablerte husholdninger med egen bolig. For enslige under 35 år med egen bolig, har gjeldsgraden økt fra 2 til 2,4 i perioden 2000-2003.

Husholdningene i den laveste inntektsklassen har økt gjeldsgraden fra 0,9 til 1,3 fra 2000 til 2003. Gjeldsgraden for denne gruppen har dermed gått fra å ligge under gjennomsnittet i 2000, til å ligge over gjennomsnittet i 2003.

Hovedbildet viser at husholdninger flest har en solid økonomi
Den lave renten gjør at husholdninger flest fortsatt har en god økonomi. Totalt viser tallene at 1,5 millioner husholdninger sparer, og 8 av 10 husholdninger får ingen eller i mindre grad økonomiske vansker hvis renten stiger med 5 prosentpoeng. 69 prosent av husholdningene har en god likviditet og vil klare en ekstra utgift på 20.000 kroner. Det er noen flere enn i fjor. Det er samtidig færre enn i fjor som vil få ganske store problemer med en slik utgift, 12 prosent i år mot 15 prosent i fjor. 12 prosent utgjør 240.000 husholdninger. Tallene tyder dermed på at husholdningene jevnt over ikke har blitt mer uansvarlige som følge av det lave rentenivået.

Hvordan bedre situasjonen for de unge på boligmarkedet?
- Sparebankforeningen mener BSU- ordningen bedrer ungdommens muligheter til å bygge seg opp egen kapital og således gjør det lettere for dem å få innpass på boligmarkedet. Statsbudsjettforslaget for neste år inneholder forslag om å utvide den årlige innbetalingen fra 15 000 til 20 000 kroner. Dette er positivt, sier adm. direktør i Sparebankforeningen, Arne Hyttnes.

Foreningen har over lengre tid hevdet at skattesystemet bidrar til unødvendig press på boligmarkedet. Stadig flere kjøper bolig som investeringsobjekt. Dagens skattesystem gjør dette særlig gunstig for personer i formuesskatteposisjon.

Ved å vri sparingen over fra finansplasseringer som aksjer og bankinnskudd til bolig reduseres formuesskattegrunnlaget og dermed formuesskatten vesentlig. Avvikling eller reduksjon i formuesskatten ville således skape mindre etterspørsel etter bolig som spareform og bidra til lavere prisvekst på boliger.

Kontaktpersoner i Sparebankforeningen:

Adm. direktør Arne Hyttnes, tlf. 91 62 02 10

E-post: arne.hyttnes@sparebankforeningen.no

Info. direktør Per Oskar Figenschou, tlf. 90 09 13 02

E-post: per.oskar.figenschou@sparebankforeningen.no

Utredningsleder Hilde E. Johansen, tlf 99 69 71 67

E-post: hilde.e.johansen@sparebankforeningen.no