Sparebankenes driftsresultater er sterkt påvirket av gevinstene fra salget av Fellesdata. Det underliggende bildet viser en liten økning i rentenettoen og kostnadseffektivisering. Veksten er trolig i høyeste laget for inntjeningen.

Sparebankene har oppnådd et overskudd etter skatt på 5,5 mrd. kroner etter årets ni første måneder. Dette tilsvarer 1,45 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. På samme tid i 1999 var overskuddet 4 mrd. kroner, som tilsvarte 1,25 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

En tanke høyere rentenetto

Sparebankenes netto renteinntekter utgjorde 10,3 mrd. kroner i årets tre første kvartaler. Dette tilsvarte 2,72 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 1999 var henholdsvis 9,4 mrd. kroner og 2,94 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Sparebankenes rentenetto er 0,05 prosentenheter høyere ved utgangen av tredje kvartal enn ved halvårsskiftet, men bare marginalt høyere enn ved utgangen av årets første kvartal.

Gjennom årets ni første måneder har det vært en stigning i det generelle rentenivået på 1,5 prosentenheter. Bankene har endret sine utlåns- og innskuddsrenter i takt med utviklingen i markedsrentene og Norges Banks renteøkninger. Ved utgangen av tredje kvartal var det likevel fortsatt en del som ikke hadde slått igjennom i bankenes renter. Dette kan bety at rentenettoen for året sett under ett vil være noe høyere enn ved utgangen av tredje kvartal.

Svak utvikling i andre inntekter

Andre driftsinntekter utgjorde 2,8 mrd. Kroner, tilsvarende 0,74 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, i årets ni første måneder. Målt i kroner er dette marginalt høyere enn i samme periode året før, men like fullt en nedgang på 0,13 prosentenheter sett i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital. Det er særlig kursgevinster på verdipapirer som er årsak til reduksjonen. Disse inntektene er 300 mill. kroner lavere så langt i år enn på samme tid i 1999, noe som i hovedsak kan forklares ved renteutviklingen.

De øvrige av disse inntektspostene ligger relativt sett stabile om lag på samme nivå som i 1999. Det ser med andre ord ikke ut til at bankene har klart å forbedre inntjeningen fra andre områder enn utlåns- og innskuddsvirksomheten. Dette kan bli en utfordring i tiden fremover, fordi mange jo har uttalte målsettinger om at bortfall av rentenetto skal kompenseres på denne måten.

Kostnadseffektivisering

Sparebankenes driftskostnader utgjorde 7,4 mrd. kroner i de tre første kvartalene av 2000. Dette er nesten 700 mill. kroner mer enn til samme tid i 1999, men innebærer like fullt en reduksjon fra 2,10 prosent til 1,95 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Vi har ikke tidligere sett at driftskostnadene relativt sett har vært på et lavere nivå enn hittil i 2000.

Denne reduksjonen i driftskostnadene betyr at sparebankenes kostnadseffektivitet målt ved kostnader i prosent av inntekter holder seg stabil i overkant av 55 prosent - til tross for at både rentenettoen og andre inntekter viser en nokså svak utvikling. Dersom vi holder kursgevinster på verdipapirer utenfor, er effektiviteten regnet på denne måten marginalt forbedret.

Fortsatt lave tap

Tapene holder seg svært lave. Sparebankene har så langt i år netto bokførte tap på 750 mill. kroner. Dette tilsvare 0,2 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital og 0,22 prosent av brutto utlån. På samme tid i 1999 utgjorde tapene 610 mill. kroner, tilsvarende 0,19 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital og 0,21 prosent av brutto utlån. En rekke banker har i inneværende år foretatt uspesifiserte tapsavsetninger, noe som må sies å være en fornuftig strategi tatt i betraktning den generelle økonomiske utviklingen. Det er fortsatt lite tegn til økt mislighold i sparebankenes utlånsporteføljer.

Fellesdatagevinstene løfter tallene

Som vel er kjent, har sparebankene i år solgt Fellesdata til EDB Business Partner ASA for 2,5 mrd. kroner. Om lag 2,1 mrd. kroner av dette er bokført som gevinst på verdipapirer holdt som langsiktige plasseringer.

Etter tap og disse gevinstene hadde sparebankene et overskudd på hele 7,5 mrd. kroner pr. utgangen av tredje kvartal. Dette tilsvarer 1,97 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, som er et meget høyt tall. På samme tid i 1999 var tilsvarende overskudd 1,67 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Overskuddet etter skatt tilsvarer en egenkapitalavkastning på 17,5 prosent, som er et høyt tall. På samme tid i 1999 var tilsvarende tall 14,5 prosent.

Gevinstene fra salget av Fellesdata utgjør så langt nesten 30 prosent av det samlede overskuddet før skatt. Dersom vi holder disse gevinstene utenfor resultattallene, ville resultatet etter skatt utgjort om lag 1 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Dette er et resultatnivå på linje med årene 1997 og 1998, og må kunne karakteriseres som et resultat på det jevne.

Solid markedsposisjon

Sparebankene opprettholder fortsatt sin sterke posisjon i markedet. Ved halvårsskiftet, som er sist tilgjengelige tall, hadde sparebankene en markedsandel på utlånssiden på 33 prosent. I personmarkedet stod sparebankene for 42 prosent av samlede utlån. På sparesiden viser bankinnskuddenes andel av husholdningenes finansielle fordringer en fallende tendens. I og med at verdien av plasseringer i verdipapirmarkedene og i spareforsikringer øker mye som følge av kursgevinster, gir dette likevel et fortegnet bilde av hvordan folk flest velger å spare fra måned til måned. Tall fra Norges Bank viser at om lag halvparten av husholdningenes sparemidler for tiden plasseres i bankinnskudd. Det ser dermed ut til at bankinnskuddenes posisjon er noe styrket den senere tiden.

En god del av de økte markedsandelene skyldes naturlig nok at Gjensidige NOR Sparebank har tatt over Gjensidige Bank og at SpareBank 1-bankene for tiden tar over kontorer fra Vår Bank. Den sterke veksten i utlån og innskudd viser imidlertid at sparebankene for tiden ville opprettholdt sin sterke posisjon i markedet uansett.

Utflating i utlånsveksten?

Selv om veksten i sparebankenes utlån fortsatt er høy - rundt 14-15 prosent - ser det ut til at veksttakten har flatet noe ut de senere månedene. Dette kan være et tegn på at Norges Banks rentepolitikk begynner å slå igjennom, og slik sett understøtte annen korttidsstatistikk om den økonomiske utviklingen.

Dette vil i så fall også være godt for bankenes egen økonomiske situasjon. Samlet sett er det slik at den underliggende inntjening som bankene har for tiden ikke er tilstrekkelig til å opprettholde soliditeten fullt ut, selv om gevinstene fra salget av Fellesdata slik sett gir bankene et pusterom.

Dersom du ønsker ytterligere informasjon, vennligst kontakt avdelingsdirektør Jan Digranes, telefonnummer 22 98 66 41, eller sjefkonsulent Per Gunnar Bull Karlsen, telefonnummer 22 98 65 38.