- Dersom dette vedvarer, skulle det ikke være behov eller grunnlag for Finansdepartementet til å foreta generelle endringer i regelverket for bankene, sier avd. direktør Jan Digranes i Sparebankforeningen.

Store forskjeller
Digranes viser også til at utlånsveksten de siste årene ikke har ført til noen problemer for sparebankene. - Til tross for at sparebankenes utlån har økt kraftig de siste årene, har sparebankene ikke hatt problemer med å opprettholde sin kjernekapitaldekning.

Nå er det likevel forskjell i veksten sparebankene imellom. De 30 største sparebankene har vokst sterkere enn de mindre. Likevel har de store sparebankene i gjennomsnitt maktet å opprettholdt en kjernekapitaldekning på 10 prosent.

Når det gjelder de mindre sparebankene har de opprettholdt en kjernekapitaldekning på hele 20 prosent, sier fremholder Digranes.
Han mener at når veksten i sparebankene til nå ikke har vært høyere enn at man har kunnet opprettholde soliditeten, så må man kunne si at for sparebankenes del har situasjonen vært under kontroll.

Lavere prognoser
Sparebankene selv ser også ut til å forvente lavere vekst inneværende år enn i 1998. - Det er etter min mening beroligende at mange sparebanker i sine årsmeldinger legger til grunn lavere rammer for utlånsveksten i år enn for 1997. Sparebankene har dessuten i gjennomsnitt en god del lavere utlånsvekst enn forretningsbankene.

Vi ser også at man i sparebankene nå tillegger sammenhengen mellom vekst, risikoprising og egenkapital større vekt enn tidligere, sier Digranes. Utviklingen viser klart at problemer med høy utlånsvekst og svak soliditet er knyttet til enkeltbanker - og ikke bankvesenet i sin helhet.
Det sentrale blir derfor at disse bankene har god kontroll med sin utvikling. Dette er en situasjon som ikke krever generell innstramming av rammebetingelsene for bankene.