Resultatet er et av sparebankenes beste noen gang, og mange sparebanker har aldri oppnådd bedre resultater. Bare 1993 - et år med betydelige kursgevinster på verdipapirer - ga bedre resultat.

Det gode resultatet i 1999 skyldes i hovedsak økte driftsinntekter og bedret kostnadseffektivitet. Sparebankene hadde høy vekst og økte sine markedsandeler i 1999.

Sparebankenes netto renteinntekter utgjorde 12,9 mrd. kroner, som er 1,6 mrd. kroner mer enn året før. Det tilsvarer 2,90 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, som innebærer en liten nedgang fra året før. Rentenettoen er fallende, og utviklingen gjennom året viser at den falt fra 3 prosent i første kvartal til 2,8 prosent i fjerde kvartal.

Andre driftsinntekter utgjorde 4,4 mrd. kroner, tilsvarende 0,99 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 1999.

Tilsvarende tall året før var henholdsvis 2,5 mrd. kroner og 0,64 prosent. Hovedårsaken til økningen var at sparebankene forbedret sine kursgevinster på verdipapirer med vel 1,2 mrd. kroner.

Sparebankenes driftskostnader utgjorde 9,5 mrd. kroner i 1999. Det tilsvarer 2,13 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, som var noe lavere enn året før. Kostnadseffektiviteten målt ved kostnader i prosent av inntekter ble forbedret fra 61,9 prosent i 1998 til 54,9 prosent. Holdes kursgevinstene utenfor, var det også en klar forbedring av kostnadseffektiviteten. Flere sparebanker hadde driftskostnader under 50 prosent av inntektene.

Den nominelle kostnadsøkningen skyldes både økte personalkostnader, økte avsetninger til fremtidige pensjonsutbetalinger, samt kostnader og avskrivninger knyttet til innføring av nye IT-systemer.

Netto bokførte tap på utlån utgjorde nesten 1,2 mrd. kroner i 1999. Dette tilsvarte 0,26 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital og 0,3 prosent av brutto utlån. Dette var litt høyere enn året før. For flere av sparebankene lå tapene innenfor et intervall som kan karakteriseres som "normale" tap.

Sparebanker med grunnfondsbevis vil betale om lag 1,3 mrd. kroner i utbytte av overskuddene i 1999.

Det øvrige overskuddet er blitt lagt til sparebankenes egenkapital, som er 41,5 mrd. kroner. Kapitaldekningen utgjorde 13,5 prosent av det risikoveiede beregningsgrunnlaget ved utgangen av 1999, mot 14,3 prosent ett år tidligere. Av dette utgjorde kjernekapitaldekningen 11,3 prosent, mot 11,7 prosent ved utgangen av 1998.

Det var en betydelig vekst både i utlån og innskudd i 1999 og sparebankene har fortsatt å øke sine markedsandeler. Sparebankenes totale utlån økte med 16,5 prosent, mens innskuddene økte med 15,5 prosent. En del av dette skyldtes imidlertid Sparebanken NOR´s overtakelse av Gjensidige Bank. Korrigert for dette utgjorde utlånsveksten 13,5 prosent og innskuddsveksten vel 12 prosent. Den sterke innskuddsveksten medførte også at sparebankene har opprettholdt en innskuddsdekning på nesten 75 prosent av brutto utlån.

Sparebankene vil betale nær 1,6 milliarder kroner i skatt i 1999. Det er vel 350 mill. høyere enn året før.

Kontaktpersoner:
Adm. direktør Einar Forsbak, tlf 22 98 66 35, einar.forsbak@sparebankforeningen.no
Avd. direktør Jan Digranes, tlf 22 98 66 41, jan.digranes@sparebankforeningen.no
Info. direktør Per Oskar Figenschou, tlf 22 98 66 38, per.oskar.figenschou@sparebankforeningen.no