Den nye loven regulerer forholdet mellom bank og kunde på de fleste områder. I stor grad bygger den på gjeldende kontraktspraksis og uttalelser fra Bankklagenemnda, men omfatter også en del nytt. På noen områder har Stortinget fastsatt regler som gir forbrukerkundene en rettsbeskyttelse som rekker lengre enn det som frem til i dag har vært vanlig. Eksempler er bankens forpliktelse ved andres misbruk av kort, innskjerpet informasjonsplikt før det avtales lån og kausjon, strenge sanksjoner dersom banken ikke oppfyller informasjonsplikten før låneavtaler inngås, og nye regler om når banken kan rette krav mot kausjonister.

Finansnæringen er langt framme med å ta i bruk ny teknologi. Både for finansinstitusjonene og kundene betyr det i de fleste tilfeller at tjenestene blir enklere, mer oversiktlig og lettere tilgjengelig. Finansavtaleloven åpner blant annet for at avtaler kan inngås elektronisk.

Slutt på float
Den nye loven medfører at kundene som hovedregel ikke skal tape rentedager ved betalingsformidling, såkalt float. Lovens bestemmelser om dette er begrunnet ut fra at bankens floatinntekt er en indirekte "skjult" kostnad for kundene som ikke reflekterer kostnadene knyttet til å utføre betalingstjenestene. Bortfall av floatinntekter kan kompenseres gjennom ytterligere rasjonalisering, tilpasning av rentebetingelser eller justering av priser for tjenester. Det er opp til den enkelte bank å tilpasse seg den nye situasjonen. Prisene i betalingsformidlingen påvirkes blant annet av konkurransen bankene imellom.

Nye rutiner
I bankene er det nedlagt et betydelig arbeid med nye rutiner og kundehandlingssystemer tilpasset det nye regelverket. FNH og Sparebankforeningen har utarbeidet mønsterkontrakter som et tilbud til medlemsbedriftene for bruk i den enkelte bank og finansinstitusjon.

Avtaler og rutiner i samsvar med den nye loven skal være på plass i bankenes saksbehandlersystemer. Loven stiller ikke krav om at gamle kunder, for eksempel med et løpende eldre låneforhold, skal inngå nye avtaler. Men når for eksempel bankene skal informere om renteendringer, må det skje i samsvar med den nye loven. I en overgangs-periode vil det innebære at den eksisterende avtalen og bestemmelsene i den nye loven, ikke er i samsvar på alle punkter. Uansett vil forbrukerkundenes rettigheter etter loven være sikret.

Finansnæringen hilser den nye loven velkommen, men har motforestillinger på noen få punkter. Blant annet frykter næringen at mange kunder vil føle at de får unødvendig mye informasjon før de inngår låneavtale. Ifølge den nye loven må bankene da gi kunden opplysninger om samtlige terminbeløp. For et lån med månedlige avdrag over 20 år, innebærer det 240 terminer. For hver av dem skal banken oppgi 4 forskjellige beløp, det vil si til sammen 960 beløp. Og dersom kunden f eks ber om én måneds betalingsutsettelse mens lånet løper, må banken sende kunden den samme bunken med oppdaterte terminopplysninger.