Kredittilsynet

Postboks 100 Bryn

0611 Oslo

Det vises til Kredittilsynets brev datert 30. september 2005 og 8. november 2005 der det bes om Sparebankforeningens synspunkter til forslag om endringer i forskrift om autorisasjon av regnskapsførere.

Sparebankene stiller seg, som regnskapsbrukere, naturlig nok positive til tiltak som vil kunne bidra til kvalitetsheving på de tjenester som regnskapsførerne tilbyr, og Sparebankforeningen har få merknader til det forslaget Kredittilsynet har utarbeidet.

Ett av endringsforslagene kan imidlertid komme til å berøre sparebankene direkte. Dette gjelder bestemmelsen om unntak for autorisasjon for samarbeidende foretak. Forslag til 

§ 6-1 lyder (vår understrekning):

"I konsernforhold kan regnskapsføring for øvrige konsernselskap utøves av ett av konsernselskapene uavhengig av bestemmelsen i regnskapsførerloven § 1 første ledd. Tilsvarende gjelder foretak hvor eierforholdene er av vesentlig samme karakter som et konsernforhold.

Bestemmelsen i første ledd får tilsvarende anvendelse for samarbeidende foretak hvor felles regnskapsføring fremstår som en naturlig del av samarbeidet. Ved vurderingen skal det legges vekt på samarbeidets varighet, karakter og omfang, der regnskapsføringen må utgjøre en mindre del av samarbeidet."

Sparebankforeningen er kjent med at enkelte små sparebanker vurderer å etablere selskap som kan ta hånd om spesialistfunksjoner, som for eksempel regnskapsføring (forenklet IFRS), regnskaps- og kapitaldekningsrapportering samt IT-funksjoner. Hittil har de små bankene utført regnskapsarbeidet internt. Etter hvert som kravet til spesialistkompetanse øker, fremtvinger imidlertid dette løsninger eksempelvis i form av nærmere samarbeid mellom bankene. I tillegg til regnskapskompetanse er det naturlig at slike regnskapsførerforetak også har personale med kompetanse om næringens forretningsmessige utfordringer og de bestemmelser som regulerer næringen. Sparebankforeningen kan vanskelig se at et eventuelt krav til autorisert regnskapsfører for et slikt foretak vil sikre bedre kvalitet i regnskapsrapporteringen fra bankene.

Et eventuelt samarbeid mellom sparebankene, som beskrevet ovenfor, vil trolig falle utenfor unntaksbestemmelsen i foreslåtte § 6-1 annet ledd, som krever at regnskapsføringen må utgjøre en mindre del av samarbeidet. I sparebankenes samarbeid om spesialistfunksjoner, er det grunn til å tro at regnskapsføring vil utgjøre en vesentlig del.

Sparebankforeningen viser til omtalen i Innst. O. nr 116 (1992-1993) av unntaksbestemmelsen der det blant annet heter: "For at autorisasjonsordningen ikke skal hindre naturlig samarbeid og effektivisering, ber komitéen om at det blir utvist en liberal praksis med hensyn til at krysseide og samarbeidende selskaper kan ha felles regnskapsfører."

Sparebankforeningen ber, med støtte i formuleringen i Innst. O. nr 116, om at unntaksbestemmelsen formuleres slik, eventuelt praktiseres slik, at ikke samarbeidsordninger, som skissert i siste avsnitt på side 1, umuliggjøres. En mulig løsning vil kunne være å stryke siste del av siste setning i annet ledd: "der regnskapsføringen må utgjøre en mindre del av samarbeidet."

Med vennlig hilsen

for Sparebankforeningens Servicekontor

Hans K. Halle Avdelingsdirektør

Erik Johansen Assisterende direktør