Sparebankene hadde et overskudd etter skatt på konsernbasis på 2,49 mrd. kroner i første halvår i år. Dette tilsvarte 1,11 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. På samme tidspunkt i 1998 utgjorde overskuddet 2,05 mrd. kroner og 1,03 prosent.

Resultatet var preget av høyere kundemarginer enn i samme periode i fjor, men fallende tendens sammenliknet med årets første kvartal. Økte obligasjonsrenter ga lavere kursgevinster. Kostnadsbildet var noe farget av lønnsutviklingen og investeringer i teknologi. Tapssituasjonen var fortsatt gunstig, selv om bare et fåtall sparebanker hadde netto tilbakeføringer. Tallene var også preget av Sparebanken NOR´s overtakelse av Gjensidige Bank.

God rentenetto, men marginene falt
De høye marginene ved årets begynnelse bidrog til at rentenettoen i første halvår utgjorde nesten 6,4 mrd. kroner. Dette tilsvarte 2,82 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Ved utgangen av første halvår i fjor utgjorde rentenettoen 3,2 mrd. kroner og 2,64 prosent. Rentenettoen var 2,96 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital ved utgangen av første kvartal i år. Utviklingen i andre kvartal forklares dels ved den ytterligere reduksjonen i rentemarginen, og dels ved de volumøkninger som sparebankene har hatt. Veksten må også sees i sammenheng med Sparebanken NOR´s overtakelse av Gjensidige Bank.

Andre inntekter på det jevne
Sparebankenes andre driftsinntekter utgjorde 2,2 mrd. kroner og 0,99 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital etter første halvår. Tilsvarende tall året før var 1,8 mrd. kroner og 0,92 prosent. Utviklingen i sparebankenes andre driftsinntekter ble i stor grad påvirket av situasjonen i verdipapirmarkedene. Obligasjonsrentene falt i første kvartal, mens det var en klar økning i disse rentene i andre kvartal. Det var dermed en motsatt utvikling i obligasjonsrentene i forhold til pengerentene. Det skyldes at obligasjonsrentene i hovedsak styres av det internasjonale kapitalmarkedet. Våre tall viste at sparebankene på konsernbasis hadde 180 mill. kroner i kursgevinster etter første kvartal. Dette beløpet var uendret ved utgangen av annet kvartal.

IT-kostnader og fusjoner
Sparebankenes driftskostnader utgjorde 5,1 mrd. kroner, tilsvarende 2,27 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. I første halvår 1998 var tilsvarende tall 4,4 mrd. kroner og 2,19 prosent. Kostnadsbildet var påvirket av høy lønnsvekst og betydelige investeringer i teknologi i flere sparebanker. Bildet var også farget av samordningskostnader mellom Sparebanken NOR og Gjensidige Bank. Kostnadseffektiviteten beregnet ved kostnader i prosent av inntekter viste imidlertid en viss forbedring sammenliknet med samme periode i fjor.

Lave tap
Tapssituasjonen i sparebankene er fortsatt gunstig. Ved utgangen av første halvår hadde sparebankene netto bokførte tap på til sammen 410 mill. kroner. Dette tilsvarte 0,18 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital og 0,20 prosent av brutto utlån. Dette var også samme tapsbilde som ved utgangen av årets første kvartal. Ved utgangen av første halvår i fjor utgjorde tapene 40 mill. kroner, tilsvarende 0,02 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Det var ikke noen stor økning i misligholdstallene i sparebankene.

Nettogevinsten på verdipapirer som holdes på lang sikt var på til sammen 450 millioner. Dette skyldes i hovedsak dannelsen av GjensidigeNor-konsernet.

Etter tap og nedskrivninger utgjorde sparebankenes resultat 3,5 mrd. kroner. Dette tilsvarte 1,55 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Ved utgangen av første halvår 1998 var tilsvarende tall 2,8 mrd. kroner og 1,43 prosent. Årets halvårstall er noe av det beste sparebankene har levert noen gang.

Solid markedsposisjon
Sparebankene opplever for tiden en sterk posisjon i markedet. Dette gir seg utslag i at veksten holder seg oppe både på utlåns- og innskuddssiden. Konserntallene viste en vekst i brutto utlån på 15 prosent og i innskudd fra kunder på vel 12 prosent. Sparebanken NOR´s overtagelse av Gjensidige Bank påvirket denne veksten, men bildet med fortsatt relativt sterk vekst ble også bekreftet av morbanktallene. Korrigert for effekten av Gjensidige Bank, viste tallene en utlånsvekst i sparebankene på 9,4 prosent og en innskuddsvekst på 9 prosent. Den høye innskuddsveksten har en viss sammenheng med at tidspunktet for tilbakebetaling av for mye innbetalt skatt kom tidligere.

Morbanktallene er like gode
Presentasjonen er basert på sparebankenes resultater på konsernbasis. Av tabellene fremgår både konsern- og morbanktallene. Disse viser at bildet for morbankene isolert sett er vel så godt som bildet for sparebankene på konsernbasis.

Sparebankenes kapitaldekning pr. 30 juni 1999
Sparebankene hadde en kapitaldekning på 12,05 prosent på konsolidert basis ved utgangen av andre kvartal i år. På samme tidspunkt i 1998 var kapitaldekningen 12,98 prosent.

Sparebankenes kjernekapital utgjorde 35,2 mrd. kroner. Dette er en økning på 5,1 mrd. kroner siden andre kvartal 1998 og en økning på 0,3 mrd. kroner siden årsskiftet. Økningen skyldes i hovedsak utvidelse av grunnfondsbeviskapital i SpareBank 1 Eiker Drammen og SpareBank 1 Nord-Norge, den nye regnskapsloven og fusjonen mellom Sparebanken NOR og Gjensidige Bank

Det risikoveiede beregningsgrunnlaget på konsolidert basis var 348,9 mrd. kroner etter andre kvartal 1999. Dette er 41 mrd. kroner høyere enn ved årsskiftet og en økning på 22,3 prosent i forhold til samme tidspunkt i fjor. Økningen skyldes veksten i utlånene til næringsliv og privatpersoner, samt nye regler for risikoveiing av utlån til boligformål og fusjonen mellom Sparebanken NOR og Gjensidige Bank.

Sparebankenes kapitaldekning på morbankbasis utgjorde 12,74 prosent. Dette er en nedgang på 0,65 prosentenheter sammenlignet med utgangen av andre kvartal 1998.

På morbankbasis utgjorde sparebankenes kjernekapitaldekning 10,68 prosent, noe som innebærer en reduksjon på 0,19 prosentenheter siden andre kvartal 1998.

Dersom du ønsker ytterligere informasjon, vennligst kontakt avdelingsdirektør Jan Digranes, telefonnummer 22 98 66 41.