Husholdningenes totale finansielle fordringer økte med 91,8 mrd kroner til 1 291,6 mrd kroner fra utgangen av 1999 til utgangen av 2000. Husholdningenes samlede gjeld økte med 75,6 mrd kroner de fire siste kvartalene til 881,9 mrd. Låneopptak i bank utgjorde 66,7 mrd kroner. Sparebankene hadde en markedsandel på 56,6 prosent av banklån ved utgangen av 2000, mot 55,3 prosent et år tidligere. Husholdningenes netto finansielle fordringer var 409,7 mrd kroner. Dette er en økning på 16,2 mrd kroner siden utgangen av 1999, men en reduksjon på 27,2 mrd. kroner fra 3. kvartal 2000. Ved utgangen av 2000 utgjorde husholdningenes plasseringer i bankinnskudd 35,1 prosent av "ordinære" fordringer. Sparebankene hadde ved utgangen av tredje kvartal 2000 55,4 prosent av husholdningenes bankinnskudd, som er en liten økning fra i fjor.

Fordringer
Statistikk fra Norges Bank over husholdningenes finansregnskap viser at husholdningenes totale finansielle fordringer utgjorde 1 291,6 mrd kroner ved utgangen av 2000. Dette er en økning på 91,8 mrd kroner siden utgangen av 1999, og tilsvarer en vekst på 7,6 prosent. Husholdningene investerte hele 87,8 mrd kroner i fordringsposter i 2000. Omvurderinger (kursgevinster) økte verdien av husholdningenes finansielle fordringer med 4 mrd kroner i samme periode. Som i 1999 investerte husholdningene også i 2000 mest i bankinnskudd med 33,8 mrd kroner. Investeringene i forsikringskrav utgjorde 20,1 mrd kroner, aksjer og verdipapirfondsandeler 22,5 mrd kroner og sertifikater og obligasjoner 7,8 mrd kroner.

Det var totalt sett en marginal reduksjon i verdien av husholdningenes finansielle fordringer i fjerde kvartal. Dette til tross for at det ble investert 25,2 mrd kroner i fordringsposter i fjerde kvartal. Nedgangen skyldes store negative omvurderinger (kurstap) på forsikringskrav, aksjer og verdipapirfond.

Gjeld
Husholdningenes samlede gjeld utgjorde 881,9 mrd kroner ved utgangen av 2000, etter en økning på 75,6 mrd kroner de fire siste kvartalene. Dette tilsvarer en økning på 9,4 prosent. Husholdningenes gjeld til bankene økte med 12,8 prosent i samme periode. Husholdningenes låneopptak i bankene utgjorde 66,7 mrd kroner i 2000, mot 49,9 mrd kroner i 1999. 67,2 prosent av husholdningenes gjeld var lån i bank ved utgangen av 2000.

Netto finansielle fordringer
Husholdningenes netto finansielle fordringer utgjorde 409,7 mrd kroner ved utgangen av 2000. Dette er en økning på 16,2 mrd kroner sammenlignet med utgangen av 1999, men en reduksjon på 27,2 mrd sammenlignet med tredje kvartal 2000. Dette skyldes fortsatt høy vekst i utlånene og negative omvurderinger i fjerde kvartal. I 2000 utgjorde husholdningenes netto finansinvesteringer (korrigert for omvurderinger) 12,3 mrd kroner, mot 20,9 mrd kroner i 1999. Økt lånevekst er hovedårsaken til nedgangen.

Husholdningenes netto fordringsrate - netto fordringer i prosent av disponibel inntekt - var 64,3 prosent ved utgangen av 2000. Dette er uendret sammenlignet med et år tidligere.

Gjeld og innskudd i bank
Ved utgangen av 2000 utgjorde husholdningenes plasseringer i bankinnskudd 35,1 prosent av "ordinære" fordringer - som består av bankinnskudd, forsikringskrav, verdipapirer og fonds. Dette er en økning på 0,3 prosentenheter siden utgangen av 1999.

Veksten i bankinnskudd holder seg fortsatt relativt høy. Siden 1998 har årsveksten holdt seg stabilt på +/- 8 prosent, og utgjorde ved utgangen av 2000 9,3 prosent. Sparebankene hadde 55,4 prosent av bankinnskuddene ved utgangen av 2000 - 0,5 prosentpoeng høyere enn for et år siden. Når det gjelder husholdningenes totale gjeld til bankene, hadde utlån fra sparebankene en markedsandel på 56,6 prosent ved utgangen av 2000, mot 55,3 prosent et år tidligere. Tallene er påvirket av at enkelte sparebanker overtok porteføljer fra Vår Bank i 2000. Overtakelsene fant i hovedsak sted i fjerde kvartal.

Verdipapirer og fonds
Husholdningenes plasseringer i verdipapirer og fonds utgjorde 25,8 prosent av "ordinære" fordringer. Dette er en økning på 1,4 prosentenheter siden utgangen av 1999.

Dersom du ønsker ytterligere informasjon, vennligst kontakt avdelingsdirektør Jan Digranes, tlf. 22 98 66 41, eller sjefkonsulent Per Gunnar Bull Karlsen, tlf. 22 98 65 38