Husholdningenes finansielle fordringer etter 3. kvartal 2000
Fordringer
Statistikk fra Norges Bank over husholdningenes finansregnskap viser at husholdningenes totale finansielle fordringer utgjorde 1 296,3 mrd kroner ved utgangen av tredje kvartal 2000. Dette er en økning på 158,3 mrd kroner siden utgangen av tredje kvartal 1999, og tilsvarer en økning på 13,9 prosent. Korrigert for verdiendringer investerte husholdningene i fordringsposter for 86,7 mrd kroner i de fire siste kvartalene. Av dette utgjorde bankinnskudd 33,2 mrd kroner, forsikringskrav 22 mrd kroner, aksjer og verdipapirfondsandeler 21,7 mrd kroner, sertifikater og obligasjoner 5,2 mrd kroner og grunnfondsbevis 0,3 mrd kroner.
Gjeld
Husholdningenes samlede gjeld utgjorde 855,4 mrd kroner ved utgangen av tredje kvartal 2000, etter en økning på 75,4 mrd kroner siden samme tid i fjor. Dette tilsvarer en økning på hele 9,7 prosent - en må helt tilbake til 80-tallet for å finne høyere vekst. Husholdningenes låneopptak i bankene har økt med 68,2 mrd kroner siden tredje kvartal 1999, tilsvarende en økning på 12,6 prosent. En stadig større andel av husholdningenes gjeld er i form av lån i bank. Ved utgangen av tredje kvartal 2000 utgjorde disse lånene 67,5 prosent av husholdningenes totale gjeld. Et år tidligere var denne andelen 65,4 prosent - i 1990 var andelen 47,1 prosent.
Netto finansielle fordringer
Husholdningenes netto finansielle fordringer fortsetter å øke og utgjorde rekordhøye 440,9 mrd kroner ved utgangen av tredje kvartal 2000. Husholdningene forsetter med andre ord og styrke sin finansielle stilling på tross av høy lånevekst. Det siste året økte disse fordringene med hele 82,9 mrd kroner. Omvurderingene (kursgevinstene) i perioden bidrar betydelig, spesielt omvurderinger av forsikringskravene som følge av nye regnskapsregler. Husholdningenes netto finansinvesteringer (korrigert for omvurderinger) utgjorde 10,3 mrd kroner.
Husholdningenes netto fordringsrate - netto fordringer i prosent av disponibel inntekt - har økt med 10,7 prosentenheter fra 59,2 prosent til 69,9 prosent siden utgangen av tredje kvartal 1999.
Bankinnskudd og utlån
Etter tredje kvartal 2000 utgjorde husholdningenes plasseringer i bankinnskudd 34,5 prosent av deres "ordinære" fordringer - som består av bankinnskudd, forsikringskrav, verdipapirer og fonds. Dette er en reduksjon på 2 prosentenheter siden utgangen av tredje kvartal 1999.
Selv om bankinnskuddenes andel av ordinære fordringer er redusert gradvis, har veksten i disse innskuddene hold seg relativt stabilt på +/- 8 prosent siden 1998. Ved utgangen av tredje kvartal 2000 utgjorde årsveksten i bankinnskuddene 9,1 prosent. Helt siden utgangen av 1998 har husholdningene på årlig basis valgt å investere et større beløp i bankinnskudd enn i aksjer og verdipapirfondsandeler.
Sparebankene hadde 54,5 prosent av bankinnskuddene ved utgangen av tredje kvartal 2000 - 0,2 prosentpoeng høyere enn for et år siden. Når det gjelder husholdningenes totale gjeld i bankene, har utlån fra sparebankene en markedsandel på 55,4 prosent ved utgangen av tredje kvartal 2000, mot 54,8 prosent et år tidligere. Tallene påvirkes i noen grad av at enkelte sparebanker overtok porteføljer fra Vår Bank i 2000. Ved utgangen av tredje kvartal var overføringene så langt beskjedne.
Verdipapirer og fonds
Husholdningenes plasseringer i verdipapirer og fonds utgjorde 26,4 prosent av "ordinære" fordringer. Dette er en økning på 3,3 prosentenheter siden utgangen av tredje kvartal 1999.
Kursgevinster de fire siste kvartalene bidrar betydelig til denne økningen.
Dersom du ønsker ytterligere informasjon, vennligst kontakt avdelingsdirektør Jan Digranes, tlf. 22 98 66 41, eller sjefkonsulent Per Gunnar Bull Karlsen, tlf. 22 98 65 38.
Utskriftsvennlig versjon
Tips andre om denne siden