Husholdningenes nettoformue ble redusert med drøyt 9 mrd kroner i løpet av 1998. Husholdningens innskudd i sparebankene økte med 8,3 prosent mot 2,9 prosent i 1997. Sparebankenes utlån til husholdningene økte med 8,8 prosent mot 11,8 prosent i 1997. Husholdningenes netto fordringsrate er redusert med 5,2 prosentenheter i løpet av året, hvorav fordrings- og gjeldsratene sank med henholdsvis 5,8 og 0,6 prosentenheter. Reduksjon i netto finansinvesteringer Husholdningenes plasseringer i bankinnskudd har økt med 22 mrd kroner i løpet av året. 16,8 prosent av husholdningenes finansielle fordringer er innskudd i sparebanker

Statistikk fra Norges Bank over husholdningenes finansregnskap viser en økning i husholdningenes finansielle fordringer på 10,7 mrd kroner i fjerde kvartal, slik at husholdningenes totale fordringer var på 1 031 mrd kroner ved utgangen av 1998. Innskudd i sparebanker økte totalt med 13,3 mrd i 1998.

Renteøkningen i tredje kvartal ga betydelige reduksjoner i markedsverdiene på verdipapirer og fondsandeler. Dette medførte en reduksjon av husholdningenes finansielle fordringer på drøyt 15 mrd kroner i siste halvdel av 1998. Totalt økte husholdningens fordringer i 1998 med 3,9 prosent, innskudd i sparebankene økte med 8,3 prosent. Tallene for 1997 var henholdsvis 11,8 prosent og 2,9 prosent.

Husholdningenes samlede gjeld utgjorde 746 mrd kroner ved utgangen av 1998, etter en økning på 16 mrd i fjerde kvartal. Året sett under ett har husholdningenes gjeld økt med 47,4 mrd kroner eller 6,8 prosent. Husholdningens låneopptak fra sparebanker økte med 5,9 mrd i fjerde kvartal. For hele 1998 økte lånene i sparebankene med 20,1 milliarder, eller 8,8 prosent Tilsvarende tall for 1997 var 24,1 mrd og 11,8 prosent.

Mens husholdningenes nettoformue har vokst jevnt og trutt siden 1988, markerte utviklingen i 1998 et vendepunkt ved at nettofordringene sank med 9,1 mrd kroner. Dette innebærer at husholdningenes nettoformue ved utgangen av 1998 var på til sammen 285 mrd kroner. Husholdningenes nettofordringsrate - nettofordringer i prosent av disponibel inntekt - ble redusert fra 53,8 prosent til 48,6 prosent i løpet av 1998.

Husholdningenes nettofinansinvesteringer - det vil si endringen i nettoformuen korrigert for endringer i markedsverdier (omvurderingen) - utgjorde i 1998 14,1 milliarder. Selv om altså husholdningenes netto "nye sparing" utgjorde et så stort beløp, sank verdien av nettoformuen med 9,1 mrd kroner, fordi markedsverdien på formuen etter renteøkningen ble redusert med 23,2 mrd.

Bankene styrket sin posisjon i 1998
Sparebankenes andel av husholdningenes plasseringer økte fra 16,1 prosent til 16,8 prosent i løpet av 1998. Totalt utgjorde bankinnskudd 37,2 prosent av fordringene ved utgangen av året. Bankenes markedsandel har økt med drøyt en prosent, som tilsvarer 22 mrd kroner.

Fra tredje til fjerde kvartal er imidlertid andelen av husholdningenes plassering i bankinnskudd redusert med 0,8 prosentenheter. I nominelle størrelser kan denne reduksjonen tilskrives sparebankene med 0,9 mrd og forretningsbankene med 3,9 mrd kroner. Utviklingen i bankinnskudd må også ses i sammenheng med den utviklingen man har hatt i rentenivået i løpet av året. Bankenes innskuddsrenter økte med 3,5 prosent de tre siste kvartalene av 1998. Renteøkningen har gitt kurstap på andre spareformer

Mens husholdningenes andel i bankinnskudd og forsikringskrav har økt i løpet av 1998, har husholdningenes plasseringer i verdipapirer og fonds blitt redusert med 1,8 prosent i løpet av 1998. I fjerde kvartal økte imidlertid husholdningenes plasseringer i verdipapirer og fonds med 0,6 prosent. Denne utviklingen må ses i sammenheng med den positive børsutviklingen man hadde i fjerde kvartal, samt at man normalt ser en økning i denne spareformen i fjerde kvartal.

Dersom du ønsker ytterligere informasjon, vennligst kontakt avdelingsdirektør Jan Digranes.