Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdte overskudd. Sparebankloven ble imidlertid i 1987 endret slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede grunnfondsbevis – fra 1. juli 2009 benevnt som egenkapitalbevis. Den egenkapital som sparebankene på denne måte henter inn, teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om kapitaldekning. 35 sparebanker har utstedt egenkapitalbevis, hvorav 19 er børsnoterte.

Det er også mulig å omdanne seg til aksjesparebank. Forutsetningen for at den omdannede banken skal kunne kalle seg sparebank, er at den del av sparebankens oppsparte fond som omdannes til en stiftelse, eier minst 10 prosent av aksjene i aksjesparebanken. De to største sparebankene, DNB og Sparebank 1 SR-bank, samt Sparebanken Bien, er omdannet.

Eierrett til selskapsformen

Egenkapitalbeviseiernes egenkapital består av egenkapitalbevisene og utjevningsfondet (eierandelskapitalen) foruten overkursfondet og består i all hovedsak av innbetalt kapital. Den ”eierløse kapital” består av grunnfondet og gavefondet (grunnfondskapitalen) foruten kompensasjonsfondet og består i all hovedsak av opptjente reserver.

Egenkapitalbeviseierne har ved en eventuell avvikling av sparebanken krav på å få utbetalt egenkapitalbeviskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet (nærmere om dette nedenfor) såfremt alle kreditorer i sparebanken har fått fullt oppgjør.

Emisjon av egenkapitalbevis

Beslutning om å forhøye eierandelskapitalen treffes av sparebankens forstanderskap med 2/3 flertall, som for vedtektsendringer ellers. I tillegg kreves det 2/3 flertall blant representanter valgt av egenkapitalbeviseierne dersom dette er tatt inn i vedtektene.

Ved nytegning fordeles hele overkursen fratrukket emisjonskostnader forholdsmessig mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet.

Hvis emisjonen er utstedt til verdi høyere enn bokført verdi, fordeles overkursen utover bokført verdi på overkursfondet og kompensasjonsfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen etter emisjonen. Differensen mellom påløpt og bokført verdi tilfaller overkursfondet.

Utjevningsfond

Utjevningsfondet skal bidra til å stabilisere egenkapitalbeviseiernes kontantutbytte. Både dette fondet og overkursfondet kan brukes til fondsemisjon.

Det er en ramme for hvor stor del av tilbakeholdt overskudd forstanderskapet kan avsette til utjevningsfondet. Det kan bare avsettes en andel av årsoverskuddet som tilsvarer eierandelskapitalen pluss overkursfondets andel av den samlede egenkapital i sparebanken. Rammen for avsetning til utjevningsfondet reduseres med det beløp som sparebanken gir som kontantutbytte på egenkapitalbevisene.

Utjevningsfondet teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste kapitaldekning. Det kan bare foretas kontant utbetaling fra utjevningsfondet til egenkapitalbeviseierne dersom dette er forsvarlig ut fra sparebankens egenkapitaldekning.

Prioritetsrekkefølge

Utjevningsfondet, grunnfondet og gavefondet vil bli nedskrevet forholdsmessig først i tilfelle av avvikling av en sparebank eller ved underskudd i sparebanken. Deretter nedskrives overkursfondet og kompensasjonsfondet. Alle fond i sparebanken – også de som egenkapitalbeviseierne ikke har eierrett til – må med andre ord være tapt i sin helhet før egenkapitalbevisene kan angripes.

Utbytte – utbyttepolitikk

Utbytte på egenkapitalbevis kan utdeles av sparebankens årsoverskudd og må være forenlig med forsiktig og god forretningsskikk. Sparebanker kan derfor ikke garantere et fast fremtidig utbytte på egenkapitalbevisene. Størrelsen på utbytte vil avhenge av sparebankens driftsresultater og utbyttepolitikk.

Utbytte og avsetning til utjevningsfondet som andel av årets overskudd skal utgjøre summen av den andel eierandelskapitalen inklusive overkursfondet utgjør av sparebankens egenkapital. Det er derved et krav at eierandelskapitalen inklusive overkursfondet og grunnfondskapitalen inklusive kompensasjonsfondet skal bli forholdsmessig likt behandlet ved fordeling av overskuddet.

Bankene har forskjellig praksis når det gjelder hvor stor andel av overskuddet som utdeles i gaver og kontantutbytte. Det er innført en begrensning i loven som innebærer konsesjonsplikt for å utdele mer enn 60 prosent av overskuddet i gaver eller kontantutbytte.

Egenkapitalbeviseiernes innflytelse

En egenskap ved egenkapitalbevis er at egenkapitalbeviseiernes innflytelse i forstanderskapet er begrenset. Minimum 20 prosent og maksimalt 40 prosent av forstanderne velges av egenkapitalbeviseierne. Imidlertid kan forstanderskapet gjennom vedtektene gi egenkapitalbeviseierne økt innflytelse, ved at det kreves 2/3 flertall blant de representanter som er valgt av egenkapitalbeviseierne for visse vedtak som særlig berører eierne. Dette gjelder blant annet nedsettelse og forhøyelse av eierandelskapital og vedtak om sammenslåing eller omdanning til aksjebank.

Fusjon

Det kreves 2/3 flertall blant forstanderskapets medlemmer for å beslutte en fusjon.

For egenkapitalbevis som en sparebank har utstedt før 1. juli 2009 kan eiere av 2/3 av egenkapitalbevisene beslutte innløsning av egenkapitalbevisene ved fusjon. I så fall ville innløsningskursen fastsettes til markedsverdi etter skjønn. Disse bankene kan alternativt ha endret vedtektene slik at det er tilstrekkelig med 2/3 flertall av de representanter for egenkapitalbeviseierne som er valgt til forstanderskapet for å beslutte fusjon, foruten 2/3 av forstanderskapets medlemmer..

For egenkapitalbevis utstedt etter 1. juli 2009 kan forstanderskapet med 2/3 flertall beslutte en fusjon. Disse bankene kan i tillegg ha besluttet endring av vedtektene som innebærer krav om 2/3 flertall blant representanter valgt blant egenkapitalbeviseierne.

Eierbegrensninger

Det gjelder samme bestemmelser om eierkontroll for egenkapitalbevis som for aksjene i en forretningsbank. Jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2b-17.

Beskatning

Regelverket for skattlegging av egenkapitalbevis er i hovedtrekk som for aksjer. Det innebærer at det utbyttet norske investorer mottar på egenkapitalbevisene beskattes med 28,75 prosent fratrukket et skjermingsfradrag.

Skattereglene er også like når det gjelder salg. Gevinst som oppnås ved salg av egenkapitalbevis, er skattepliktig inntekt. Tap er fradragsberettiget.

Egenkapitalbevisene formuesbeskattes som aksjer og den ligningsmessige verdien av egenkapitalbevisene utgjør 100 prosent av markedsverdien.